Tusen takk for innsatsen i Afghanistan, og lykke til videre!
Denne uken trakk Norge sitt militære bidrag ut av Faryab-provinsen i Afghanistan. Etter over syv år overlot vi sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter. La meg derfor først starte med å uttrykke min dypeste takknemmelighet for den innsatsen over 7.000 norske kvinner og menn har lagt ned som soldater i Afghanistan.
En sentral del av vårt bidrag i Afghanistan er over, men det er viktig å understreke at Norges oppdrag ikke avsluttet. Vi går heller over i én ny fase. Både Norge og våre allierte vil fortsatt stille med betydelige militære bidrag. På sivil side vil vi gi effektiv bistand som virker til statsbygging og humanitær utvikling.
Norske spesialstyrker vil fortsatt drive opplæring av afghansk spesialpoliti i Kabul. FSK/HJK regnes for å være blant de aller ypperste spesialjegerne i verden og vil ha stor betydning i den videre oppbyggingen av lokale sikkerhetsstyrker. Vi vil også ha personell i Mazar el Sharif og bidra med et Hercules-fly for taktiske transportflyvninger.
Nettopp fordi vi fortsatt skal bidra til å bedre situasjonen i Afghanistan må vi opprettholde oppmerksomheten på landet og på våre styrker. Norske soldater vil utføre krevende oppdrag med betydelig risiko også i tiden fremover. Det hviler fortsatt et stort ansvar på regjeringen og norske politikere for hvordan vi disponerer våre tropper, gir dem de beste arbeidsforholdene og bidrar til at de kan utføre sin jobb på en så god og så trygg måte som mulig.
I lys av at vår tilstedeværelse nå endrer seg er det mange som reiser spørsmålet om vi har lykkes. Generalmajor Robert Mood sier det egentlig godt i Aftenposten fredag 5.oktober: Det er for tidlig å avgjøre. Først når vi overlater landets sikkerhet og styring til afghanerne selv vil vi se hvor godt vi har lykkes. Uavhengig av utviklingen som følger er det viktig å understreke at de norske soldatenes innsats har vært enestående.
Jeg mener også at vi ser et bedre Afghanistan nå enn i 2001. Potensialet for stabilitet og positiv utvikling er større enn på lang tid, men det er nå opp til afghanerne selv. Det er og forblir et føydalsamfunn med helt andre maktstrukturer enn vi er vant til, så vi kan ikke forvente at deres samfunn vil komme dit vårt er.
Likevel er det verdt å jobbe for at kvinnesynet endrer seg, at rettstaten gir trygghet for innbyggerne og at valg av statsleder kan skje demokratisk. Jobben er utfordrende, men nødvendig. For det er uholdbart for afghanerne selv og for verdenssamfunnet å la Afghanistan gli tilbake igjen til et kvinneundertrykkende Taliban-styre.
Derfor: Tusen takk til alle norske soldater som har bidratt så langt. Og til dere som har mistet sine kjære, dere har min dypeste medfølelse og kondolanser.
Og til dere som skal fortsette å være i Afghanistan: Lykke til med oppdraget, jeg skal bidra til at dere ikke glemmes.
