96 dager igjen – er arbeidsmiljøloven «hellig»?
For litt over et år siden sa daværende helseminister Strøm-Erichsen at arbeidsmiljøloven er «hellig» for arbeiderpartiet. De vil ikke endre et komma. Jeg mener slike fastlåste holdninger er et dårlig utgangspunkt for god politikk. I møte med en globalisert verden , et endret arbeidsliv og ikke minst nye familieliv trenger vi gjennomtenkte og moderate endringer.
I går deltok jeg i en partilederdebatt i regi av Abelia, NHOs forening for kunnskap og teknologibedrifter. De lagt opp til 3 debattema; deriblant – det nye arbeidslivet. Det nye arbeidslivet dreier seg både om at jobbene våre har forandret seg, flere har jobber hvor den fysiske tilstedeværelsen i hele arbeidstiden ikke er nødvendig. Arbeidsoppgaver kan gjøres hjemmefra eller på reise. Man kan gå tidligere fra kontoret og ta opp igjen papirer etter at barna har lagt seg. Mange ønsker seg mer fleksibilitet i hverdagen for å få familieliv og arbeidsliv til å gå i hop. Og sannheten er at slik jobber mange, også på måter hvor de bryter arbeidsmiljøloven. F.eks er nattarbeid ulovlig med mindre « arbeidets art gjør det nødvendig». Det betyr at å logge seg på jobbmailen for å ta unna noen mail og forberede morgendagen etter 21 på kvelden – er ulovlig og brudd på arbeidsmiljøloven.
Så kan man si som Helga Pedersen i debatten at dette ordner seg når det er frivillig, og at det viktige med loven er å hindre at arbeidsgiver pålegger slikt arbeid. Likefullt er det et brudd på loven. På samme måte som at f.eks studenter i bijobb ikke har lov til å jobbe mer enn 2 søndager på rad.
Jeg mener det er ennå viktigere er det at flere ønsker å jobbe mer fleksibelt, selv om de må være fysisk tilstede på arbeidsplassen for å gjøre jobben. Familielivene våre er jo ulike, barneansvar alene den ene uken, barnefri neste, er ikke uvanlig i dagens samfunn.
Alternative turnusordninger, ønsketurnus osv bør være en del av fremtidens muligheter.
Da kan ikke arbeidsmiljøloven være «hellig», da må vi tørre å justere den og gjøre den mer fleksibel. For meg og Høyre er det likevel viktig at arbeidsmiljøloven fortsatt skal være grunnmuren i arbeidslivet. Den skal beskytte arbeidstakere, gi ordnede forhold mellom arbeidstid og fritid. Samtidig skal den være enkel å forholde seg til for både arbeidsgivere og arbeidstakere, oppleves som rimelig og ikke stå i veien for gode lokale løsninger forhandlet frem lokalt.
Derfor trenger vi endringer. Vi vil ha mer fleksible regler for såkalt gjennomsnittsberegning slik at det er lettere å jobber mer i noen perioder mot å få fri i andre perioder. Dette må både kunne gjøres med individuelle avtaler og avtaler med lokale tillitsvalgte. Reglene for søndagsarbeid bør gjennomgås, men arbeidstakere skal sikres tilstrekkelig hvile. Vi vil beholde max årlig grense for overtid, men myke opp grensene for hva som kan avtales lokalt.
Og gi Arbeidstilsynet mulighet til å godkjenne alternative turnuser der det er lokal enighet.
1.juni sto det i Romerikes blad at A-hus hadde brutt arbeidsmiljøloven over 9000 ganger hittil i år. Min kollega i helsekomiteen Sonja Sjøli konfronterte helseminister Gahr Støre med dette på Twitter. Han svarte at det kanskje var noe feil med loven. Jeg er enig. En lov som brytes rutinemessig titusenvis av ganger av seriøse arbeidsgivere er ingen reell vernelov for de som trenger den mest. Det understreker derimot behovet for mer fleksibilitet.
Så blir spørsmålet om Aps linje i valgkampen blir Gahr Støres åpne sinn for at loven kan ha feil, eller om det blir den «hellige» loven til Strøm Erichsen, og hvor enhver debatt om endringer blir kalt « rasering».