Legen rett hjem

Denne kronikken stod på trykk i min spalte i DN Lørdag 2.mars.

Voksende helseutgifter gjør at flere land omstiller helsevesenet til en moderne virkelighet. I Norge er det fortsatt det tradisjonelle legebesøket som dominerer.

Flere tiårs vekst i helseutgiftene tvinger flere land til å modernisere helsetjenestene. I Norge har en vellykket økonomi hindret massive kutt, men voksende helsekøer viser at også vi har behov for å ta i bruk nye verktøy.

Det tradisjonelle helsevesenet baserer seg på at pasienten oppsøker legen fysisk. Systemet kommer fra én tid hvor både forventingene til, og tilbudet fra helsevesenet var helt annerledes. Tiden er inne for å tenke nytt rundt hvordan vi kan modernisere helsetjenesten. Vi må ta i bruk mulighetene IKT gir oss, og sende legen hjem i stua digitalt.

Én helseregion i England, NHS Northamptonshire, har etablert en ny behandlingsvei for diabetespasienter som handler om å flytte behandlingen fra legekontoret til hjemmet. Gjennom opplæring i kosthold, samtaler og overvåkning av blodsukkeret får pasientene større kontroll over sykdommen. Kontinuerlig kontroll har redusert antall komplikasjoner hos menneskene som er rammet. Færre komplikasjoner gir også lavere ressursbruk i helsevesenet, og utgiftene til diabetespasienter forventes å gå ned over 10 prosent.

Å flytte kontakten mellom lege og pasient fra legekontoret til elektronisk kommunikasjon er én global trend. Av mange teknologiske innovasjoner er kanskje felles kvalitetsportaler for alle sykehus med informasjon om ventetider, pasientskader og andel vellykkede operasjoner den mest suksessfulle. En slik løsning finnes ikke i Norge, men det vil Høyre innføre. Senest denne uken viste Aftenposten hvordan faren for infeksjon ved keisersnitt varierer mellom 0,6 og 9,8 prosent ved norske sykehus. Dette er informasjon som bør samles og alltid være tilgjengelig.

Det britiske helsevesenet gikk fra å være verst til å bli best i Europa på hjertekirurgi og behandling av hjerneslag – mye takket være måling og offentliggjøring av kvalitetsdata. De med dårligst resultater omskolerte seg, mens de med middels resultater fant frem til de beste og lærte av dem. I England har kvalitetsportalen NHS Choices åtte millioner unike brukere hver måned. I Stockholm bruker 40 prosent av innbyggerne svenskenes kvalitetsportal Vårdguiden månedlig. I tillegg har blant andre USA, Frankrike, Sveits og Tyskland ulike løsninger som gir innbyggerne sammenlignbar informasjon om helsekvalitet. Norge burde følge etter.

Før jul la regjeringen frem to stortingsmeldinger om helse: Én om helse- og omsorgssektoren i sin helhet og én om digitale tjenester med vekt på én journal per pasient. Regjeringen skriver at pasienten og brukerne må være i sentrum for å løfte kvaliteten. Dessverre er det høyst uklart hvilken kvalitetsportal regjeringen ønsker, hva som skal måles, og når og hvordan det skal gjøres det tilgjengelig for innbyggerne.

Regjeringen skal ha honnør for arbeidet med å finne løsninger som gir pasienten én felles journal som alle delene av helsevesenet skal ha tilgang til. Det vil forenkle kommunikasjonen i helsevesenet, spare tid og ressurser, og viktigst av alt: Redusere pasientskader. Men vi trenger flere nye IKT-løsninger inn i helsevesenet. Digital kommunikasjon med legen og kvalitetsportal for sykehusene er tilgjengelige løsninger vi burde ta i bruk og tilpasse norske forhold umiddelbart.

Det byråkratiske svaret på hvorfor det tar tid å implementere ny teknologi er den høye investeringskostnaden. Det er vanskelig å finne rom innenfor enkeltbudsjetter til tross for at investeringen vil tjenes inn igjen på få år. Derfor har Høyre i samarbeid med KrF, Venstre og FrP kommet med nye ideer og bedre løsninger for hvordan vi kan løfte IKT i helsevesenet. Helseforetakene kan ikke bære kostnaden alene, og derfor ønsker vi at staten skal stille tilgjengelig et fond på 10 milliarder kroner for å etablere en felles IKT-infrastruktur i helsevesenet over en periode på 5 år.

Status for informasjonssystemene i helsevesenet beskrives slik i Stortingsmeldingen om digitale tjenester: ”Mange systemer, liten integrasjon”. Valg av IKT-løsninger må derfor styres nasjonalt slik at systemene fungerer på tvers av helseforetak og mellom forvaltningsnivåene.

Helsepolitikk er ikke bare et spørsmål om kroner og ører – det er et spørsmål om prioritering av ny teknologi. I fremtiden vil det å bringe legen hjem i stua digitalt spare ressurser, men også gi menneskene i Norge et bedre helsetilbud.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.