Rett og plikt til aktivitet

For en uke siden ble jeg intervjuet av Bergens Tidende om tiltak for å få færre uføre trygdede og flere tilbake til jobb. Vi i Høyre har jobbet mye med spørsmålet de siste årene og har sett på de ulike veiene som til slutt ender opp i uføretygd.

Vi har stilt oss spørsmålet – hvor setter vi inn tiltakene for å snu utviklingen.? Konklusjonene var på flere nivåer, men én ting er felles – hvis vi ikke klarer å holde folk i aktivitet så bidrar systemet rundt våre velferdsordninger til å passivisere folk. Jeg mener vårt system bidrar til sykeliggjøring av folk.

BTs utgangspunkt var et tidligere oppslag om at nordmenn ikke ville ha en del jobber og heller uføretrygdet seg. Jeg mener det ikke er så enkelt, vi kommer alt for sent i gang med tiltak som hjelper. Personer som burde få behandling sitter ofte fast i den økende helsekøen,
– det tar neste 3 år i snitt fra sykemelding til aktiv attføring er på plass.

Jeg mener vi trenger en reform hvor vi fastsetter et prinsipp om rett og plikt til aktivitet for alle som kan. Jeg har gang på gang møtt personer som forteller at de blir passivisert, at motivasjonen mistes på veien. Enten man begynner med sykmelding, sosialhjelp eller arbeidsledighet .

Vi ønsker mer skreddersøm, individuell oppfølging, individuelle aktivitetsplaner. Reaksjonene på intervjuet var mange – det kan leses ut av innleggene under BT-oppslaget.

Én reaksjon står ikke der, men kom rett til meg på mail. Den begynte med ”Tusen takk Erna  – endelig en politiker som setter ord på hva problemene egentlig er.”

Bent Are Fikse hadde selv kjent systemet på kroppen.  I 6 år gikk han på trygd/attføring , hele tiden var den han som  måtte ta initiativ, finne ut om ordninger – og  omskoleringen passet i utgangspunktet ikke til hans ryggproblemer.  Først når han fikk rehabiliteringsopplegg på Rauland Akademiet fikk han en helhetlig hjelp med fokus på hva han kunne gjøre og hva han ikke kunne gjøre.  Da lærte han at han måtte være i bevegelse og ikke sitte stille hele dager.
Han kunne klare en jobb med IT (som han var omskolert til) hvis den ikke ble for stillesittende.

Hvordan få en slik jobb? Han fikk nyss om en ny ordning med lønnstilskudd, og hjalp sitt lokale NAV kontor til å finne frem til ordningen – som de ikke hadde hørt om. SÅ skaffet han seg selv jobb på en skole i Bergen som IT-ansvarlig. Skolen hadde ikke råd til full stilling, men lønnstilskuddet ordnet det.

På fredag var jeg i Bergen og traff Bent sammen med Bergensavisen. ( ikke på nett). Totalt sett har han brukt 10 år på å komme seg tilbake til arbeid. Hadde han blitt møtt av en velferdsorganisering som hadde fokus på aktivitet og individuell skreddersøm så hadde det gått mye raskere.

Ting må henge sammen- Høyres politikk for ”ny sjanse” henger sammen

Basisopplæring for voksne som ikke har så godt skolegrunnlag, rehabiliteringssatsing og ikke minst rett og plikt til aktivitet er viktige elementer for å få færre uføretrygdede og flere tilbake til jobb. Flere av tiltakene Bent til slutt fikk brukt er tiltak Høyre har vært aktive for å få på plass, men enkelt tiltak må inn i en helhet. Den helheten fungerer ikke i dag.

Ikke alle har like stor stå-på evne som Bent. Mange blir enda mer syke av systemet.

For meg ble både mail og møte en hyggelig stund, vi politikere trenger tilbakemelding også når man mener vi har truffet spikeren på hodet.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

6 thoughts on “Rett og plikt til aktivitet”

  1. Uføreandelen som følge av psykiske årsaker øker. Psykiatrien har blitt tilført betydelige milliardbeløp de siste ti årene – likefullt øker uføreandelen som følge av psykisk årsak. Det skyldes ikke at det har blitt så relativt mange flere psykisk syke. Dagens psykiatriske behandlingsansvarlige profesjoner, legene og psykologene, ser rett og slett ikke ut til å klare å hjelpe folk til å bli friske og arbeidsføre – vi trenger helt nye tanker inn i psykiatrien – nye, utradisjonelle yrkesgrupper må ansettes som ledere og behandlingsansvarlige i psykiatrien. Det er på tide at noen politikere tør å tale psykiatrien midt i mot. Med de markante økningene av psykiatriens budsjetter som har pågått de siste ti år, burde uføreandelen som følge av psykiske årsaker blitt redusert – det har ikke skjedd. Legestanden og psykologstanden ser ut til å være totalt uegnet til å hjelpe psykiatriske pasienter til å bli friske og komme ut i jobb. Psykiatriens medisiner og tvangsbruk skaper uførhet.

  2. Selvsagt får noen hjelp av psykiatrien, og kommer ut i jobb – jeg generaliserer ikke. Men faktum er at uføreandelen som følge av psykisk årsak ikke reduseres gjennom dagens psykiatri. En årsak til dette er at psykiatrifaget og psykologifaget ikke duger rett og slett. Psykiatrien trenger å åpnes opp for helt nye tanker og menneskesyn. Det vil kunne være et bidrag for å redusere uføreandelen, få flere friske, og få flere mennesker ut i jobb. Nye, utradisjonelle yrkesgrupper må ansettes som administrative ledere og behandlingsansvarlige i psykiatrien – i tillegg til dagens leger og psykologer – og på likeverdig nivå med disse. Psykiatriens medisiner og tvangsbruk skaper uførhet.

  3. Som jeg har gjentatt flere ganger tidligere, ble eksempelvis Maja Thune påført store problemer som følge av psykiatriens behandlingsregime. Men hun kom seg ut av systemet, og fikk hjelp av en kroppsterapeut: http://www.nrk.no/programmer/radio/solvsuper/1.893269. Og Anne Grethe Teien ble også påført store problemer av psykiatriens behandlingsregime, men kom seg ut av systemet, og fikk hjelp av en filosofisk praktiker: http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=29262 Disse to yrkesgruppene må gis spesialistatus, refusjonsrett og behandlingsansvar, på lik linje med psykiatriske leger og psykologer. De har vist i praksis at de kan hjelpe noen, da må de få sjansen til å hjelpe flere. Nye, utradisjonelle yrkesgrupper må få sjansen til å prøve ut sine metoder i praksis – i stor skala. Det vil kunne være et bidrag til å få noen flere friske, og ut i jobb. Det er på tide at noen med makt og myndighet taler psykiatriens leger og psykologer midt i mot. Takk.

  4. Det er ingen av partiene som tar varslervernet og gjengjeldelser etter varsling på alvor. Etiske varslere er utsatt for forfølgelser og rettsvesenet, som egentlig kjører sitt eget løp, legaliserer urett. De andre medløperne som NAV , kemneren forliksrådet, gjør alt for skjule korrupsjon og støter ut flere og flere varslere. Virkeligheten for varslere overgår det villeste fantasi. Hvem er de gale? Hvordan kan noen av de psykopatiske dommere fradømme en varsler arbeid etter en lang yrkeserfaring,samfunnsegansjement, sykeliggjøre vedkommende, spre rykter,
    utsette vedkommende for en total yrkesforbud, ilegge saksomkostninger på flere millioner… Hva er målet med en slik behandling i et land som har vedtatt verdens beste varslervernet i tillegg til ratifisering av EMK? Situasjonern er uholdbar for varslere og EMD bør adhoc ta opp slike grove krenkelser av varslere og sette Norge under kontroll for evig.Norge villeder andre land med sin økonomisk velstand som kun er forbehold for de ytterst få. Demokratiet i Norge er en fiksjon.Alt er svada prat for å sanke stemmer til sitt parti.
    Med den beste samvittighet oppfordrer jeg folk til sivil ulydighet. Stem ikke!

Comments are closed.