Veto mot Datalagringsdirektivet?

Personvernet i Norge har de siste årene blitt stadig mer presset. Bruken av kameraovervåkning i det offentlige og private rom har vokst. Det registreres og lagres mye informasjon om personers reisemønster eksempelvis gjennom Flexus og autopass. Sensitive helseopplysninger har blitt gjort mer tilgjengelige. Høyre har også presset regjeringen til å snu i andre personvernspørsmål, f.eks at svar på elevundersøkelser i skolen skulle lagres på personnummer – her var det ment at elevene skulle svare på spørsmål om egen seksuelle legning, religiøse og etniske tilhørighet sammen med en rekke andre personlige forhold.

Dette er problemstillinger Høyre har vært opptatt og som vi har fremmet konkrete forslag for å gjøre noe med.
Datalagring, registre, og hele vår bruk av internett stiller oss overfor nye personvernsutfordringer. Anonymiteten gir frihet som er bra, men bidrar óg til at kriminalitet kan begås. Personvernet til andre krenkes av slike kriminelle handlinger. I løpet av de siste 20 årene er det utviklet helt nye arenaer for kriminalitet. Møte- og treffsteder som gir frihet for overvåkingssamfunn gir både heroiske demokratiforkjempere rom, samtidig som terrorplanleggere kan kommunisere uten vitner. Mitt poeng med dette er at saken om datalagring er komplisert og vanskelig. De som forsøker å tegne ett svart-hvitt bilde av hva dette står om, enten de er for eller mot, overser mange spørsmål.
I tillegg til å ta stilling til saksinnholdet så må vi også ta stilling til konsekvensene et nei vil ha for vårt samarbeid med EU både gjennom EØS og de mange andre avtalene vi har. For eksempel innenfor kriminalitet.

Høyre skal ha en særdeles grundig prosess fremover, og første steg er å få full klarhet i hva en implementering av datalagringsdirektivet betyr i praksis. I dag er det mange påstander både fra tilhengere og motstandere som det er nødvendig å få ryddet opp i for å kunne føre en ryddig og faktabasert debatt.
Derfor har vi sendt en rekke spørsmål til statsministeren som vil danne grunnlaget for Høyres videre vurderinger i saken. De lyder som følger:

  • Hvilke konsekvenser vil det få å gå fra lagringsadgang til lagringspåbud?
  • Hvilke endringer vil direktivet kunne få for rettstilstanden i Norge?
  • Hvilken myndighet skal ha rett til å hente ut lagret materiale?
  • Hva kreves for kjennelse som gir tilgang til lagrede data? Hvor alvorlige forbrytelser skal en person være mistenkt for?
  • Hvor lang lagringstid vil Regjeringen foreslå?
  • Hvor stor er risikoen for hackervirksomhet?
  • Hvilke kontrollmekanismer skal hindre misbruk av trafikkdata?
  • Vil Regjeringen ha én sentral lagringsenhet eller flere?
  • Hvordan vil direktivet påvirke Norges mulighet til å bekjempe kriminalitet?
  • Hvordan vil et norsk veto påvirke Norges forhold til politisamarbeidet i EU?
  • Hva vil være konsekvensene for EØS-samarbeidet ved et veto?
  • Hvordan vil direktivet påvirke konkurransesituasjonen i IKT-sektoren?
  • Hva vil konsekvensene være for ytringsfriheten, kildevernet for journalister og aktivisters behov for rettssikkerhet?
  • Hvordan vurderer Regjeringen direktivet i forhold til EMK?

Svarene vil være helt avgjørende for den videre prosessen i Høyre. Vi mener alvor med at det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten. Personvernet er en kjernesak for Høyre. Hvis Regjeringen f.eks. ikke legger opp til gode nok kontrollmekanismer, kan ikke Ap regne med Høyre

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

13 thoughts on “Veto mot Datalagringsdirektivet?”

  1. Vi har i dag 6 mnd lagring som politiet kan hente ut «ved behov» – det vil være en fordel for den enkelte om data lagres lenger slik at man kan hente ut ytterligere data for å imøtegå det som fremgår av «første søk» – det er ikke avgjørende for personvernet at man utvider lagringstiden – det avgjørende er lagringssikkerhet – og skranker for utlevering!

  2. Selvfølgelig er det en vanskelig sak med tanke på at spesielt Internett etterhvert i økende grad har blitt en arena for kriminalitet, og hvilke følger det eventuelt vil få for samarbeidet med EU (som Høyre garantert verdsetter høyt) å legge ned et slikt veto, men på den annen side må vanlige folks rett til privatliv prioriteres over nesten alt annet. Å lagre slik informasjon vil hovedsaklig gå utover vanlige folk som ikke gjør noe galt – i det minste ikke noe som rettferdiggjør overvåkning – for kriminelle vil i mye større grad enn nå gå til skritt for å sikre seg mot dette, i form av sikre tilkoblinger mot utlandet. Teknologien er der, og brukes garantert i dag, men Datalagringsdirektivet vil øke bevisstheten og dermed faktisk gjøre det vanskeligere for myndighetene å ta de kriminelle.

    Om slike enorme mengder med informasjon om folks privatliv først lagres og systematiseres, vil vi også veldig lett havne i en ond sirkel. Når dataene eksisterer, vil plutselig «alle» ha tilgang til dem, og det fører til nye problemstillinger om hvem som faktisk skal få tilgang, og dette er en debatt vi aldri kommer til å bli kvitt. Vi må også gå utifra at ting som kan misbrukes, garantert vil bli misbrukt før eller senere, og konsekvensene kan bli katastrofale.

    Vis litt fornuft: sett folks rett til privatliv i første rekke, og la Norge gå frem som et eksempel for resten av Europa ved å ikke godta Datalagringsdirektivet.

  3. Jeg er glad Høyre tar dette på alvor, og jeg håper personlig at partiet kommer til å bestemme seg for å bruke reservasjonsretten for å stoppe dette direktivet. Også veldig gode, konkrete og presise spørsmål, men å sende dem til Stoltenberg, en person som i utgangspunktet er positiv til direktivet, kan bli et selvskudd? Om enn med sprettert. Send spørsmålene til andre instanser som er mot direktivet også, for å få et mer nøyansert svar!

  4. I denne saken håper jeg virkelig på partiet mitt. Vær så snill, ikke la oss være flaue over dette. Husk ryggmargsrefleksen. Bruk reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet.

  5. Hei!
    Noterer meg synspunktene , vil bare kommentere
    Tor Einar sitt spørsmål om statsministeren er rette å spørre. Det er regjeringen som har utredningsplikt for slike spørsmål i Norge. Noen av spørsmålene er og om hvilket system for sikring regjeringen vil lage. Da er nok sdressaten tiktig.

    Erna

  6. Datalagringsdirektivet vil pålegge teleselskapene å lagre alle trafikkdata knyttet til mobiltelefoni og internett trafikk i en gitt periode der det enkelte land kan velge i intervallet 6-24 måneder.

    Vi ser at Ruter er blitt påtalt av Datatilsynet for å lager for mye trafikk- og persondata i sitt nye elektroniske billettsystem. Det samme gjelder bomselskapene. Det er ikke utenkelig at man en gang i fremtiden vil utvide lagringskravet til også å omfatte denne typen trafikkdata i den hensikt å bekjempe og lette etterforskning av kriminalitet. Spørsmålet som reiser seg blir; hvor skal vi sette grensen?

    Jeg har rimelig grad av tillitt til at norske myndigheter ikke vil misbruke denne informasjonen og at vi har institusjoner som vil kunne si i fra om det skjer, men kan se for meg andre land med mindre demokratiske tradisjoner der det ikke nødvendigvis er selvsagt.

    Det bekymrer meg derfor ekstra når det Kinesiske Huawei konsernet med påståtte sterke bånd til det kinesiske forsvaret har fått kontrakten med å levere og drifte det nye mobilnettet til Telenor. Som driftsansvarlig for dette nettet har de direkte tilgang til både trafikkdata og innholdsdata til store deler av mobiltrafikken i Norge med det det innebærer av potensielt misbruk i etterretnings og industrispionasje øyemed.

    Vi bør derfor være varsomme med å lempe for mye på personvernkravet i den gode hensikt å bekjempe det onde. Vi må også når vi likevel beslutter å lovbestemme større grad av overvåkning i det minste sikre at dette skjer under nasjonal kontroll. Jeg er usikker på om NSM har vurdert denne situasjonen og i tilfelle ikke, sterkt anbefale at du ber om deres vurdering.

  7. Jeg liker ikke måten det sentrale Høyre knebler debatten om datalagringsdirektivet ved å legge press på samtlige høyrepolitikere om å ikke si sin mening. Uansett hva det sentrale Høyre oppgir som formål for dette er det ingen tvil om at det er en gjengs oppfatning blant mange lokale høyrepolitikere at de ikke skal si sin mening. Og da er fakta, uansett hvordan det vris og vendes på dette at debatten bli kneblet. Det kan da ikke være ønskelig? Skal Høyre bli årsaken til at vi innfører et omstridt personvernstridig direktiv som følge av knebling av den åpne debatten? Jeg forstår det bare ikke.

    Hilsen skuffet høyrestøttespiller

    T.

  8. Nå har omtrent alle aktuelle aktører her i landet uttalt seg om Datalagringsdirektivet, unntatt AP-ledelsen og Høyreledelsen, og et flertall av de samme to partienes stortingsrepresentanter. Til og med Kripos deltar nå i en nesten ren politisk debatt. Er det de som skal sette den politiske føringen for forkjemperne av Datalagringsdirektivet? Nå er det vel på tide å lette på sløret Solberg? Hvorfor vil du ikke delta i denne debatten? Kan du ikke bare si det du mener, så får du i hvert fall en god følelse etterpå. Og for oss andre er det faktisk viktig å vite hva nettopp du mener, fordi du har såpass mye makt i denne saken, som er så viktig for oss.

    Vær så snill!

    Mvh ChrElind

  9. Jeg har stemt Høyre hele mitt liv, men vil aldri gjøre det igjen hvis dere støtter dette. Juristen i meg fryser på ryggen. Det er naivt å tro at kriminelle vil rammes av dette; de finner raskt andre måter å kommunisere på.

  10. Fra og med nå er høyre totalt uspiselig. Leiv sier ‘Jeg har rimelig grad av tillitt til at norske myndigheter ikke vil misbruke denne informasjonen’. Norske myndigheter er i stand til hva som helst, uansett farge på regjeringen.

Kommentarer er stengt.