Skipsforliset en tragedie for miljøet

Nok ett skipsforlis med stort utslipp av tungolje  viser at det er skipstrafikken som gir den største oljeutslippsfaren. I januar  for 2 år siden var jeg  å besøkte Fedje, uken etter m/s Server forliste.Det ga ett sterkt inntrykk å stå midt oppi den tunge og seige oljen som klistrer seg til alt. Bildene nå av oljetilsølte viker og oljedynket sjøfugl er ett grufullt syn og en påminnelse om behovet for god beredskap og  godt utstyr langs hele norske kysten.

 

Akkurat nå er det viktigste å  håndtere situasjonensom . Både frivillige og  de mange som er mobilisert for å begrense skadene bør få arbeidsro til  å konsentrere seg om det. Det er en selvfølge at vi nå ikke begrenser den økonomiske støtten til opprydding.

 

Evalueringen  og diskusjonen om  hva man kan gjøre bedre bør komme når situasjonen  er under kontroll. Min erfaring er at vi alltid har noe å lære av  ulykker som skjer, både om gjennomføring av tiltakene  etter forlis er ett faktum , og ikke minst om  det kunne vært gjort mer  for å forebygge bedre . Eksempelvis gjennom trafikkovervåking,  kontakt og dirigering av båter pga værvarsling osv . Vi har mulighetene.Jeg tror mange ville vært forbauset over å se hvor  god oversikt norske kystmyndigheter har over trafikken i norske farvann. Den teknologiske utviklingen har gitt helt andre muligheter  for å følge trafikken i norske farvann enn tidligere. I fjor besøkte jeg Kystverketskontor i Haugesund.Der så jeg hvilke detaljert digitalkart oversikt  myndighetene til enhver tid har.  Det var fascinerende at bak hver  prikk på det digitale kartet  kunne man få frem  båten,rederi, båtens sertifikater osv. Dette systemet gir et enormt potensialet for god dirigering av trafikk og hurtig inngripen.

 

Det er nødvendig ,  forlangs  den norske kysten  har vi  stor skipstrafikk, .Siden 2002  har det vært en betydelig økning utenfor  Nord-Norge, pga høyere økonomisk aktivitet i Russland.  . I 2004 la  Svein Ludvigsen frem stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og oljevern, i den ble hele  den norske

kysten risikovurdert . Konklusjonen var klar ;- det var områder på Vestlandet og  Nord Norge – særlig Tromsø – Kirkenes som var mest utsatt.

 

Beredskapen for å håndtere utslipp og skipsproblemer var absolutt dårligst  i Nord bl.a. fordi oljevirksomheten i Sør har  medført et klart fokus på oljevernsutstyr og kapasitet.

 

Disse konklusjonene ledet til oppbygging av bedre beredskap i nord , ikke minst slepebåtkapasitet.  Arbeidet med nye farleder som flyttet trafikk lengre ut fra kysten ble startet opp,. Det er lengre tid før en forurensning når land og bedre tid  til hjelpeaksjoner som forhindrer katastrofer.

 

Selv om det ble startet opp mye så  er det fortsatt mye som gjenstår.

Etter Server ulykken kom det frem at Kystverket mente man i perioden frem til 2010 burde øke bevilgningene  til oljevern med 260 millioner. En rapport om dette var holdt  hemmelig, Stortinget  var ikke  informert om disse behovsanslagene .

 

Etter dette er bevilgningene økt, men ikke nok.  Oljenasjonen Norge må ha på plass en skikkelig oljevernberedskap.Ikke bare fordi vi er en oljenasjon, vi er en skipsfartnasjon og skipstrafikke har størst risiko.

 For noen er det kanskje en tankevekker at oljevernberedskapen er størst der det er oljeaktivitet.  Helt naturlig selvfølgelig, men selv om konsekvensene av en oljeproduksjonsulykke er større , så er den absolutte risikoen  størst knyttet til skipstrafikk.

 

Forvaltningsplanen for Barentshavet  slo det klart og tydelig fast også i vurderingen av mer oljeaktivitet i Barentshavet.

Etter Server ulykken laget WWF en  evalueringsrapport av aksjonen, de var sterkt involvert i det frivillige arbeidet. Jeg synes det har vært en interessant rapport å lese på ny nå- håper  også beredskapsmyndighetene har lært litt av den og at ting går mer på skinner ved Langesund.

 

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

1 thought on “Skipsforliset en tragedie for miljøet”

  1. Kjære Erna,
    Jeg var selv med på å bygge opp noe av den beredskap du nevner som en satsing på å unngå hendelser som den ved Langesund. Nærmere bstemt Vardø trafikksentral. Det er helt riktig som du sier at det ligger store muligheter i den teknologi som vi i dag har tilgjengelig. Men denne teknologien er ikke bedre enn menneskene som benytter den som sitt verktøy. Hvorfor stilles ikke spørsmål om dette knyttet til denne hendelsen – det preventive arbeidet som skal utøves bl.a. fra trafikksentralen i Vardø, som nå har hele kysten utenfor grunnlinjen som sitt virkeområde. Satsingnen tilsvarende MNOK 150 bør gi resultater. I tillegg kommer årlige driftskostnader. Jeg kjenner også slpeberedskapen i Nord-Norge. Utarbidet en evalueringsrapport på bestilling fra Kystverket i 2006. Du vil bli overrasket over hvor lite egnet denne i realiteten er. Ellers ønskes du og Høyre til lykke med valget. Håper dere snart kommer ordentlig på banen i valgkampen, slik at jeg ser at jeg kan fortsette å stemme på Høyre.
    @arobra på twitter

Kommentarer er stengt.