Grådighetens ansikt
SV har denne sommeren fortsatt sin kamp for å svekke arbeidsplassene i privateide bedrifter.
Midt i en krisetid er ideologisk renhet viktigere for SV enn arbeidsplasser. Og midt i en tid der vi ser hvor skadelig kortsiktig kapital kan være, gir finansministeren det langsiktige, ansvarlige eierskapet en giftpille.
Den rødgrønne regjeringen har økt skattene for næringslivet gjennom hele perioden, særlig formueskatten. Siste stikk var i statsbudsjettet i fjor høst: Det ga bedriftseiere over hele landet en kraftig økning i både arveavgift og formueskatt. I sommervarmen forsøker SV å spille på misunnelse. Det gis et inntrykk av at formuesskatten bare rammer » de rike».
De underslår at disse skattene går sterkt ut over bedriftenes egenkapital. Egenkapitalen gir en bedrift styrke til å stå i mot dårlige tider. Og dårlige tider, det er det nå. Da ser mange bedrifter enda tydeligere hvor skadelig den rødgrønne skattepolitikken har vært.
Den særnorske formueskatten gjør at flere kvier seg for å være langsiktige. Det er ikke for kvartalskapitalister med papirporteføljer formueskatten smerter mest. Det er for dem som bygger langsiktige bedrifter, der pengene brukes til å bygge for fremtiden.
Hvem vil satse langsiktig på noe som kanskje ikke gir avkastning fem eller ti år frem i tid, når formueskatten må betales hvert bidige år uavhengig av løpende inntekter? De kravene formueskatten setter til utbytte, fremmer en kortsiktig kapitalisme som er skadelig for arbeidsplassene over hele landet.
Derfor er formueskatten skadelig i gode tider, fordi den gjør bedriftene dårlig rustet til de dårlige. Men nå, i dårlige tider, er den absurd. Bedriftene sliter med å holde seg flytende, folk mister jobben. 35 bedrifter går over ende hver uke. Ta ikke fra dem egenkapitalen! «Skattelette til de rikeste,» roper de rødgrønne når Høyre kommer med slike forslag. Men «de rikeste» går nå konkurs, bedrifter går konkurs, og folk mister jobben.
Vestfold er bygget opp av mennesker med evne og vilje til å satse langsiktig, til å satse på bedriftene og i bedriftene. Den typiske små og mellomstore bedriften lang hele kysten har eiere som tar ut moderate utbytter, vanlige lønninger og som bidrar til utvikling rundt seg i sitt lokalområde. De bidrar til nye bedrifter , til sterk frivillighet og dugnad med lokalsamfunnet for viktige prosjekter. Takken de får fra den rødgrønne regjeringen, er økt formueskatt – en straff for at de har valgt å være langsiktige. De blir nå tvunget til å ta ut utbytte fra bedriften til å betale formueskatt, penger bedriften trenger selv. For å strø salt i såret, må de betale utbytteskatt på dette utbyttet, et utbytte de ikke ønsker å ta ut i utgangspunktet.
Den rødgrønne regjeringen har hatt flere oljepenger å bruke enn noen tidligere regjering. Det aller verste med skatteskjerpelsene i fjor høst er at de er helt unødvendige. Det går ideologisk prestisje å ta fra de rike. Ja, vi er skyldige i anklagen om at vi er for skattelette: Staten skal la folk beholde mest mulig av sine egne penger, den skal ikke ta penger fra dem for å prøve å straffe «de rike». Å kreve inn skatter staten ikke trenger, det er toppen av statlig grådighet. Å gjøre det på en måte som i særlig grad rammer nettopp de ansvarlige kapitaleierne, og som oppfordrer til mer uansvarlig og grådig kortsiktig kapitalisme – da gir Kristin Halvorsen grådigheten et ansikt.
