Et budsjett for fremtiden

Bilde er fra et av mine besøk til  hjørnesteinsbedriften Kværner Stord.  (Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre)

Norsk økonomi skyter fart, men omstillingsbehovet er fortsatt stort. De gode tidene må brukes riktig.

Økonomisk vekst er grunnlaget for velferden. Et bærekraftig velferdssamfunn sikres best ved at veksten i økonomien over tid er større enn veksten i offentlige utgifter. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftssystemet oppmuntrer til å jobbe og investere. Forskning og utvikling må gjøre at vi griper mulighetene i teknologiutviklingen.

Best på forskning
Statsbudsjettet tar tak i både kortsiktige og langsiktige utfordringer. Noe av det viktigste er omstillingen av norsk økonomi. Derfor er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som også ble lagt frem mandag, helt vesentlig.

Langtidsplanen angir tre områder vi skal trappe opp forskningen spesielt på de neste fire årene: Teknologiløft, forskning og utviklingsarbeid (FoU) for fornyelse og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning.

Få satsinger er viktigere – og samtidig mer langsiktige – for økonomisk vekst, enn disse. En av mine ambisjoner da jeg ble statsminister, var at norsk forskning kunne hevde seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene i verden.

Et synlig bevis på at norske forskningsmiljøer lykkes, er at vi har nådd målet om å hente hjem minst to prosent av de konkurranseutsatte midlene fra EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020.

Digitalisering av offentlig sektor
Offentlig sektor må ta i bruk teknologi for å gi bedre digitale tjenester og bli mer effektiv. Budsjettet inneholder derfor tidenes største satsing på digitalisering. Det betyr blant store moderniseringer av IT-løsningene i NAV, og et stort IT-løft i helsetjenesten i Midt-Norge, der det skal utvikles et felles system for pasientjournaler på tvers av kommunene, fastlegene og sykehusene.

Det vil gi økt kvalitet for pasientene, en mer sømløs samhandling i helsetjenesten, og bedre pasientsikkerhet.

Styrket gjennom oljeprisfallet
Før regjeringen tiltrådte i 2013 var Høyre enige med FrP, KrF og Venstre om at omstilling var en sentral oppgave. Da oljeprisen falt, opplevde økonomien et tilbakeslag. Regjeringen investerte for å holde ledige hender i arbeid og for å få vekst i økonomien igjen. Det var viktig for oss at de kortsiktige tiltakene for å motvirke ledigheten skulle støtte oppunder den langsiktige omstillingen.

Vi kom oss ikke bare gjennom oljeprisfallet, vi kom styrket ut av det.

Fremtiden er grønn
At petroleumssektoren nå opplever gode tider er bra. Men det endrer ikke det grunnleggende faktum at aktiviteten over tid vil avta. Både begrensede reserver til utvinning og utviklingen innen fornybar energi gjør at vi trenger flere bein å stå på. Fremtidens næringsliv må være grønt, smart og nyskapende.

Vi må øke veksten
Nettopp når det går bra i økonomien er det viktig at vi fortsetter å investere for fremtiden. Om vi endrer kurs kan den positive utviklingen stoppe opp, og i verste fall reverseres. I neste års budsjett har vi derfor mange forslag til bedre rammebetingelser for å øke vekstevnen i økonomien ytterligere og for å oppmuntre til at flere kan være med og skape verdier. Selskapsskatten reduseres. Pensjonssparingen for selvstendig næringsdrivende forbedres. Formuesskatten på arbeidende kapital reduseres ytterligere.

Forskningssatsingen, skattelettene, teknologisatsingen – og mye mer, blant annet en sterk satsing på forsvar og samferdsel, gjøres med en pengebruken som ikke bidrar til økt rente eller sterkere krone, og dermed svekket konkurransekraft. Utgiftsveksten er lavere enn den økonomiske veksten.
Utsiktene for norsk økonomi fremover er gode. Men det er også mørke skyer i horisonten.

Handelskrig 
De internasjonale forholdene er ustabile og vi ser tilløp til handelskrig. Akkurat nå er utviklingen internasjonalt en større trussel mot norsk økonomi, enn hjemlige forhold.

Men av hensyn til konkurranseutsatt sektor må vi ikke drive opp kronekursen og dermed gjøre flere bedrifter ulønnsomme. Derfor må det holdes igjen på offentlige utgifter. Når vi nærmer oss en situasjon med press i arbeidsmarkedet og kamp om arbeidskraften, bør ikke det offentlige utkonkurrere de private bedriftene.

Alternative budsjetter
De neste ukene skal SV, AP og SP lage alternative budsjetter. Basert på tidligere års alternative budsjetter vet vi noe om hvordan det vil se ut. Kjøpe- og investeringskraften til privatpersoner og næringslivet vil reduseres gjennom økte skatter og avgifter. Pengene brukes på økte offentlige utgifter. Det svekker grunnlaget for den langsiktige økonomiske veksten.

Det endelige budsjettet for 2019 avhenger av forhandlingene i Stortinget. Regjeringen har lagt frem et forslag som bør være et godt utgangspunkt for forhandlinger med KrF.

Amerikanske tilstander med SV

SV har utgitt en ”rapport” som tar overdrivelser, forenklinger, vrang-fremstillinger og vrangforestillinger til et nytt nivå i norsk politisk debatt.

Jo visst, i politikken hender det man forenkler og overdriver. Jeg har gjort det selv. Jens Stoltenberg har gjort det, Siv Jensen har gjort det. Det hender man smører litt på i karakteristikken av politiske motstandere og av motstanderens politikk.

Denne ”rapporten” tar likevel kaka. Det er en rapport av typen som ikke egentlig fortjener noe tilsvar, men som er nødt til å få det likevel. La meg gå igjennom noen av påstandene som fremsettes i rapporten, og som er symptomatiske for etterretteligheten i rapporten.

Helse først. SVs påstand: ”Det blir mer privatisering og økt stykkpris i sykehusene om FrP og Høyre overtar i regjering.”

Fakta: Verken Høyre eller FrP foreslår å privatisere helsevesenet. Overhodet ikke. Begge partier har programfestet at det er et offentlig ansvar for å sørge for nødvendige helsetjenester til alle. Det Høyre ønsker, er at det offentlige skal bli flinkere til å samarbeide med private helseinstitusjoner som har ledig kapasitet og som kan tilby bedre og billigere helsetjenester. Men at helse skal være et offentlig ansvar, har Høyre ment siden lenge før SV ble stiftet, og vi mener det fortsatt.

Videre påstår SV: ”Det vi veit fra for eksempel USA, med verdens mest privatiserte forsikrings- og helsesektor, er at de også har blant verdens mest kostbare helsesektorer. Det er derfor interessant å legge merke til at Høyre nå ikke noe sted i sitt arbeidsprogram påstår at de private er mer effektive enn de offentlige, de er kun et middel til å få køene ned.”

Her farer SV med regelrett fusk. SV vet like godt som meg at det er en fundamental forskjell på Høyres helsepolitikk og USA: Høyre ønsker nemlig et offentlig helsevesen, der staten betaler – og staten bestemmer dermed også tilbudet av offentlig betalte helsetjenester. I USA er det ikke slik, og det er hovedgrunnen til at USA har et kostbart system. Men SV vet at SVs velgere ikke liker USA – og ønsker å klistre Høyre til alt som er amerikansk. Da blir det mindre viktig om det er sant eller ikke. Forbered dere på å høre ”amerikanske tilstander” og ”Høyre” i samme setning fra SV flere ganger i løpet av høsten – og regn med at sammenligningen både er karikert og misvisende hver eneste gang.

Akkurat det samme finner vi på andre politikkområder: ”Rapporten” kan avsløre at Høyre vil fjerne NRK-lisensen, og påstår at ”Resultatet av dette kan bli avvikling av NRK som allmennkringkaster, eller en reklamefinansiert og mye mer kommersiell aktør enn det vi kjenner NRK som i dag.”

Dette er blankt tøv, og det vet selvfølgelig SV. Høyre vil fjerne lisensen, det er riktig – fordi vi vil flytte NRK over på statsbudsjettet. Skal det også være privatisering og kommersialisering, å ville ha noe på statsbudsjettet? Av og til lar jeg meg ærlig talt overrakse av SVs øvelser i absurd logikk.

Feilene fortsetter i fremstillingen av asyl- og flyktningpolitikken. SV skriver: ”Begge partier vil både redusere antall flyktninger til Norge og skjerpe reglene for familiegjenforening.”

Det er mulig SV fortsatt ikke vet forskjellen på asylsøkere og flyktninger. Sannheten er i alle fall at Høyre foreslår å øke antallet kvoteflyktninger med 500 mer enn de rødgrønne. En økning på 500 er ikke en reduksjon, uansett hvordan man vrir og vender på det for egne formål.

Derimot vil Høyre ha en strengere asylpolitikk. Det betyr at vi vil iverksette tiltak som gjør det mindre attraktivt for dem som ikke er reelle flyktninger og som har åpenbart grunnløse asylsøknader, å komme til Norge. Det er ikke spesielt humant å la mennesker gå to og tre år på asylmottak, når de forutsigbart får avslag på søknaden. 60 prosent får i dag avslag på søknadene sine, en sterk økning fra da jeg var kommunalminister. Vi vil ha en bedre kontroll med asylpolitikken nettopp for å kunne ta imot flere reelle flyktninger på en god måte.

Ellers er det riktig at Høyre vil øke kravet til underhold ved familiegjenforening for å sikre at den som henter familie til Norge er i stand til å forsørge den. Men det er et paradoks at SV anklager oss for dette bare et par uker etter at Regjeringen selv har sendt ut et forslag som skjerper reglene for familiegjenforening – et forslag Høyre har varslet at vi ikke vil støtte, fordi det innebærer en seigpining av familier som uansett vil få opphold.

Jeg kunne fortsatt, men man går lei. Punkt for punkt fremstiller SV både vår politikk og virkningene av den så feilaktig at man nesten ikke vet hvor man skal begynne å tilbakevise alt sammen. Dette er ikke et par tilfeldige feilfremstillinger, men en systematisk og bevisst manipulasjon. Hvis SVs valgkamp ligner på denne rapporten, tar partiet politisk skittkasting til et nytt nivå i Norge – til det vi må kunne kalle amerikanske tilstander…