Kunnskapsskolen starter med læreren

Denne uken møtte omtrent 60.000 barn til skolestart for første gang. Enda flere begynte på ungdomsskolen, på videregående eller høyere utdanning. Livet forandrer seg mye gjennom disse årene, men en god lærer er du avhengig av hele veien. Derfor sier Høyre at en god kunnskapsskole starter med læreren.

Norge scorer middelmådig på internasjonale skoletester i konkurranse med land vi liker å sammenligne oss med. I et Europa preget av gjeldskrise er konkurransekraft og evnen til å omstille seg en nøkkelegenskap. Da er kunnskap i skolen avgjørende for å skape nye ideer og bedre løsninger som vi kan leve av i fremtiden. Arbeidet med å løfte kunnskapen blant norske elever starter med å finne ut hva som er viktigst for læringsprosessen.

Solid forskning viser at ingenting påvirker elevenes læringsutbytte mer enn gode lærere. Å skape en god skole starter altså med en god lærer. Det krever at vi prioriterer læreren høyere enn andre tiltak. Det krever også at vi jobber langsiktig for å heve kvaliteten. Innen 2030 har derfor Høyre satt en rekke ambisjoner som tar hensyn til at nettopp læreren er viktigst:

  1. Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole.
  2. Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.
  3. Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn.
  4. Læreryrket har høy status i det norske samfunnet.
  5. Elever er ikke lenger avhengig av tilfeldigheter for å få god undervisning.

Innfrir vi disse ambisjonene for lærerne er sjansen stor for at den norske skolen blir bedre i konkurranse med våre naboer. Men for å nå ambisjonene må riktige tiltak bli satt inn.

Lærerutdanningen må bli bedre med flere dyktige studenter. Men skal alle lærere få løftet sin kompetanse innen 2030 må vi også styrke etter- og videreutdanningen. Høyre har derfor foreslått å stimulere til kompetanseløft blant ferdig utdannede lærere ved at staten tar en større del av kostnaden.

Ved å øke tilskuddet til videreutdanning vil flere få økt kompetanse. Og ved at staten tar en større kostnad per lærer som fyller på med kunnskap vil flere ønske å heve sitt kunnskapsnivå.

Når vi satser på etter- og videreutdanning er det naturlig å stille kompetansekrav til alle lærere. I dag har Stortinget bestemt å sette kompetansekrav til nyutdannende, men dette ønsker Høyre skal gjelde alle lærere. Vi må sørge for at etter- og videreutdanningen gir resultater, og da er krav til dagens lærere naturlig.

Lærerhøyskolen er ikke den eneste måten å bli en god lærer på. Ingeniører kan bli glitrende realfagslærere. Jurister kan bli ypperlige rettslæreundervisere. For at flere med profesjonsutdanning skal ønske å komme inn i skolen må vi derfor gjøre det enklere å ta praktisk-pedagogisk utdanning som kvalifiserer deg til å få status som lærer.

På Nordahl Grieg videregående skole i Bergen har de en ordning hvor doktorgradsstudenter fra universitetet underviser realfagselever. Prosjektet har økt interessen for realfag, og det har økt læringsutbyttet og resultatene til elevene. Vi trenger flere slike ideer for å løfte læreryrket og løfte elevene.

Arbeiderpartiet forsøker å gi inntrykk av at vi er enige i skolepolitikken. Men det er forskjell på å snakke om læreren som den viktigste brikken i å skape en god skole, og på å sette inn tiltak og midler som tar hensyn til at læreren faktisk er viktigst.

Det er forskjell på ord og handling i politikken. Høyre handler, så får regjeringen snakke.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

12 thoughts on “Kunnskapsskolen starter med læreren”

  1. Hei Erna, og takk for sist (Arendalsuka)

    Jeg er enig i mye av det du skriver her. Som student, startet jeg forrige uke første året på bachelor i pedagogikk ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Allerede etter to forelesninger har jeg på et vis fått et nytt syn på dette med læring. Det er jo slik at det er forskjell på undervisning, som lærer står for, og læring, som til syvende og sist eleven står for. Men det er jo klart at skal vi legge et godt grunnlag for videre vekst og konkurranseevne, må lærerene i den norske skolen være verdens beste. Mange av Høyres forslag legger til rette for nettopp det.

  2. Hei, interessant innlegg. Som “pensjonert” lektor med opprykk (jeg er kun 38 år og sluttet i Trondheimsskolen ganske desillusjonert – jobber nå som prosjektleder innenfor idrettsadministrasjon i Oslo), så er det ganske interessant å følge med på debatten om kompetanse og kunnskap i norsk skole. Man snakker om kompetanse hos læreren og viktigheten av denne, men hvorfor er det da slik at mange av oss høyt utdannede lærere opplever at vi blir for kostbare å ansette? Selv har jeg opplevd å få beskjed om at så lenge man oppfyller minimumskravene i forhold til stillingsutlysning, så blir den rimeligste lærer foretrukket? Jag hadde minimum grunnfag i alle fagene jeg underviste på ungdomsskolen i (jeg er cand philol fra NTNU, og har i tillegg noen studiepoeng fra Norges Idrettshøgskole), og fikk veldig gode resultater for de av mine elever som kom opp til eksamen i engelsk på 10. trinn. Likevel så hadde jeg problemer med å få fast stilling. Jeg kom dessverre frem til at jeg ikke lenger ønsker å jobbe i skoleverket. Dette var ikke på grunn av krevende elever på ungdomstrinnet, de var fantastisk spennende og interessante – krevende også selvfølgelig, jeg har fremdeles kontakt med mange av de siste elevene jeg underviste. Jeg ga opp skoleverket på grunn av et urettferdig, og kompetansedrepende system, hvor rektor og kommune lokalt ikke evner å følge opp det de har stadfestet i sine flotte planer, og som de har lovet i sine valgkamptaler. Som mor til en 7. klassing nå i Oslo-skolen vil jeg si at vi opplever systemet her som ganske ulikt. Man våger å stille mye strengere krav til hva elevene skal oppnå, foreldre skal følge opp og ikke minst til hva skolen skal levere. Jeg har tillitsverv innen norsk svømming, og reiser mye rundt som dommerinstruktør og overdommer ved norske mesterskap. Når jeg underviser nye dommere og snakker om kompetanse, kunnskap, ferdigheter og ledelse, så pleier jeg ofte å si at dersom man skal bli en god leder (være det seg lærer eller overdommer) så skal man ha en slags “overlærdom”, være så sterk faglig, og ha såpass mye praksis at man kan stå støtt når det stormer rundt en. Det gjør det jammen meg som lærer i norske klasserom!

  3. Jeg tror det er en liten bit du har glemt.
    Ditt fjerde punkt: Læreryrket har høy status i det norske samfunnet. er kanskje noe av det vanskeligste å få til. Om ikke foreldre, skolebarn og politikere trekker i samme retning skal dette godt gjøres.
    Jfr. spaltemetere med klager over lærere og læreres udugelighet, sett fra flere sider. Hvordan skal man endre dette? Ligger det noe i programmet som forteller om dette.
    Med vennlig hilsen

  4. Bra at Høyre tar setter fokus på hvordan vi skal gi lærerne utfordringer og utviklingsmuligheter! Undertegnede har skrevet en kommentar til dette innlegget på bloggkollektivet Lærerråd, med særlig vekt på punkt 3 i Solbergs fempunktsplan, altså at «lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn»: http://laererraad.wordpress.com/2012/08/27/hoyres-klasseromskarriere-vil-vi-ha-det-og-hvordan-skal-vi-gjore-det/#comment-58

    Siden dette er relativt upløyd mark, er utgangspunktet for min kommentar følgende: Ønsker lærere at det i større grad åpnes for å gjøre karriere i klasserommet? Og – hvis svaret på det er ja – hvordan skal i så fall et slikt system utformes?

    1. Interessant blogg, i forrige uke la den svenske Regjeringen frem noen forslag om tiltak for karriereveier, kanskje dere bør se litt på de og?

      1. Takk for tips! Så ellers på et visjonsdokument for skolen (http://www.hoyre.no/filestore/Filer/Politikkdokumenter/Skole_utdanning_forskning/Norskskole-hvorervioghvorvilvi2.pdf) som dere i Høyre lagde for et par år siden (kanskje 2010?), hvor en engelsk modell med «karriereplan og lønnsstiger for fremragende lærere» er skissert (s. 27 ff). Er dette ment som et av flere mulige tiltak for økt lærerstatus, eller er det mer «offisiell» Høyre-politikk?

  5. Hei, det står ingenting om helsemessig forsvarlig skolebygg i Høyres plan for Kunnskapsskolen. Det er også viktig at lærere og ikke minst elever kan slippe å bli syke av skolen de går på eller arbeider på. Etter å ha sett brennpunkt på NRK i går, blir dette helt meningsløst.

    1. Absolutt viktig å ha gode skolebygg, og heldigvis har mange kommuner invitert mye, men jeg er uenig med deg i at alt annet er meningsløst å satse på.

  6. For noen uker siden kom en liten 8-åring og satte seg på fanget mitt med sin skolesekk. Han viste meg stolt frem årets bøker og lekseplanen han hadde fått utlevert. Lekseplan er en fin ting, men den krever kunnskap fra de som skal følge opp barnet. Noen dager senere så snakket jeg med en lærervenn om lekseplaner; han opplevde alltid massive aha-opplevelser ved første runde med konferansetimer.

    Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom foreldrenes utdannelse og skoleresultater.
    Det værst tenkelige scenariet er når vi har å gjøre med en alenemor (eller far) som har 3-4 barn, lav utdannelse og jobber skiftarbeid (legg merke til at nærbutikken din er åpen til 23). Et barn fra en slik familie har en dårlig prognose. En ting er for eleneforeldren å få satt seg ned den tiden som er nødvendig for å følge opp barna med lekser. En annen side er om foreldren har kunnskaper nok til å kunne følge opp leksene. Har de ikke utdannelse utover grunnskole så er det gjerne mange 2’ere på vitnemålet fra ungdomsskole. Et viktig skritt mot bedre resultater i skolen er en skole hvor oppfølging i hjemmet ikke har innvirkning på skoleresultatene.

    Store klasser er en annen ting. Når 25 elever sitter i et klasserom og gjør matematikkoppgaver kan det av og til være behov for litt hjelp, spesielt når vanskelighetsgraden stiger. Når en elev rekker opp hånden for å få hjelp så må hun få hjelp av en kvalifisert lærer, og den hjelpen bør komme raskt. Om vedkommende har rikelig med tilleggsutdannelse er fullstendig irrelevant (i overskuelig fremtid).

  7. Jeg har selv studert et år på høgskole nå, og det har vært et veldig tungt år. Jeg har alltid gjort det bra på skolen, men har hatt veldig få utfordringer, for timene er alltid lagt opp for de som ikke er like flinke eller de som ikke gidder å yte. Flere med meg satt stort sett på skolen å så på at andre fikk undervisning, og selv fikk vi ingenting å utfordre oss på.
    Jeg syns det er helt utrolig at undervisningen ikke i større grad tilpasses hver enkelt elevs nivå. Det at alle bare skal lære et minimum av det som er nødvendig, har gjort overgangen til høgskole og universitet utrolig vanskelig, for der er det igjen ventet at du har et høyt kunnskapsnivå. Når man har lekt seg gjennom videregående skole, er det mange som ikke klarer den overgangen.

    I tillegg har jeg opplevd både fransk- og engelsklærere som ikke snakker fransk eller engelsk, og timer på skolen hvor læreren ikke engang møter opp, og vi får heller ikke vikar. Om elevene klager til skoleledelsen på kvaliteten på undervisningen til en enkelt lærer, holder ledelsen bare hånda over læreren, og ingenting blir gjort.

    Nivået på den videregående skolen i dag er så lavt at det er skammelig! Jeg gikk på studiespesialisering i 3 år, men fikk på ingen måte noe opplæring som hjalp meg med videre studier.

    Om elevene skal prestere bedre er det viktig at de får utfordringer og hjelp, uansett hvilket nivå de ligger på. Dersom alle bare skal presses gjennom samme kverna får vi bare tusenvis av middelmådige elever.

Comments are closed.