Vi må ta et krafttak for lærlingene

Norge vil i fremtiden ha et stadig økende behov for yrkesfaglig kompetanse. Da er det en enorm utfordring at utdanningen er preget av lite relevant teori som gjør at teoritrøtte elever faller fra og at ikke alle som ønsker det får læreplass. Høsten 2010 sto 2496 elever igjen uten det tilbudet de ønsket seg mest. Høyre ønsker seg mer solid yrkesfagutdanning med teori som er relevant for yrkesutøvelsen, og nok læreplasser.

I fremtiden vil arbeidsmarkedet ha behov for at mer enn halvparten av ungdomskullene har en skikkelig yrkesutdannelse. Helsesektoren er innlysende eksempel på hvorfor dette er avgjørende viktig.

Da må vi gi yrkesfagene et løft, slik Høyre foreslo i februar 2010, og ta tak i årsakene til det høye frafallet på yrkesfag. Et av forslagene våre er å utarbeide egne læreplaner for yrkesfagene. Er det viktigst at en god rørlegger kan Shakespeare eller at han har gode fagkunnskaper i engelsk? Vi må spørre oss hva som er viktigst for hans fremtidige yrke.

Et kritisk punkt i fagopplæringen er mangelen på læreplasser. Det finnes ikke noe mer umotiverende for en elev enn å ikke få læreplass etter to års teoriundervisning på skolen. Dette er en utfordring alle må ta på alvor. Det skylder vi elevene.

Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag for å bedre tilgangen på læreplasser. Vi vil innføre måltall for antall lærlinger offentlige virksomheter skal ta inn. Norske bedrifter bidrar med mange læreplasser. Da må vi ha tiltak rettet mot dem også. Høyre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, slik at flere bedrifter har et insentiv til å ta inn lærlinger. Så langt har dette falt på døve ører i regjeringskvartalet.

Mange elever som ikke får læreplass får tilbud om det såkalte VG3- i skole. På dette løpet skal elevene på ett år og færre timer lære det samme som lærlinger i løpet av to års læretid, for så å gå opp til den samme prøven. Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan by på problemer for elevene. Det var jo heller ikke det de ønsket seg da de begynte på utdanningen, så at det tærer på motivasjonen er forståelig. Tilbudet har visst seg å være rene frafallsfabrikken, opp imot 50 % dropper ut.

Dette vil Høyre endre. Vi vil erstatte VG 3 i skole med et toårig løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for elever som ikke får læreplass. Dette er et tilbud som er mer tilpasset elevene og deres behov. For at elevene skal ha en god mulighet til å bestå, må en tettere kobling med næringslivet og det virkelige arbeidslivet på plass. Det var ikke mulig å spore noen håndsrekking fra kunnskapsministeren om en slik ordning da vi tok dette opp med henne denne uken.

I ett og et halvt år har Kristin Halvorsen lovet en samfunnskontrakt mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene for å skaffe flere læreplasser. Det var et godt initiativ, og derfor etterspurte vi denne uken hvordan arbeidet gikk. Svaret var nedslående: arbeidet er satt på vent. Oppsiktsvekkende nok var det første gangen vi hørte noe om det; hun hadde forsøkt å skjule den dårlige nyheten.

Samtidig er det stadig elever som ikke får læreplass. Med den takten kunnskapsministeren legger opp til, er det all grunn til å frykte at vi styrer mot en høst hvor mange elever står i fare for å ikke få læreplass. Det er drepende for motivasjonen for de elevene det angår.

Jeg lurer på hvorfor kunnskapsministeren ikke hilser velkommen alle gode innspill som har til hensikt å løse situasjonen. Dessverre virker det viktigere å ri ideologiske kjepphester. Noe som ikke hjelper de elevene som til sommeren kanskje står i fare for å ikke ha en læreplass å gå til.

Høyres løsning er klar: Vi vil la yrkesfag være yrkesfag, ikke enda en forberedelse til høyere utdanning. Vi ønsker flere lærlingeplasser, og mener det offentlige må ta sin del av ansvaret gjennom flere plasser, samtidig som vi oppmuntrer de private til å gjøre sin del av jobben gjennom å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å ha lærlinger.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

4 thoughts on “Vi må ta et krafttak for lærlingene”

  1. Tok mit første fagbrev for over 20 år sida og mitt andre for ca 14 år sida.
    No er eg tilbake i skulen igjen, kroppen sa nei til tung industri arbeid, så no er eg i gang og skal etter planen ta mitt 3 fagbrev om eit par år. Men den store forskjellen er at eg no må eg ha både Naturfag med ernæringslæra og Norsk med diktanalyse, for å få ta eit fagbrev innan elektro.
    For min del så er eg da over 40 år og mange år yrkeserfaring, og kan med min beste vilje ikkje skjønna kva eg skal med desse faga i framtida, sjølv om eg ligge på karakter rundt 4 og 5.
    Men kva med ein ungdom som har flinke hender og ein stor draum om å bli mekanikar, men slite med teoretiske fag, desse faga kan ta frå denne ungdomen alt mot til å gjennomføra ei utdaning og enda opp som ein tapar i samfunnet.
    Dei som ønske desse faga for å kunne bygge på med høgare utdanning, dei har TAF tilbodet, som er eit kjempe tilbod for kommande Ingeniørar, der dei får eit praktisk grunnlag for å bli ein god ingeniør, men det er ikkje alle som har ambisjon om å bli ingeniør, nokre vil faktisk ha eit praktisk fag og skapa anna in papir.
    Nei la norsk ungdom få tilbake sjansen til eit yrkesfag, utan å måtte passe inne i det kubistisk Sosialdemokratisk grå samfunnet der alle skal vera like.

  2. Som en konsekvens av at Høyre støtter å legge ned sykehuset i Kristiansund (en naturlig konklusjon ved at partiet støtter bygging av en mastodont i Molde) oppfordrer jeg til ikke å støtte partiet ved valgene 2011 og 2013.

    Jeg har støttet partiet ved alle valg siden jeg fikk stemmerett i 1985, men føler en hjemløshet ved at partiet nå åpenbart ønsker å slakte sykehuset i min fødeby.

  3. Hei Erna 🙂

    Mener du virkelig det vi såg på Tv her om dagen, en «selunge» skal innføres i eldreomsorgen som erstatnig for menneskelig omsorg ??
    hAR DU TENKT Å BLI NY STATSMINISTER, MÅ DU SNAREST TREKKE TILBAKE DET TÅPELIGE FORSLAGET OM «SELUNGEN» . intet fornuftig menneske kan ha en slik tanke og holdning, SKAM DEG, ERNA.

    Mvh. hilsen
    institusjonsleder i eldreomsorgen ( 30 år)

    Ove Heskja

    1. Hei.
      Du burde vært tilstede å sett hvor virkningsfullt en slik selrobot er for nærhet og omsorg. Vårt poeng er jo ikke at dette erstatter mennesker, faktisk dreide det meste av den reportasjen om hvordan teknologi kan frigjøre mer tid til at pleiere og pasienter kan være sammen mer gjennom å automatisere flere av bakfunksjonene. Delingen kan vel sammenlignes med virkningen det vil ha å ha en katt eller hund -men uten allergiproblemer mm.

Kommentarer er stengt.