Drømmelæreren

En drømmelærer – det er en lærer som ser deg, engasjerer deg og utfordrer deg. Jeg har hatt flere slike lærere, men den jeg husker best er klasseforstanderen min i 5. klasse, Ola Rønning. Fordi han hadde engasjement, positiv autoritet og likte å gi oss faglige utfordringer.

Den første skoledagen er kanskje det viktigste spørsmålet mange foreldre og barn
stiller seg: Hvilken lærer får vi? For vi vet at læreren betyr så mye.

Norsk skole er veldig god på mange områder. Vi har mange flinke lærere som gir barna muligheter til å strekke seg og få tiltro til egne evner.

Hovedutfordringen for norsk skole er imidlertid at tilgangen på god undervisning er svært varierende. Noen er heldige, andre ikke. De barna som får minst drahjelp hjemmefra, taper desidert mest på dårlige lærere.

Jeg ønsker en fellesskole som er så god at den gir muligheter for alle. Dessverre er bildet av fellesskolen per i dag at den reproduserer sosial ulikhet i stedet for å utjevne den.

Høyre vil snu dette. Norsk og internasjonal forskning konkluderer entydig: Gode lærere løfter alle elevene, uavhengig av sosial bakgrunn. Internasjonale undersøkelser har dokumentert at elever med gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever med dårlige lærere. Den norske skoleforskeren Thomas Nordahl har påvist at en god lærer er den eneste innsatsfaktoren i norsk skole som betyr mer for hva en elev lærer enn foreldrenes utdanning og interesse for skolen.

Læreryrket har fått jevnt lavere status i det norske samfunnet gjennom de siste tre tiårene.
Det er synd. Først og fremst er det synd fordi det er samfunnets kanskje viktigste jobb, men også fordi det er nøye sammenheng mellom et yrkes status og hvor mange som ønsker å utdanne seg til det.

Spørsmålet nå er ikke hvorfor det er blitt slik, men hva vi kan gjøre for å endre det. Høyre vil lære av de landene som har lykkes i å heve lærernes status.

Finsk skole er blant verdens beste. Der er det ti søkere per ledig plass på lærerutdanningen, det er opptaksintervju og obligatorisk mastergrad. Nåløyet er trangt. Til gjengjeld er det gode karrieremuligheter, gode lønnsbetingelser og lærerne nyter en høy anseelse i det finske samfunnet. At yrket er blant de fem mest populære blant 15-åringer, sier sitt om statusen.

Jeg synes vi ikke skal legge lista lavere i Norge. Høyre mener tiden er inne for at lærere i klasserommet skal kunne bli spesialister med økt ansvar og økt prestisje. Vi vil innføre opptaksintervju til lærerutdanningen for å avgjøre personlig egnethet hos den enkelte kvalifiserte søker og heve kravene for inntak til minimum karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. Nyutdannede lærere skal få rett til oppfølging av mentor og rett til systematisk etter- og videreutdanning.

Alle elevene i den norske skolen fortjener å få en drømmelærer.

17 Replies to “Drømmelæreren”

  1. Så bra å vite at dere tar dette på alvor. Flere av faktorene du skriver om på slutten er allerede i bruk ved lærerutdanningen ved steinerhøyskolen i Oslo, der jeg selv går. Det fungerer svært bra, spesielt dette med egnethet. Det er fint å få silt ut de som absolutt ikke egner seg tidlig.

    Men når det gjelder opptakskrav vil jeg minne om at man kan gå glipp av flere engasjerte personligheter dersom man kun ser på vitnemålet fra videregående skole. Flere – som meg – kan ha jobbet seg opp til et annet nivå enn det de var på som 19åring. Hvem er vel flinkere til å undervise matte for barn enn en som har slitt selv? Eller en tidligere dyslektiker som lærer bort norsk. Hvis man kan lage rom for at disse menneskene også får en sjanse tror jeg vi kommer langt.

    Hilsen en som håper på å bli noens drømmelærer.

  2. Tenk om vi kunne gitt alle elever retten til å motta opplæring av nettopp en lærer av en slik kvalitet, – en lærer som må sertifisere seg for å kunne oppnå kvalitetsstempelet: drømmelæreren. Noe av det man politisk kan drøfte, er muligheten for å innføre en prøvetid i yrket. Man bør vurdere om nytilsatte lærere skal tilsettes “under prøve” de første 3 årene. Først etter de 3 årene (med forpliktende veiledning underveis av skoleeier), ville læreren oppnå godkjent sertifisering som lærer. Lønn ved ansettelse burde være noe lavere fram til sertifiseringen var oppnådd.

    1. De fleste lærere er under “prøvetid” noen et halvt år og andre i lengre tid fordi det ofte er vikariater som blir til lengre engasjement- men det som er så trist er at “skoleeier” eller rektor ikke ser hva de (lærerne) gjør i klasserommene, men heller hvordan de er på personalrommet. Rektoren på den skolen hvor jeg jobbet var mer opptatt av et godt miljø for lærerne på skolen enn om elevene faktisk ble sett og hørt og fikk det de hadde krav på i timene. Selvfølgelig må lærerne ha et godt miljø å jobbe i for å yte bra – men man må klare å få til mestring og godt miljø for alle, synes jeg…… og det er en laaaaaaaang vei å gå. For lærerne kommer ofte med 1000 unnskyldninger for ikke å etterkomme de kravene elevene faktisk har……..
      Jeg har 1000-vis av eksempler å komme med og ble faktisk veldig trist av å se hva jeg så da jeg jobbet på skolen det siste året.

  3. Hei Erna Solberg!
    Jeg skriver til deg her fordi jeg er engasjert i skolegangen til ungene her i landet, og det har jeg alltid vært.
    Jeg er førskolelærer, men skal omskolere meg til å bli lærer i grunnskolen. Jeg har jobbet ett år som assistent og hjelpelærer i en barneskole her hvor jeg bor og det var en herlig opplevelse å se at jeg fikk til å få de elevene som slet til å forstå ting de ikke tidligere hadde fått til.
    Det jeg så på skolen jeg var utplassert i var at mange av lærerne gjøv løs på oppgavene på tavla til stadighet uten å se eller ta hensyn til de elevene som lå litt etter eller som slet litt for å forstå sånn med en gang. Det var et mønster så jeg. Og det er en ting jeg har vært opptatt av siden jeg selv var lita, det at voksne ikke stopper opp litt for å forklare noe på en annen måte om de ser at et barn ikke forstår den ene måten som det ble forklart på.
    Det jeg mener å si her er at det er farlig å bare tro at en lærer med god kunnskap i faget sitt er en god lærer……… Det viser seg ofte at dette ikke stemmer , særlig om læreren ikke vet hvordan h*n skal videre føre kunnskapen sin til andre (og helst alle)
    Jeg har et eksempel som skjedde med meg selv på høyskolen:
    Det første var bla gitarspilling både praksis og teoretisk et av kravene. Vi hadde to gitarlærere en i praktisk gitarspilling og en som skulle lære oss musikkteori om noter, dur og moll osv
    Jeg satt der nesten hele skoleåret uten å skjønne et kvekk av det læreren sa. Han hadde stor kunnskap i faget sitt og var uten tvil flink i det han gjorde innenfor musikken, men å lære det bort til meg eller nesten halve klassen klarte han ikke.
    Han prøvde å forklare meg det, men den måten han forklarte meg på var helt gresk. Han var fortvilet og det var jeg også.
    Siden jeg da var godt voksen (over 30 år) skjønte jeg at jeg måtte ta ansvar for å få lært meg dette på en annen måte. Så jeg tittet meg rundt i klassen og spurte ei jente i klassen som jeg så kunne litt, men allikevel ikke så mye at hun ikke skjønte hvor jeg var hen på læringskurven når det gjaldt musikkteorien.
    Så jeg spurte henne om jeg kunne komme hjem til henne og få en innføring i musikkteorien helgen før vi skulle ha eksamen (da hadde nesten hele skoleåret gått)
    Etter 2 timer hjemme hos henne en søndag, lærte jeg det meste av henne og skjønte det så godt at da jeg kom på skolen på mandag (som var dagen før musikkteorieksamen) satte jeg sammen en stor gruppe av de som ikke hadde forstått det og lærte dem nettopp det jeg hadde lært. Og på tirsdag da vi hadde eksamen klarte vi oss alle sammen i min gruppe.
    Så derfor er jeg opptatt av at lærere ikke bare skal være kunnskapsrike innenfor sitt felt, men også kunne overføre sin kunnskap til sine elever. Uten den egenskapen er det bare de elevene som får god oppfølging hjemme som har muligheten til å henge med.
    (Dessuten burde studentene på læreskolen ha mer pedagogikk! Førskolelærerstudentene har mye mer pedagogikk enn lærerstudentene….)
    Vær så snill å ta hensyn til det! Det er kjempeviktig!!!

    Engasjert hilsen fra
    Susann

    1. Susann: Jeg er lærer selv. Begynner på mitt 5.skoleår nå. Det du skriver om at “læreren gyver løs på oppgaver uten at alle er med” er et resultat av at man ofte føler at man må komme seg gjennom læreplaner etc. På trinnet mitt er det store faglige variasjoner og det betyr at f.eks i engelsk så er det nesten en umulig oppgave å gjennomføre gode nok timer fordi man helst skulle hatt i hvert fall tre nivåer på undervisningsopplegget sitt. Noe som er svært vanskelig når vi har så lite tid til å planlegge selve undervisningen. Og så får man litt “panikk” utover året når man ser at man i hvert fall ikke har sjans til å komme gjennom mer enn 2/3 av det boka og læreplanen sier at man skal. Det er ikke en god følelse når det er sånn. Verken for meg eller elevene.

      Susann/Erna: Det er tre faktorer som er helt avgjørende for å gjøre lærerjobben enklere og bedre (og i så måte skape en bedre skole) og her tror jeg at jeg har støtte i hele lærernorge:

      1: Det må bli mer tid til planlegging av undervisningsopplegg og til samarbeid om dette. Spesielt for de ferske lærerne. Man lærer dessverre lite om hvordan man skal lære bort ting på lærerskolen. Men man lærer utrolig mye av erfarne kollegaer når man kommer ut i jobb. Derfor må vi få færre undervisningstimer, mindre papirarbeid og mer tid til den pedagogiske diskusjonen. Dessuten må praksisen i lærerutdanningen bedres. Man må lære om klasseledelse. Det er helt tilfeldig hvem man får som øvingslærer og det er like tilfeldig hva slags kompetanse den øvingslæreren har når det gjelder å lede en klasse. Men det finnes faktisk forskning som sier noe om hvordan man skal lede en klasse på en god måte og dette må læres bort til studentene av folk som kan dette. Da er man bedre forberedt når man kommer ut i skolen. Hjelper lite med flere skoletimer for elevene når læreren ikke har tid til å forberede gode opplegg. Da blir skolen en oppbevaringsplass.

      2: Se på utviklingen i samfunnet vårt. Sammenlikne LK06 med tidligere læreplaner, samt ta med alle andre pålegg som er gitt skolen så ser dere at det er utrolig mye mer elevene skal lære nå enn tidligere. På alle områder. Og den utviklingen vil jo bare fortsette. Det betyr at lærerne må få mulighet til å ta videreutdanninger og etterutdanninger for å heve sin kompetanse. Eller, mulighet? Det må være krav om det. Og økt kompetanse må belønnes med høyere lønn.

      3: Det må flere folk inn i skolen. Vi trenger ikke nødvendig vis flere lærere hvis læreren kan konsentrere seg om det som faktisk er lærerens jobb; å produsere gode undervisningsopplegg som gjør at elevene lærer. Vi trenger flere spesialpedagoger (til å ta seg av de med spesielle lærevansker og større faglige utfordringer), skolehelsetjeneste (som kan ta seg av de som trenger mer hjelp på det psykologiske planet etc) og kontordamer og undervisningsinspektører som kan ta seg av mye av det merkantile arbeidet, slik at læreren kan bruke tid utenom undervisning til å jobbe med å forbedre undervisningen. Og til slutt så trenger vi flere assistenter/fagarbeidere. Det bør være to voksne i alle klasser. På den måten blir det mer kontinuitet i undervisningen når læreren ikke må avbryte seg selv for å gjøre andre ting hele tiden. Vi har to fagarbeidere hos oss og det er fantastisk å ha dem med i timene. Som oftest er det nok at de “står på riktig sted i rommet” når jeg underviser for å forhindre uro etc. Trenger jeg hjelp til å kopiere, eller at noen av elevene trenger noen minutters pause så tar assitenten seg av dette uten at jeg må stoppe opp hele opplegget og la 16 elever lide fordi nr 17 trenger noe annet akkurat da.

      Jeg har skrevet blogg om hvordan mine fire første år som lærer har vært. Der har jeg skrevet mye om tips til god klasseledelse og erfaringer jeg har gjort. Legger ved lenken til Del 1 (av i alt 6 deler) her, så kan dere gjerne lese de andre også hvis dere synes det er interesssant:

      http://thomaskalfoss.blogg.no/1295108345_min_lille_oppskrift_p.html

      1. Takk for gode innspill og innsyn i skoleerfaringene dine som lærer. Jeg føler at noen av temaene er adresserte av oss i de tiltakene som vi presenterte tidligere i valgkampen. Vi har bl.a der med dette med andre grupper inn i skolen for å la læreren være lærer. Tar gjerne imot flere innspill og tilbakemeldiner, enten her eller direkte på mail. Es@ stortinget.no

  4. Jepp. Dere, sammen med Venstre har de desidert beste partiprogrammene for skolepolitikken. Ingen tvil om det, slik mine erfaringer som relativt fersk lærer er. Kan høres ut som litt “reklame” for meg selv dette her, men les de seks blogginnleggene jeg har skrevet om hvordan mine fire første år som lærer har vært. Har i hvert fall fått mange kommentarer på at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette. Lykke til videre i valgkampen, Erna! 🙂

    1. Hei Thomas!
      Egentlig har jeg ingenting annet å tilføye enn å si at det var utrolig bra og gjennomtenkt svar og også at jeg er enig i det du skriver om hvordan både lærere og elever kan få best læringsmiljø 🙂 Bra svar ! Håper det kan blir sånn i fremtiden, nærmeste fremtid 🙂

  5. Takk for at du husker ham, Erna “Masabrett”! Jeg ble, sterkt inspirert av min far, lærer selv, og håper jeg har klart å bli noens drømmelærer. Jeg er veldig enig med deg i mye av det du sier om kvaliteter hos den gode lærer, men uenig i midlene for å rekruttere gode lærere/sile ut dårlige læreremner. Jeg håper du leste Arne Ødegaards innlegg på debattsidene i Bergens Tidende onsdag 24.08. Lesverdig! I alle fall er det veldig hyggelig at du nevner min far. Jeg kjenner at jeg blir litt kry, og har et ørlite håp om gode gener… 🙂 Mvh Beate Rønning

    1. Så hyggelig å høre fra deg, din far var en flott lærer. Flere i min klasse holdt sporadisk kontakt med ham opp igjennom årene etterpå. Og etter at jeg flyttet opp i nabolaget i Rådalen, traff jeg jo ham på tur. Leit at han fikk nyte så lite av pensjonstiden. leste Ødegaards artikkel, synes han leste Høyres forslag litt vel sjevt. Men debatten vil fortsette. Lyke til videre som lærer.

  6. Håper virkelig på større utfordringer i skolen til de som trenger det. Det har vært stort fokus på skoletaperne, og liten på de som kjeder seg. På ungdomsskolen fikk jeg “tilpasset” undervisning ved at jeg slapp å komme på skolen i 3mnd fordi jeg ikke hadde noe der å gjøre…. Over på privatskole og der fikk jeg masse utfordringer og flinke, engasjerende lærere. For 800kr i måneden var dette STOR forskjell.

  7. “Lærer, også betegnet pedagog, er en betegnelse på en person som har faglig og pedagogisk utdannelse for å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdannelsesinstitusjon.” Hentet fra Wikipedia

    Drømmelæreren er det nye begrepet, noe alle vi som er lærere skal bli, dersom vi ikke er det allerede…!?! Alle pedagoger har i følge statsministeren dessverre ikke de personlige egenskapene som trenges, men gjelder det bare lærere? Hva med andre yrkesgrupper? Ingen andre? Fikk brev i dag om at det nærmer seg tiden for periodisk kjøretøykontroll, er det noen som har en drømmebilmekaniker å anbefale?

    Jeg forstår jo hvorfor læreren skal være drømmelæreren. Vi jobber jo med noe av det mest betydningsfulle og verdifulle som finnes i samfunnet, nemlig barn og ungdom under utdanning – investering for fremtiden! Hvorfor må vi da annenhvert år slåss med nebb og klør for knapper og glansbilder, når vi er så betydningsfulle? Nå er det på tide at hvermannsen ser nytten i å støtte lærerne, og la oss lærere være lærere som underviser, engasjerer, utfordrer og ser hver enkelt elev. Støtt opp om at lærerne får beholde arbeidstidsavtalen som den er!
    På forhånd takk!

  8. Hei!

    Jeg har fått med meg at det skal innføres en femårig lærerutdanning i 2017, og at Høyre også er interessert i å innføre nye stillingskategorier som lærerspesialist, f. eks. førstelærer og førstelektor. Når skal dette eventuelt innføres?

    1. Beklager litt sent svar. Vi jobber med forsøk på litt ulike modeller i samarbeid med Utdanningsforbundet, Andre lærerorganisasjonene og KS. Akkurat når de ulike kommer i gang er jeg litt usikker på Tror noen av dem skal utprøvd i løpet av neste år.

Comments are closed.