En god alderdom varer livet ut

Bildet er fra da jeg besøkte Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

God eldreomsorg engasjerer over hele landet. Det merker jeg godt når jeg treffer eldre og pårørende og på mine reiser rundt i Norge.

De første ordene som møtte meg da jeg gikk inn i stallen på Aaraas gård i Nittedal var ”heia Rosenborg”. Men varmen i stemmen og smilene som møtte meg gjorde at jeg følte meg velkommen selv om alle vet at jeg er Brann-supporter. Møtet med de eldre på Inn på tunet-gården i Akershus var et av besøkene som gjorde inntrykk i år.

Fellesbilde sammen med de eldre og de som jobber på Aaraas gård. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

På gården får demente eldre et dagtilbud som gir gode opplevelser. Her får de eldre utfolde seg i mini-gartneriet, bake sveler eller stelle dyrene. Aktivitetene gir meningsfulle dager for brukerne, sosialt samvær, trygghet og mestring. Vi vet at det å bruke egne ressurser gjør det lettere å mestre livet og leve med sykdom. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for at personer med demens skal ha et godt aktivitetstilbud. Vi trenger flere slike eksempler på god eldreomsorg i årene fremover.

Aaraas gård i Nittedal. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Leve hele livet

I høst vedtok Stortinget reformen «Leve hele livet». Den skal sikre at eldre får god omsorg og en verdig alderdom, uavhengig av hvor de bor. Alle kommunene må nå lage planer for hvordan de skal følge opp reformen.

For de aller fleste er det godt å bli gammel i Norge. Vi har gode og trygge velferdstilbud, og eldre får hjelp og støtte til å mestre sykdommer og sine aldersrelaterte utfordringer. Bruk av ny teknologi som gjør det mulig å bo hjemme og klare seg selv har for mange gjort hverdagen enklere.

Samtidig ser vi også det motsatte. Det svikter for ofte på de mest grunnleggende tingene som mat, aktivitet og fellesskap, riktig helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Store forskjeller

Vi skal ikke tåle den store ulikheten i kvaliteten på eldreomsorgen. Derfor vil vi jobbe på lag med kommunene, for at alle skal strekke seg mot å bli like gode som de beste. Hvor du bor skal ikke avgjøre hva slags kvalitet du får. Jeg har mange steder sett hvordan et så enkelt grep som å flytte middagen fra klokken 13 til kl 16 har hatt stor betydning for de eldres livskvalitet. De spiser mer, sover bedre og noen kan også redusere medisinbruken. Små justeringer kan være avgjørende for at omsorgen blir god.

Enkle og viktige grep 

Hvor viktig det er med riktig mat til riktig tid fikk jeg se med egne øyne da jeg besøkte Kvaløysletta sykehjem i Tromsø i september. På Kvaløysletta har de endret måltidsrytmen slik at de eldre spiser frokost, lunsj, middag og kvelds til faste tider. De ansatte får nødvendig opplæring i ernæring og det gir større muligheter for aktivitet for de eldre på formiddagen og de blir naturlig sliten. Måltid på riktig tidspunkt gir bedre livskvalitet.

Kvaløysletta sykehjem i Tromsø. Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Det blir stadig flere eldre i samfunnet. I 2040 vil det være mer enn 1,4 millioner mennesker over 65 år i Norge. Flere lever lenger, både med og uten sykdom. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det skal vi legge til rette for. For eksempel gjennom forebyggende hjemmebesøk for å kartlegge tilpasninger i boligen eller ny og innovativ velferdsteknologi som sørger for at de eldre får den hjelpen de trenger. Med denne reformen går vi vekk fra at eldreomsorg reduseres til en debatt om sykehjem.

I februar besøkte jeg Knut Breirem (97) på Stovner i Oslo. Bydelen har etablert et vurderingsteam som sørger for systematisk samarbeid med sykehusene når pasientene skrives ut. Takket være ordningen kunne 97-åringen på Stovner få et skreddersydd tilbud da han ble utskrevet. Nå bor han i egen omsorgsleilighet og klarer seg stort sett selv.

Se video fra besøket her:

Altfor mange eldre sliter når de blir skrevet ut fra sykehus. På Stovner har de etablert en god ordning og i stedet for å sitte passiv på sykehjem kunne Knut i februar gladelig fortelle om sine ukentlige kurong-kamper med kameratene.

Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende

Når vi legger til rette for at eldre får muligheten til å bo lengre hjemme, betyr ikke det at innsatsen fra de pårørende økes tilsvarende. Tre av fire pårørende sier situasjonen går ut over deres egen helse. Mange har fravær fra jobb fordi de er pårørende. Da er det vår oppgave å legge til rette for et bedre samarbeid. Mange eldre og pårørende føler på utrygghet fordi tjenestene ikke henger godt nok sammen. Bedre sammenheng og koordinering gir både bedre tjenester og økt trygghet.

Lære av hverandre

Nå er det opp til kommunene å lage planer for hvordan «Leve hele livet» skal følges opp i praksis. Vi har satt av midler i statsbudsjettet for 2019 for å bistå kommunene med både utvikling, gjennomføring og evaluering av planene. Alle kommuner blir også invitert til å delta i et læringsnettverk, slik at de kan dele erfaringer og lære av hverandre.

Skal vi forbedre eldreomsorgen må vi dokumentere det som fungerer bra og det som fungerer dårlig. Når vi vet hvor skoen trykker har vi bedre forutsetninger for å heve kvaliteten. Da må vi også ha åpenhet om resultatene. Da synliggjøres kvaliteten og gjør det enklere for kommunene å lære av hverandre. På den måten får vi likere kvalitet på tvers av kommunegrensene.

Når panikken tar Arbeiderpartiet

AP er åpenbart ikke særlig fornøyd med utviklingen i velferdsdebatten. Jeg er ikke spesielt overrasket over det. Bare den siste tiden har det vært sterkt fokus på to saker som viser med all tydelighet at de rødgrønnes store ord og fagre løfter forblir akkurat det.

Før det første har vi debatten om at 600.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Høyres linje er at det skal lønne seg å jobbe, Arbeiderpartiet har med sitt nye statsbudsjett gjort det mindre attraktivt å gå fra trygd til arbeid for mange. Avstanden mellom ord og handling er stor.

For det andre har vi en nesten eksplosjonsartet utvikling i antallet mennesker som bruker private helseforsikringer for å unngå den stadig økende offentlige helsekøen. Regjeringen lider av en privat allergi og vil ikke samarbeide med private for å redusere helsekøen. Høyre ønsker å slippe alle gode krefter til for å redusere helsekø og ventetid. Vi gjorde det sist vi satt i regjering, og helsekøen gikk ned med 70.000. Under de rødgrønne har den økt med 50.000.

På fredag ble begeret åpenbart fullt for Helga Pedersen. Ikke slik å forstå at hun tok et oppgjør med egen politikk og resultatene av den, men fordi hun mislikte at jeg snakket om behovet for mer skreddersøm for å få flere funksjonshemmede med i arbeidslivet. Jeg nevnte ikke AP med et ord, men snakket om Høyres politikk.

Helga svarte med å be meg ”klappe igjen.”

Jeg forstår det er ubehagelig for Arbeiderpartiet at de har havnet i bakleksen med sin velferdspolitikk og i velferdsedebatten generelt, og at de ser det stivbeinte systemet holder folk utenfor arbeidslivet – men da er ikke løsningen å angripe oss som vil få flere inn i arbeid. Det vi trenger er politikk som gir muligheter for alle.

Høyre har foreslått en rekke velferdspolitiske tiltak som ville gitt flere mennesker en ny sjanse. Arbeiderpartiet har konsekvent stemt mot disse. Blant annet inviterte jeg til en stor nasjonal dugnad for å hjelpe voksne med manglende lese- og skrivekunnskaper. Mange av disse har havnet på uføretrygd helt unødvendig. Du er ikke syk fordi skolen har sviktet deg, du trenger hjelp til å lære å lese og skrive.

Jeg lover at Høyre kommer til å fortsette å utvikle vår velferdspolitikk. Arbeiderpartiet får det ikke noe lettere i velferdsdebatten fremover.