Kreft kan ramme alle
Hvis du blir syk, skal du være trygg på at du får god helsehjelp når du trenger det. Dette høres ut som en selvfølgelighet, men det er dessverre ikke slik realiteten er for mange pasienter. De siste månedene har pasienter fra Bergen og andre steder stått frem med sine historier om lange ventetider for utredning og behandling, selv for en alvorlig sykdom som kreft.
Hver tredje person i Norge rammes av kreft i løpet av livet. 26 000 mennesker får diagnosen hvert år. Kreftregisteret anslår at i 2020 vil 31.000 nordmenn få kreft. Det innebærer at kreft rammer hos alle, enten fordi vi selv blir syke, eller fordi noen i familien vår eller venner blir det. Det er en av de siste gjenværende folkesykdommene som kan få et dødelig utfall.
I fjor fremmet Høyre 19 konkrete tiltak for hva vi kunne gjøre for å forbedre krefttilbudet i Norge. Det var nødvendig. Krefttilbudet i Norge er dårligere enn i mange andre land. På dette området er ikke tid et spørsmål om penger, tid er først og fremst et spørsmål om liv og helse. I fremtiden vil jeg at flere skal vinne kampen mot kreften. Vi vil antagelig aldri kunne helbrede alle. Men jeg har et brennende ønske at vi i hvert fall skal kunne si; vi gjorde det vi kunne.
Ikke alle vinner kampen mot kreften. Arne Barsnes ventet fem måneder fra undersøkelsen til han fikk diagnosen kreft – han døde. En kreftspesialist sa han ville vært i live dersom diagnosen ble stilt tidligere. Tobarnsmoren Anette Nilsskog fra Stavanger måtte vente fire vonde uker på en kreftdiagnose. Bente Brekke Kampevold ventet i tre måneder på kreftbehandling. Dette er ikke bare enkeltstående eksempler på liv som har gått tapt på grunn av sommel i helsevesenet, det er en del av et større bilde. 180 pasienter har siden 2001 fått erstatning på grunn av feil og forsinkelser i forbindelse med diagnostikk av kreft. Helsetilsynet sier at det er stor risiko for at forsinkelser og rot ved diagnostikk fører til tap av liv og helse for pasienter i Norge.
Men det er mulig å gjøre det bedre. I Danmark er det innført en 48-timersfrist for å få en diagnose på kreft. Det betyr at det ikke skal gå mer enn to døgn fra fastlegen fatter mistanke om kreft, til diagnostikk er påbegynt. Pasienter i Norge som har mistet sine kjære, har satt i gang en kampanje for å få til denne 48-timersfristen i Norge også. Vi i Høyre støtter dem. Det samme gjør Helsetilsynets direktør, men helseministeren har kun sagt hun skal se på saken og har oversendt den til Helsedirektoratet, som allerede har sagt at de mener at dette er dårlig ressursbruk.
Nå har jeg og andre representanter for Høyre bedt Statsminister Stoltenberg og Helse- og omsorgsministeren om å avklare hva de mener. Erfaringer fra Danmark tilsier at det ikke er før den øverste politiske ledelsen engasjerer seg sterkt i denne typen spørsmål, at ordninger, både med diagnose innen 48 timer, diagnosesenter og klare rettigheter, kommer på plass. Når diagnosen er fastsatt må også behandlingen på plass. Norge er heller ikke raske nok på å ta i bruk nye medisiner og behandlingsformer som er testet og dokumentert effektive, her har helsevesenet en stor jobb å gjøre.
Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde flere. Vi kan ikke love alle en fremtid, men vi kan gi håp om en. Vi kan ikke vite at kampen vil vinnes, men vi kan kjempe hardere. Viktigst av alt er at vi ikke gir opp.