Flott at du nå ser at vi trenger et yrkesfagløft, Kristin!

I dagens Aftenposten varsler Kristin Halvorsen at hun vil ha en full gjennomgang av Kunnskapsløftet, men at hun allerede nå konkluderer med at yrkesfagene trenger endringer. Det er fint og tilsvarer det Høyre forslo for nesten på dagen to år siden. At Kristin forsøker å finte mot Kristin Clemet og Høyre for Kunnskapsløftet fremfor å innrømme at på dette punktet har vi utfordret henne med forslag i flere år er bare å smile av. Slik holder statsråder med få nye ideer gjerne på.

Det gir meg mulighet til å repetere hva Høyres Yrkesfagløft består i, så her får dere en repetisjon:
Vi vil ha egne, skreddersydde læreplaner for yrkesfagene i den videregående skolen. Innholdet og undervisningen i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag skal knyttes direkte opp til det aktuelle studieprogram.

Målet med yrkesfagene må være at gode fagfolk, ikke at flest mulig skal oppnå studiekompetanse. Samtidig må yrkesfagene ikke oppleves som en vei som ikke gjør at du kan gå videre, derfor har vi foreslått en rett til å ta påbygging som gir studiekompetanse til alle som har tatt fagbrev.

Hovedpunktene i vårt Yrkesfagløft er:
Fag og teori må henge bedre sammen:
1) Vi vil ha egne læreplaner for yrkesfagene i den videregående skolen. Innholdet og undervisningen i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag skal knyttes direkte opp til det aktuelle studieprogram og det må utvikles nye eksamener for disse.

2) Vi vil lage et rekrutteringsprogram for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse for å bli lærere i yrkesfag.

Tillate flere opplæringsmodeller
3) Vi vil utvide tilbudet om praksisbrev til å bli en nasjonal ordning. Praksisbrev er en enda mer praktisk rettet yrkesutdanning enn fagbrev og svennebrev, og er en alternativ vei til fagopplæring.

4) Vi vil tillate alternative opplæringsløp som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift for elever.

5) Vi vil at elever i hele landet skal ha tilbud om Tekniske og Allmenne fag (TAF). TAF er en modell som gir både fagbrev og studiekompetanse gjennom teoretisk opplæring i skole kombinert med praktisk opplæring i bedrift.

6) Vi vil endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene, og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen.

Senere spesialisering og kompetanseheving:
7) Vi vil beholde dagens krav til generell studiekompetanse. Voksne som har fullført yrkesfag og som vil gå videre til høyere utdanning skal gis tilbud om påbygningskurs uten øvre aldersgrense.

8) Vi vil videreutvikle fagskoletilbudet og ser disse skolene som et gode alternativer til annen høyere utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.

9) Vi vil gjøre det mulig å kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere utdannelse og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien).

Disse forslagene er fremmet i Stortinget og nedstemt av det rødgrønne flertallet. Hvis Kristins signaler i dag er at de nå tenker nytt, inviterer vi dem gjerne til å låne mer Høyrepolitikk. Det vet vi gir en bedre skole.

Drømmelæreren

En drømmelærer – det er en lærer som ser deg, engasjerer deg og utfordrer deg. Jeg har hatt flere slike lærere, men den jeg husker best er klasseforstanderen min i 5. klasse, Ola Rønning. Fordi han hadde engasjement, positiv autoritet og likte å gi oss faglige utfordringer.

Den første skoledagen er kanskje det viktigste spørsmålet mange foreldre og barn
stiller seg: Hvilken lærer får vi? For vi vet at læreren betyr så mye.

Norsk skole er veldig god på mange områder. Vi har mange flinke lærere som gir barna muligheter til å strekke seg og få tiltro til egne evner.

Hovedutfordringen for norsk skole er imidlertid at tilgangen på god undervisning er svært varierende. Noen er heldige, andre ikke. De barna som får minst drahjelp hjemmefra, taper desidert mest på dårlige lærere.

Jeg ønsker en fellesskole som er så god at den gir muligheter for alle. Dessverre er bildet av fellesskolen per i dag at den reproduserer sosial ulikhet i stedet for å utjevne den.

Høyre vil snu dette. Norsk og internasjonal forskning konkluderer entydig: Gode lærere løfter alle elevene, uavhengig av sosial bakgrunn. Internasjonale undersøkelser har dokumentert at elever med gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever med dårlige lærere. Den norske skoleforskeren Thomas Nordahl har påvist at en god lærer er den eneste innsatsfaktoren i norsk skole som betyr mer for hva en elev lærer enn foreldrenes utdanning og interesse for skolen.

Læreryrket har fått jevnt lavere status i det norske samfunnet gjennom de siste tre tiårene.
Det er synd. Først og fremst er det synd fordi det er samfunnets kanskje viktigste jobb, men også fordi det er nøye sammenheng mellom et yrkes status og hvor mange som ønsker å utdanne seg til det.

Spørsmålet nå er ikke hvorfor det er blitt slik, men hva vi kan gjøre for å endre det. Høyre vil lære av de landene som har lykkes i å heve lærernes status.

Finsk skole er blant verdens beste. Der er det ti søkere per ledig plass på lærerutdanningen, det er opptaksintervju og obligatorisk mastergrad. Nåløyet er trangt. Til gjengjeld er det gode karrieremuligheter, gode lønnsbetingelser og lærerne nyter en høy anseelse i det finske samfunnet. At yrket er blant de fem mest populære blant 15-åringer, sier sitt om statusen.

Jeg synes vi ikke skal legge lista lavere i Norge. Høyre mener tiden er inne for at lærere i klasserommet skal kunne bli spesialister med økt ansvar og økt prestisje. Vi vil innføre opptaksintervju til lærerutdanningen for å avgjøre personlig egnethet hos den enkelte kvalifiserte søker og heve kravene for inntak til minimum karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. Nyutdannede lærere skal få rett til oppfølging av mentor og rett til systematisk etter- og videreutdanning.

Alle elevene i den norske skolen fortjener å få en drømmelærer.