Stråmenn og skremmebilder

Det er flere årsaker til Høyres fremgang fra bunnivået i 2009 og til i dag. Én av dem er at vi tok på alvor det velgerne har sagt lenge: De er lei av politikere som bare krangler, legger skylden på hverandre og tegner skremmebilder av hverandres politikk.

Derfor valgte vi å i mindre grad aktivt oppsøke konfliktsaker med andre partier. Vi ville heller være mindre synlige i media en periode, men da heller være mer synlig med våre forslag og vår politikk. Det tok tid, men det gav resultater.

Komplett fravær av konfliktsaker er naturlig nok ikke mulig. Det er opposisjonens rolle å være kritisk til posisjonen, og den journalistiske dekningen baserer seg også på kritiske kommentarer fra opposisjonen. Slik skal det være.

Men vi svikter vårt ansvar som politikere ovenfor velgerne hvis kritikk ovenfor hverandre er det eneste vi har å bidra med. Uansett om vi sitter i posisjon eller opposisjon. Vi svikter særlig hvis kritikken ikke baserer seg på de faktiske forhold. I politikken ser vi ofte at man tegner opp et bilde av en motdebattant som enten er overdrevet, karikert eller rett og slett feilaktig. I stedet for å angripe den motstanderen man faktisk har, angriper man en annen – som man selv har skapt, og som er langt verre enn den virkelige. Det er dette som kalles stråmannsargumentasjon. Partier som velger slike taktikker gjør nok også seg selv en bjørnetjeneste. Å undervurdere velgerne lønner seg ikke.

Jeg advarte mot debattformen i en tale til Høyres stortingsgruppe, og påpekte også at Høyres sjel ligger i velferdspolitikken. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Helga Pedersen slo til med Arbeiderpartiets nye mantra ”Skattekutt er velferdskutt” og en lang liste over forferdeligheter som ville komme med Høyre i regjering. Hvor listen var tatt fra vet jeg ikke, for det var ikke hentet fra Høyres programmer, forslag i Stortinget eller våre budsjetter. Kristin Halvorsen kunne fortelle at velgerne ikke vet sitt eget beste, og tror for godt om Høyre. Underforstått: De har ikke skjønt hvor forferdelige vi er.

De rødgrønne mener at høye skatter er den beste måten å sikre velferden. Jeg mener det vil svekke den på sikt. Høyre mener at vi må skape mer, ikke skatte mer. Våre forslag om mindre skatt, mer satsing på samferdsel, skole, forskning og innovasjon samt modernisering av staten handler nettopp om å gi oss rom for å trygge varig velferd. Skattelette er virkemiddelet, velferd er målet.

For all del, mitt mål med kronikken er ikke å få mindre fokus på Høyres politikk. Jeg forventer at de rødgrønne vil angripe oss, og at de er genuint uenige i vår politikk. Hvis AP vil bidra til gratis pr for våre løsninger ved å snakke om dem må de gjerne gjøre det. Problemet er bare at AP ikke diskuterer Høyre, men en teoretisk og lett udefinert høyreside som vil ruinere velferden i Norge og skape ”amerikanske tilstander” i helsevesenet.

Det er forståelig hvorfor de gjør det. En slik motstander er tross alt mye enklere å drive valgkamp mot enn én hvor de må forholde seg til fakta.

For fakta er at Høyre i hele sin historie har vært med å bygge velferden, ikke rive den ned.

Høyre-regjeringer har gjort mye for å styrke velferden. Regulering av arbeidstider for barn og ungdom ble fremmet av Høyre i 1890. Vi innførte sykeforsikring i 1894. Vi fattet vedtak om alderstrygden i 1923. Folketrygden kom i 1967, under en Høyreregjering. På 80-tallet åpnet vi samfunnet og gjorde det lettere å få hverdagen til å henge sammen for familiene. En styrking av den personlige velferden.

Også sist vi satt i regjering gjorde Høyre mye vi kan være stolte av. Vi reduserte helsekøen. Rusmisbrukernes interesseorganisasjoner sa at med vår regjering hadde de aller svakeste i samfunnet endelig fått en plass ved bordet. Norge fikk ros av FN for at det ble færre fattige barn i Norge. Var det å rasere velferden, eller å styrke den?

I boken «Hamskifte – den norske modellen i endring» utgitt av FAFO, skriver forfatterne: «Ulike regjeringer har nærmest tatt del i et kappløp om å bygge ut den offentlige velferden og bekjempe fattigdom og ulikhet.»

Én av forfatterne er for øvrig Gudmund Hernes. Med sin fortid som statsråd for Arbeiderpartiet kan han vanskelig anklages for å ha en høyrevridd agenda

Det er forskjell på for eksempel velferdspolitikken til Høyre og Arbeiderpartiet. Høyre mener velferdssamfunnet aldri vil nå et punkt hvor det offentlige kan gjøre alt alene. En god offentlig velferd gir et godt tilbud til mange. Men den svikter ofte dem som har spesielle behov. Den skaper ikke valgfrihet. Den gir mindre rom for fornyelse, og dårligere fleksibilitet. Derfor ønsker vi oss et større mangfold, med mer valgfrihet. Nettopp for å oppnå mer fornyelse og fleksibilitet. Fortsatt finansiert av det offentlige.

Det er forskjell på hvordan Høyre og Arbeiderpartiet vil finansiere velferden. Mens Arbeiderpartiets talsmenn har tatt til orde for å skatte mer, har Høyre sagt vi må skape mer.

Jeg går mer enn gjerne i en konstruktiv debatt med Stoltenberg om utfordringene for velferdsstaten. Både hvordan den skal organiseres, og hvordan den skal finansieres. Men jeg har en innstendig oppfordring til Stoltenberg og andre rødgrønne politikere: La oss gjøre det med ærlige argumenter og fakta, ikke stråmenn og skremmebilder. Nettopp fordi det finnes reelle forskjeller mellom partiene trenger vi ikke konstruere dem.

Jeg vil i hvert fall gi velgerne det de ønsker seg: En ærlig debatt som viser de faktiske alternativene. Fri for skremmebilder og stråmenn. Det tror jeg velgerne vil belønne.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

3 thoughts on “Stråmenn og skremmebilder”

  1. Husker jeg ikke feil startet folkeopprøret ved at kjøpmenn og andre finere folk gikk på venstre fortaug og arbeiderklassen på høyre side av gaten.

    Derav venstrekjøring.

    Så finere folk på venstre siden ble til Høyre, og de på høyre siden ble til Venstre.

    Derfor la man om til høyrekjøring.

    Det samme skjedde da når to mennesker møtes.
    Man viker til høyre.

    Jeg gjorde en spørreundersøkelse (på en følelse), flere bedrifteiere som jeg hadde kontakt med, dette spørsmålet:
    -Hva mener du. Er Gro Harlem Bruntland arbeiderpartikvinne eller er hun høyrekvinne.

    Samtlige (6) svarte uten nølen at hun var høyrekvinne.

    Årsaken til at jeg spurte var min egen følelse,
    men ikke bare.

    Det rann meg i hu et skriftsted fra Bibelen som jeg mener gikk slik:
    -La det ikke være splid mellom din flokk og min flokk.
    Går du til høyre, går jeg til venstre.
    Og går du til venstre går jeg til høyre.
    Og så noe med at brød og virrak hadde hun og hennes søtre, men de fattige og elendige hjalp hun ikke.

    Og så noe med at hun rømte landet og at lot ble sittende igjen i byens port og ble hedret.
    (Willock).

    Nå kjenner jeg til gjentagelsene i naturen, så dette er kjent stoff.

    Men det jeg har lurt på siden jeg var 20 år da noen sa at jeg burde bli politikker, noe jeg selvsakt ikke kunne, fordi jeg ikke konkurerer med mine artsfeller, men søker å løse de problemene som oppstår uavhengig av andres påvirkninger.
    Løser jeg et problem, så gjør jeg det.
    Klarer jeg det ikke, så sier jeg i fra slik at andre kan se på det.

    Jeg konkurer ikke ikke med flokken.

    Og nå har du endelig oppdaget noe som gir deg en overraskende efekt etter et enormt påtrykk fra folkedypet.

    Er det ikke rart hvor enkelt det er når man endelig får øynene opp?

    Og dette er grunnen til at jeg ikke kunne gå inn i politikken som 20 åring.

    Og dette er grunnen til at jeg sluttet å stemme etter et år med Gro.

    Jeg har rett og slett ikke samvittighet til å være en del av dette bikjeslagsmålet.
    Så får det gå som det vil.

    Men uasett. Gratulerer med oppdagelsen.
    Håper bare det smitter litt over på de andre.

  2. Jeg var skeptisk til Solberg som partileder og frontfigur, kanskje mest i forhold til skepsis om hun kunne trekke til seg nok velgere.

    Men den politiske tryggheten, selvtilliten, soliditet og gjennomføringsevne som Solberg nå utviser, så har Høyre en fremtid som overvekt i ny regjering. Solberg og partiet har vært gjennom en betydelig «revisjon» og fremstår som sikrere enn noen gang, basert på politisk trygghet og kvalitet.

    Jeg er grunder og skaper betydelige verdier i det norske samfunnet. De siste årene har jeg skapt 40-50 arbeidsplasser og alle resultater reinvesteres i videre vekst og dermed nye arbeidsplasser. Nå er det slik at selskapet mitt begynner å få en betydelig bokført egenkapital og enda større markedsverdi. Jeg lever godt men nøkternt og tar ingenting utbytte til personlige formål. Alt blir reinvestert. Men.. formueskatten har begynt å ta av kapitalen min, og jeg må starte å ta ut utbytte for å betale skatt, og utbytte i seg selv genererer skatt. Selskapet kan like greit drives fra feks. Sveits, og jeg kan like greit ha adresse i utlandet. Forretningen min er internasjonal og Norge er ikke optimal adresse på flere vis. Men jeg er norsk, jeg er stolt av Norge, jeg har det sosiale nettverket mitt her, jeg reinvesterer all verdiskaping i videre oppbygging av selskapet og dermed nye arbeidsplasser. Dermed betyr et utbytte på 300.000 for å betale skatt, minst ett årsverk mindre i Norge for hvert år jeg må ta utbytte. Hvor langsiktig og fornuftig er det for landet vårt, og hvor lenge vil jeg akseptere at dette skjer, hvor lenge blir jeg, hvor stor skal skatten bli før jeg faktisk flytter ut av landet?

    Det skal sies at jeg ellers ikke er redd for å betale skatt, og bidrar med nær en million i år, mest inntektsskatt men også formueskatt. Jeg syns skattenivået totalt sett ikke er skremmende høyt, men å skatte kapital som er i arbeid er fullstendig meningsløst, lite langsiktig for samfunnet og fellesskapet, og direkte ødeleggende for den videre veksten i norsk økonomi. Skulle gjerne (og de finnes sikkert) sett en master/hovedoppgave med dette fokuset. Hva er de langsiktige samfunnsøkonomiske konsekvensene av å skattlegge kapital/formue som er i «arbeid», altså ikke kapital som er tatt ut til personlig forbruk.

    Nei… stem Høyre. Solberg har virkelig hentet Høyre opp og frem til en posisjon som kan utfordre de rød-grønne.

Kommentarer er stengt.