Et løft for yrkesfagene

Jeg har i dag presentert Yrkesfagsløftet til Høyre. Slik Høyre løftet den teoretiske kunnskapen på allmennfagene og i grunnskolen gjennom Kunnskapsløftet vil vi nå heve den teoretiske kunnskapen på yrkesfagene.

Ikke gjennom å lage mer teori. Men gjennom å gjøre eksisterende teori knyttet til utøvelsen av det yrket man utdanner seg til. Det er viktigere for en mekaniker å bruke engelsktimene på å forstå fagengelsken som ligger til grunn for manualene de skal lese på jobben enn det er med diktanalyse.

Jeg innser dette ikke høres ut som noe nytt. Mange politiske partier har sagt det en god stund. De fleste sier i sitt partiprogram noe langs linjene av at ”teorien på yrkesfag må yrkesrettes mer”. I det ligger det en innrømmelse av at vi i dag lærer bort mye som ikke er relevant.

Når man leser forskningsrapporter hvor elever kan fortelle at de skriver eventyr om hvordan hus bygges fremfor å bygge dem – da skulle det bare mangle politikerne innrømmer det.

Det ingen har gjort foreløpig er å ta konsekvensene av hva vi vet og foreslå konkrete tiltak for hvordan det skal endres.

I dag ble det slutt på det. Som første parti har Høyre levert forslag til en helhetlig og radikal kursomlegging av yrkesfagene.

Vårt utgangspunkt er at veien til gode fagarbeidere går ikke via studiekompetanse. Respekten for yrkesfaglig utdannelse og kompetanse som et verdifullt selvstendig studie må gjenreises. Samtidig skal vi ha flere ordninger for de som på et senere tidspunkt finner ut at de ønsker å ta høyere utdanning og må opparbeide seg generell studiekompetanse.

Helt konkret ser planen vår for gjennomføring ut som følger:

Fag og teori må henge bedre sammen

1) Høyre vil ha egne læreplaner for yrkesfagene i den videregående skolen. Innholdet og undervisningen i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag skal knyttes direkte opp til det aktuelle studieprogram og det utvikles nye eksamener for disse.

2) Høyre vil lage et rekrutteringsprogram for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse og bli lærere i yrkesfag.

Tillate flere opplæringsmodeller

3) Høyre vil utvide tilbudet om praksisbrev til å bli en nasjonal ordning. Praksisbrev er en enda mer praktisk rettet yrkesutdanning enn fagbrev og svennebrev og er en alternativ vei til fagopplæring.

4) Høyre vil tillate alternative opplæringsløp som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift for elever.

5) Høyre vil at elever i hele landet skal ha tilbud om Tekniske og Allmenne fag (TAF). TAF er en modell som gir både fagbrev og studiekompetanse gjennom teoretisk opplæring i skole kombinert med praktisk opplæring i bedrift.

6) Høyre vil endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen.

Senere spesialisering og kompetanseheving:

7) Høyre vil beholde dagens krav til generell studiekompetanse. Voksne som har fullført yrkesfag og som vil gå videre til høyere utdanning, skal gis tilbud om påbygningskurs uten øvre aldersgrense.

8) Høyre vil videreutvikle fagskoletilbudet og ser disse skolene som et godt alternativ til annen høyere utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.

9) Høyre vil gjøre det mulig å kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere utdannelse og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien).