Gratulerer Jagland
Det er all grunn til å gratulerer Torbjørn Jagland med valget som ny generalsekretær i Europarådet. Både han, UD og Stortingets parlamentariker delegasjon til Europarådet har gjennomført en god valgkamp.
Det viktige spørsmålet nå er hva han har tenkt å bruke denne posisjonen til. Europarådet har havnet litt i skyggene av mange andre organisasjoner i Europa. Jeg tror at det viktigste potensialet for Europarådet i årene fremover er innenfor menneskerettigheter og minoritetsarbeid.
Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har en helt spesiell stilling, deres bestemmelser endrer også norsk lovverk, men det er en lang og treg prosess. Reform og hurtigbehandling er nødvendig. I dag er det særlig to viktige områder under Europarådets medlemmers ansvar som preges av grove menneskerettighetsbrudd. Det er Nord Kaukasus og Sør-Øst Tyrkia.
Organisasjonen Memorials medarbeidere Zarema Sadulayeva og Natalia Estemirova ble begge i sommer kidnappet på åpen gate og senere funnet banket opp og drept.
De har i Tsjetsjenia bl.a jobbet med å hjelpe enkeltmennesker til å kunne klage over det lokale politi og rettsvesenets behandling av forsvinner, tortur i fengslet osv til den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Litt tidligere i år ble en tidligere vinner av en sak i den europeiske menneskerettighetsdomstolen skutt i Østerrike (antatt Tsjetsjenske avlivning). Advokater som tar saker for dem lever og farlig.
800 mennesker har mulighet til å klage inn sine saker til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Forskjellen i sakene er store, når norske myndigheter blir dømt i forhold til EMK tilpasser vi lovverket til den nye EMK beslutningen. Andre steder trengs det klar tale for å beskytte dem som bare vil kunne føre en sak, eller dokumentere bruddene. Sikkerhet for menneskerettighetsaktivister bør være en viktig sak for Jagland.
En annen viktig sak bør være å påse at de nasjonale minoritetenes rettigheter blir fulgt opp av flere land. Mange gruppe har det ikke godt nok, men særlig sigøynerne (rom) har svært dårlige levekår i mange land, og trenger at Europarådet som vaktbikkje passer på de enkelte lands oppfølging av Europarådets konvensjoner.
Selvfølgelig er det mange andre områder som er viktig, men å ta en rolle for de som opplever den største diskriminering og de som lever under de største menneskerettighetsbruddene er min oppfordring til å Europarådets nye generalsekretær.
