Bruk stemmen

Mange av oss håper på økt valgdeltagelse denne høsten. Oppslutningen om, og styrken ved, et lands demokrati gjenspeiles i hvor mange som tar stemmeretten i bruk. Økt deltagelse i høstens valg vil være et viktig og kraftfullt svar på angrepene den 22. juli.

I tillegg mener jeg at det vil være et kraftig svar om flere også tok stemmen i bruk – mellom valgene.

Mange har reagert på at kommentarfelt og nettdebatter har blitt dominert av fremmedfiendtlige og hatefulle innlegg. En gjennomgang Nettavisen har gjort av sine logger viser at en stor mengde slike innlegg – flere hundre – er skrevet på bare tre ulike datamaskiner, under ti ulike navn. Kanskje er det slik at noen svært få personer har fått dominere, og dermed gitt inntrykk av at de – og holdningene deres – er mer utbredt enn de egentlig er?

Over 200 000 mennesker på Rådhusplassen i Oslo, og tusenvis mange andre steder i landet, tok til gatene for å ta landet vårt tilbake. Mange ønsker også å ta det offentlige ordskiftet – leserbrevspalter, kommentarfelt og nettdebatter – tilbake. Samtidig hører vi også andre røster. Noen frykter at ytringsfriheten skal vil bli innskrenket. Ola Borten Moe har advart mot et ”konformitetspress”.

Det må være helt klart at ytringsfriheten ikke er et vern mot å bli motsagt. Ingen anti-islamist kan påberope seg ytringsfriheten for å unndra seg saklige motforestillinger, uansett hvor mange av dem det måtte komme. Og ingen, selv man er del av en aldri så stor majoritet, har noen forpliktelse til å la være å ta avstand fra ekstreme ytringer av frykt for å bli en del av et ”konformitetspress”.

Så langt er det for øvrig liten tvil om hvilken vei presset har gått. Mange politikere vil kunne fortelle om at når de tar til orde for at en strammere innvandringspolitikk, så er reaksjonene beskjedne. Men når de tar til orde for at de innvandrere som kommer til Norge må møtes på en ordentlig måte og bli behandlet som individer, da utløses et skred av utskjelling, ukvemsord og noen ganger også trusler på papir, telefon og epost.

De som utviste det største motet i den offentlige debatten frem til 22. juli var de som talte for mangfold og toleranse. Legg gjerne også til de moderate stemmer blant muslimer som ble utsatt for store mengder fremmedfiendtlig sjikane. De jeg har snakket med har ikke følt noe ”press” i retning av det som omtales som ”politisk korrekte” meninger, snarere tvert imot. Flere har dessverre også valgt å tre ut av det offentlige ordskiftet på grunn av trusler av fremmedfiendtlig karakter.

Statsministeren har tatt til orde for at hver og en må gå i seg selv, og at vi bør unngå en heksejakt på meninger. Det er jeg helt enig i. Også ytterliggående meninger bør møtes saklige motargumenter slik også Kristin Clemet har tatt til orde for, fremfor ”heksejakt”.

Mange som av dem som har ordlagt seg på samme måte som drapsmannen ber oss nå innstendig om ikke å bli ansvarliggjort for hans handlinger. Ironisk nok er det mange av de samme menneskene som med lett hjerte har ansvarliggjort og mistenkeliggjort enhver muslim for all urett begått av ytterliggående islamister. Vi bør være så sjenerøse at vi ikke generaliserer – heller ikke overfor dem som gjør det selv. Rett og slett fordi saklige argumenter også her, også i fremtiden, vil være de mest virkningsfulle.

Samtidig er det grunn til å oppfordre til varsomhet i politiske diskusjoner som handler om hvordan ulike grupper mennesker skal leve sammen. Det er legitimt å ønske en streng innvandringspolitikk. Det gjør jeg også. Men når argumentasjonen forlater det sakelige og går over i hatefull omtale av andre mennesker, er det grunn til å påpeke dette.

Menneskehetens sørgelig voldelige historie viser at fiendskap mellom grupper av mennesker har resultert i voldsutøvelse i flere tusen år. Ingen sprenger bomber for å øke legedekningen i sykehjemmene eller for å bedre barns leseferdigheter. Politiske temaer knyttet til religion, etnisitet, seksuell legning og sosiale skillelinjer faller i en egen kategori hvor man bør være særlig varsom. 257 tilfeller av anmeldt hatkriminalitet i Norge i 2007 er begrunnelse god nok i seg selv for å ta mer til motmæle mot hatefulle ytringer.

Ytringsfriheten tilhører oss alle. Vi som tror på mangfold og toleranse har like stor rett til å heve vår røst som alle andre.

Jeg tror at færre ytterliggående ytringer som sprer hat mellom mennesker vil få stå uimotsagt etter 22. juli. Også mer moderate fremmedfiendtlige ytringer vil i større grad bli imøtegått. Det vil i så fall glede meg stort. Jeg finner ingen grunn til bekymring over at flere velger å ta stemmen sin i bruk og hever sin røst.