Skattelette virker

Norsk økonomi opplever en todeling. Regjeringen foreslår derfor å senke bedriftsbeskatningen fra 28 til 27 prosent. Det er en viktig innrømmelse av at skattelettelser er et godt virkemiddel for å styrke konkurransekraften. Nå må de avklare hva de ønsker å gjøre med resten av skattesystemet.

Norge er en del av en global virkelighet. Hvis norske skattesatser er for høyt over våre konkurrenter, så vil ikke norsk eksportrettet industri være økonomisk bærekraftig. I flere år har bedrifter, eksperter og politikere varslet en sterkere todeling av norsk økonomi. Olje- og oljerelaterte næringer går svært bra, mens tradisjonell industri sliter med svak etterspørsel og høyt kostnadsnivå. Vi har få verktøy for å øke etterspørselen fra Europa, men vi har virkemidler for å senke kostnadene. Ett av dem er å senke skattene, og det har industrien selv bedt om i lang tid.

Da Stoltenberg presenterte sine skattekutt denne måneden sa han: «Vi må se etter varsellamper. Den ene varsellampen er todeling av norsk økonomi (…) Vi må handle i tide, og det er det vi gjør ved å presentere en vekstpakke». Vekstpakken gir lavere skatter til bedrifter og enkeltmannsforetak, lavere avskrivningssatser og utvider SkatteFunn. Redusert bedriftsskatt løser ikke hele problemet med svak vekst i fastlands-Norge, men det bidrar i positiv retning.

Under forrige skattereform ble Sigbjørn Johnsen utfordret av Kristin Halvorsen på hvorfor den ga skattelettelser. I finansdebatten fra 7.november 1991 sa han: «Ellers var det nødvendig i forbindelse med skattereformen, for å få til en vellykket gjennomføring, nå å gi skattelettelser».

Denne gangen er det imidlertid uklart hva Regjeringen vil gjøre med resten av skattesystemet. Denne uken åpnet Jens Stoltenberg for redusert personskatt, men samtidig skal andre skatter økes. Sannsynligvis enten økt trygdeavgift, lavere bunnfradrag eller toppskatt for flere vanlige lønnsmottakere. I boken om Kristin Halvorsen forteller hun at Regjeringen bevisst utsatte beslutningen om hevelser i formuesskatten til etter valget i 2009 fordi debatten var så politisk betent. De rødgrønne ser ut til å kopiere strategien i år igjen.

Internasjonalt preges debatten om skatt av to problemstillinger. Den første er hvordan enkeltland skal tilpasse seg en global konkurranse om å være mest mulig attraktiv for bedrifter. Den andre, og kanskje den viktigste, ble omtalt i en spesialrapport fra magasinet The Economist i vinter. Det pågår et storstilt arbeid mot skjulte formuer i skatteparadiser og forvitring av nasjoners skattegrunnlag. Skattepenger er avgjørende for å finansiere velferd i alle land, og derfor er god skattemoral viktig.

I mars ble Scheel-utvalget satt ned for å møte den internasjonale skatteutviklingen med norske øyne. Flere land, deriblant Sverige, Finland og Storbritannia har redusert bedriftsbeskatningen, og parallelt tettet skattehull. Norges skattesystem må oppdateres for å møte disse endringene. Det er bra at Regjeringen varsler skatteletter, men de kan ikke samtidig la det herske forvirring om skattesystemet i sin helhet.

Formuesskatten er et eksempel på en særnorsk skatt som skaper en konkurranseulempe for norskeide bedrifter. TV2 fortalte i vinter historien om skraphandleren Vegard Stensli i Brumunddal som konkurrerer mot multinasjonale selskaper. Han bruker overskudd fra 2,5 måneders drift til å betale formuesskatten. Det gir utenlandske selskaper et konkurransefortrinn på bekostning av norske eiere. Der norske gründere betaler formuesskatt kan utenlandske investorer bruke inntektene fra det norske markedet til nye investeringer.

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært uenige i synet på formuesskatten. Men Stoltenberg signaliserer med sine forslag at de mener skattelettelser virker positivt for vår konkurransekraft. Høyre og Arbeiderpartiet blir nok ikke enige om formuesskatten i år, men nå kan vi i det minste diskutere uten påstanden om at det er enten skattelette eller velferd.

Vi må skape før vi deler. Norge trenger skatteinntekter. Men bedriftene trenger selv inntekter før de kan skatte. En skattereform må gi oss et konkurransedyktig skattesystem for å sikre inntekter som kan betale vår felles velferd. Det er uheldig at Arbeiderpartiet har skapt usikkerhet rundt hva resultatet blir.