Skape mer, ikke skatte mer

Norge forblir ikke uberørt av økonomiske uro i verden rundt oss. I hele vår moderne historie har vi fått merke konsekvensene av internasjonal uro her hjemme.

Forklaringen er enkel nok: Norge er en del av den globale markedsøkonomien, vi kjøper og selger varer og tjenester til og fra hele verden. Det er grunnleggende sett bra. Handel knytter oss sammen, reduserer konfliktnivåer og skaper mer velstand for alle.

Men nettopp fordi vi er sårbare for økonomiske svingninger, og ikke minst for kriser, må vi være godt forberedt på dem. Å håndtere kriser er bra, å forebygge dem er bedre. Politisk sett betyr det at vi må bruke de gode tidene på å forberede oss på de dårlige. Derfor må de gode tidene brukes på å investere i fremtidig vekst. Slik sikrer vi også at det økonomiske grunnlaget for varig velferd.

Helt konkret betyr det at vi må investere i det vi vet at gir avkastning over tid, som ruster næringslivet til å stå sterkt også i vanskelige tider og som kommer hele befolkningen til gode.

Særlig tre satsingsområder peker seg da ut.

Det første er den fysiske infrastrukturen. Flere og bedre veier, tog og kollektivtrafikk handler om muligheten for at både varer og mennesker kan forflytte seg raskere og mer effektivt. Gode transportårer for energien vår er en forutsetning for salg til utlandet, og mer stabile rammevilkår for næringslivet og privatpersoner når det gjelder strømpriser.

Det andre er den kunnskapsmessige infrastrukturen. Mer kunnskap i skolen, og en sterkere satsing på forskning og utvikling, samt innovasjon er nødvendig. I fremtiden vil arbeidsmarkedet bli stadig dårligere for de som ikke har en skikkelig utdanning, enten de er håndtverkere eller akademikere.

Det tredje er den skattemessige infrastrukturen. Det må alltid lønne seg å stå i arbeid, særnorske skatter på arbeidsplasser i Norge eid av nordmenn må vekk, og vi må sørge for at norsk næringsliv er konkurransedyktig.

Fordi en slik satsing er avgjørende for å sikre varig velferd mener jeg også at avkastningen fra oljefondet i langt større grad enn i dag må investeres i nettopp disse områdene. Slik situasjonen er nå svekkes Norges konkurransedyktighet, innovasjonsevnen vår er ikke god nok og den fysiske infrastrukturen er for dårlig.

Statsbudsjettet kommer på torsdag, og regjeringen varsler strammere tider. Det gjenstår å se om dette reelt sett strammes inn for å skjerme norsk næringsliv, eller om regjeringen bare prøver å dempe forventningene i forkant. Men dersom det er stramt håper jeg de likevel greier å prioritere helt nødvendige investeringer for å sikre fremtidig vekst og varig velferd.

Hittil har regjeringen ikke prioritert de nevnte områdene så høyt som var meningen da Stortinget vedtok retningslinjene for bruken av oljepenger. Slik kan vi ikke fortsette. For fremtidens skyld handler det ikke bare om å håndtere kriser, men å forebygge dem. Den beste måten å gjøre det på er å sikre at vi har et sterkt næringsliv, en kunnskapsrik og produktiv befolkning og god fysisk infrastruktur. Da må vi prioritere det høyt hele tiden, ikke bare når krisen skyller over oss.

4 Replies to “Skape mer, ikke skatte mer”

  1. Jeg skjønner at vi er avhengige av tilstanden i økonomien internasjonalt, men når skal vi igjen ta oss råd til å bygge opp Norge? Selv bor jeg på et noe avsides sted på Helgeland, skolen datteren min går på har nærmest ikke smakt et strøk maling siden faren hennes gikk på samme skole for 30 år siden. Sykehuset hvor min mor jobber er stadig offer for omstrukturerings- og nedleggingsdebatter, flyplassen som vi er avhengige av, siden mannen min er offshorearbeider, trues av større flyplassprosjekter mer sentralt, noe som vil gjøre reiseveien hans enda lenger.
    Vi er mennesker, og vi har en tendens til å være oss selv nærmest, og som mor ønsker jeg at barnet mitt skal ha et land å vokse opp i som ikke nesten faller fra hverandre, der man ikke må reise i to timer for å komme til en akuttavdeling. Jeg håper hun kan arve et land som er nyrenovert, selv om det betyr at oljepengene må brukes i større grad, og utenlandsk arbeidskraft leies inn.
    Er Høyre for å gjøre Norge til et land vi kan være stolte av, eller skal det fortsette å råtne på rot?

  2. Om Velferdsfellen – Den Norske Modellen og APe koden.

    Den Norske Modellen, er en gjennomarbeidet, partipolitisk strategi for sosialistisk maktpolitikk, som skal sikre, at Arbeiderpartiet og de rødgrønne alltid vinner de to neste valgene.

    Arbeiderpartiet kaller Den Norske Modellen, sitt viktigste velferdspolitiske manifest.

    I korthet går Den Norske Modellen ut på, at flest mulig norske borgere, enten skal være offentlige ansatte, eller ha en viktig binding til en helt eller delvis eiet offentlig etat eller virksomhet. Hvilket NRK er et godt eksempel på.

    Stoltenberg kommer til å fortsette å repetere sine velformulerte argumenter for Den Norske Modellen for velgerne, så lenge skatteinntektene øker i Norge.

    I sin tale til Landsstyret i Arbeiderpartiet sa Statsministeren: ”Det er bare Arbeiderpartiet som vil kunne greie å gjennomføre de nye store, tunge utfordringene innen utbyggingen av pleie og omsorgssektoren i Norge”. Han sa dette, fordi han vet, at statsbedriftene har råd til å ansette flere titalls tusen offentlige ansatte nå.

    Men den smarte sosialøkonomen Stoltenberg vet også meget godt, at argumentene hans, for å kunne satse på Den Norske Modellen, bare virker til fordel for de rødgrønne, så lenge han og de andre sosialistene, kan fortsette å pøse ut milliarder av skattekroner til de offentlige bedriftene og deres ansatte.

    Smarte Stoltenberg, vet meget godt, at indirekte er det nå slik, at det er ALLE vi norske skattebetalere, UANSETT partitilhørighet, som egentlig finansierer de rødgrønne sin kortsiktige, sosialistiske, maktpolitiske strategi, med det flotte navnet: Den Norske Modellen.

    Genialt !

    Den Norske Modellen – Hvor lenge vil den være troverdig ?

    Når skatteinntektene begynner å synke, og kuttene også må komme i offentlig sektor, vil de fleste – for sent – forstå, at Den Norske Modellen til Stoltenberg, var den viktigste årsaken til at det raknet så fort for Norge.

    Denne makroøkonomiske velferdskrisen kan ikke Høyre vente på !

    Det blir derfor en stor utfordring, for Høyre sine politikere, å synliggjøre og avsløre disse sammenhengene allerede nå, i god tid før stortingsvalget i 2013.

    Moderatene i Sverige klarte det i 2010.

    Moderatene har nærmet seg sentrum i svensk politikk, og de har mer enn bare delvis ”overtatt” velferdspolitikken til de rødgrønne.

    Moderatene ”slanker” nå det svenske, offentlige byråkratiet, og de har begynt prosessen med å la private investorer og private velferdsorganisasjoner overta staten og de rødgrønne sine ”eierinteresser” i statlige virksomheter.

    Moderatene fører nå en politikk i Sverige, som vil medføre, at de rødgrønne partiene, sakte men sikkert, mister alle sine maktsentra og sine ”offentlige ansatte”.

    Hvis denne økonomiske og politiske suksessen i Sverige fortsetter, vil Den Norske Modellen til de svenske, rødgrønne partiene forvitre helt, og de svenske velgerne vil etter hvert slutte å stemme på sine gamle, rødgrønne partier.

    Og hvorfor har ikke de rødgrønne velgerne i Norge fått med seg dette ennå ?

    Svaret på det er tosidig.

    Fordi de rødgrønne velgerne i Norge, for de flestes vedkommende, tenker kortsiktig. De stoler også fullt og helt på, at ”Skryte-Jens” ikke har noen skjult agenda med Den Norske Modellen, fordi det går jo så bra med landet akkurat nå.

    Og fordi Høyre, og Høyre sine borgerlige samarbeidspolitikere ikke helt makter, eller ikke får lov til, å snakke ut om disse utfordringene, med den tyngde og tøffe argumentasjon, som må til, for at velgerne i Norge skal våkne opp, og virkelig forstå hva som vil skje med dem, dersom de fortsetter å stemme på de rødgrønne.

    Hva må Høyre sine politikere fortelle velgerne i dag ?

    De må tørre å si det som det er !

    De må tørre å si, at Høyre får et større og større politisk handikap i forhold til sosialistene, for hvert år som går, så lenge Den Norske Modellen og APe-koden uforstyrret får virke og virke i Norge.

    Høyre må også gå åpent ut og innrømme, at utfordringene til partiet er, at Norge har råd til å ha det slik akkurat nå. Fordi Norge akkurat nå, er et av verdens rikeste land, og det passer utmerket med Den Norske Modellen til sosialistene.

    Høyre må også åpent fortelle alle velgere i Norge at:

    Den rødgrønne regjeringen bare pøser på med flere og flere offentlige ansatte, for å sikre sine to neste valgseire. Dess flere offentlige ansatte det blir, dess vanskeligere blir det for Høyre å vinne de kommende valgene. De offentlige ansatte, blir på en troverdig måte, ”de rødgrønne sine ansatte”, som naturligvis også helst stemmer på ”sin politiske arbeidsgiver” ved fremtidige valg.

    Denne geniale strategien til Stoltenberg, som han alltid så varmt omtaler som Den Norske Modellen, må Høyre sine politikere åpent og tydelig avsløre for velgerne. Hvis Høyre ikke synliggjør og avslører disse farlige, sosialistiske strategiene godt nok, vil Høyre få store problemer med å vinne de fremtidige valgene i Norge.

    APe-koden

    1. Alle barn mellom 1 og 6 år skal gå i store, rødmalte, kommunale, APe-ledede barnehager. Slik at de tidligst mulig lærer å bli lydige og flinke APe-barn. Slik at de blir mest mulig like APer når de blir voksne og endelig får muligheten til å stemme APe.

    2. Alle skolebarn skal gå i den enhetlige, kommunale, APe-ledede, norske enhets-skolen. Slik at de får mest mulig lik utdannelse. Slik at de blir mest mulig like APer når de blir voksne og endelig får muligheten til å stemme APe.

    3. Alle offentlig ansatte skal snarest mulig melde seg inn i LO. Slik at de får mest mulig lik påvirkning. Slik at de blir mest mulig like APer som alltid vil stemme APe ved neste valg.

    Genialt !

Comments are closed.