100 års jubileums feiringen for kvinners stemmerett

Selv om nedtellingen til valget fortsetter, har dagen i dag stått i felesskapetslys. Selv om SV panisk forsøker å skremme med at et borgerlig flertall vil gi tilbakesteg for likestillingen – har vi stort sett klart å stå sammen i feiringen av 100 års jubileumet.

I mitt innlegg i Stortingssalen i dag snakket jeg både om historien og utfordringer fremover. Historien skrev jeg litt om for to dager siden, her er et litt av det andre jeg sa :

” I 1978 ble den første likestillingsloven vedtatt. Det var en viktig milepæl i norsk politikk, men av flere grunner enn det som er åpenbart i dag. I den vedtatte lovteksten ble «likestilling» gjort til et kjønnsnøytralt begrep. Det markerte hvordan kampen for likestilling mellom kjønnene er blitt til en større likestillingsdebatt og likestillingskamp. For det er ikke bare mellom kvinner og menn vi skal ha likestilling; vi skal ha likestilling for alle, uansett alder, funksjonsevne, religiøs tilhørighet, seksuell legning og selvfølgelig: kjønn. Derfor har vi siden den gang passert mange milepæler. Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981. I dag har vi fire arbeidsgiverorganisasjoner som alle ledes av kvinner, og to av de fire nasjonale arbeidstakerorganisasjonene ledes av kvinner. Gerd Kristiansen ble nylig valgt som den andre kvinnelige lederen av LO.

Det som skjedde for 100 år siden med hensyn til likestilling mellom kjønnene, muliggjorde også andre likestillingskamper. Derfor har vi opplevd andre milepæler. Jo Benkow ble den første jødiske stortingsrepresentanten og senere også stortingspresident. Per-Kristian Foss ble den første åpne homofile statsråden i Norge. Afshan Rafiq ble den første kvinnen fra de nye innvandringsgruppene som ble fast representant her i Stortinget.

Jeg er stolt av hvor langt Norge har kommet i likestillingsarbeidet. Vi er et land der kjønn, etnisitet og seksuell legning ikke er til hinder verken for aktiv deltakelse i politikk eller for å inneha folkevalgte verv. Derfor er det også viktig i dag å peke på at vi ikke har kommet helt i mål på alle områder, og at det i mange land står mye dårligere til. Det er vi, som er så heldige at vi lever i et land hvor vi har fått veldig mye av arven fra disse tidlige kvinnene, som må se ut av landet og se på hvordan situasjonen er andre steder.

I løpet av det siste året er søkelyset blitt satt på de grusomme forholdene mange kvinner lever under i deler av India, med stor frykt for gruppevoldtekter, med liten sjanse til å få jobb og utdanning. I noen områder i dette landet er antallet kvinner per 1 000 menn under 700. Slike forhold ser vi ikke bare i India, men også i andre områder.
Kvinners verdi er fortsatt betydelig mindre enn menns verdi i mange land. Det betyr at vi skylder dem hjelp, at vi må hjelpe mer. Vi må fortsette å jobbe for grunnleggende menneskerettigheter, for kvinners rett til utdanning og for kvinners rett til å være likestilte med menn. Menneskerettigheter har vært en sentral del av norsk internasjonal deltakelse, samarbeid og utviklingshjelp.
Vi skal ikke la oss friste til å gjøre endringer eller kutte i utviklingshjelpen rettet mot barns rett til utdanning. Vi vet f.eks. at barn som går på skole, jenter som går på skole, har mindre fare for å bli utnyttet i sexindustrien, de har lettere for å skaffe seg en inntekt – ja, de blir i mindre grad tvangsgiftet og gravide i ung alder.

Vi kan ikke endre kulturen i alle land vi samarbeider med, men vi kan bidra til å utruste hver enkelt jente med et bedre utgangspunkt for sitt eget liv. Derfor bør vi satse mer på utdanning av kvinner i vår utviklingshjelp.Men også her i Norge har vi utfordringer. Vi er ikke i mål på alle områder. Vold mot kvinner og voldtekt er fortsatt et stort og alvorlig problem. Noen vil si at det også er et økende problem. Å bli rammet av vold føles dypt krenkende, og det er et alvorlig menneskerettighetsbrudd. Fortsatt lever vi nok med holdninger både i rettssystemet, politiet og hjelpeapparatet som har gammeldagse måter å se på kvinner og kvinners rolle, og som dermed gjør at etterforskningen og arbeidet i rettssystemet blir en ekstra ny krenkelse for mange kvinner.
Det er også på mange måter stigmatiserende å innrømme at man lever med vold, fordi det er så vanskelig for andre å forstå hvorfor man ikke bare bryter ut. For 40 år siden var det ganske vanlig at man forsto hvorfor kvinner ble sittende fast i voldsforhold. I dag oppfatter vi det som en svakhet. Men å skjønne de psykologiske mekanismene og forstå kvinner som bruker tid på å bryte ut, er også en viktig del av hvordan vi skal hjelpe istedenfor å fordømme.

Så finnes det kvinner i Norge som i dag ikke har tilgang på det samme frie og likestilte samfunnet som oss. Det kommer mange kvinner flyttende til vårt land hvert eneste år med bakgrunn i andre kulturer. De trenger deltakelse i vårt samfunn for å få kunnskapen om og muligheten til å bruke de rettigheter alle vi andre kvinner i Norge mener er helt selvsagte.
Det betyr at det er et område som vi er nødt til å ha fokus på. I tråd med norsk likestillingspolitikk skal alle jenter og alle kvinner ha de samme mulighetene til å kunne dra nytte av det vi har kjempet for i 100 år i Norge.
Jeg vil igjen gratulere med dagen. Jeg vil si at jobben ikke er gjort, men vi er, ærlig talt, kommet et ganske langt stykke på vei.”

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

5 thoughts on “100 års jubileums feiringen for kvinners stemmerett”

  1. Veldig godt skrevet, men jeg forstår ikke hvordan du får tid til alt! Imponerende! Hilsen en trofast høyrevelger – i år tar du seieren 🙂

    1. Vel med denne teksten kan jeg jo fortelle et tidssparende triks 🙂 Fordelen med Stortingets talerstol er at du kan ha et halvferdige manus med poeng, og så får du referat av hva du har sagt for godkjenning etterpå. Da kan man jo bruke referatet også her på bloggen .

  2. Vær så snill, ikke glem omskjæring av jenter, i hvilket omfang det skjer her i Norge er usikkert, men at det eksisterer er det ingen tvil om. Det kreves lite ressurser å kontrollere dette. Helsesøstrene kan jo bli kurset, og jevnlig sjekke de jentene som er i faresonen fra null til atten år. Dette er nok en sak regjeringspartiene kan bli enige om:) Jeg skal ikke gå innpå de enorme lidelsene, traumatiseringen, og faktisk død disse jentene blir utsatt for. For ikke å snakke om at de ofte aldri får oppleve gleden ved sex.
    Dette er en liten sak for dere, men en enormt viktig sak for de jentene det gjelder!

  3. Hei!

    Hva mener Statsminister Erna Solberg angående gratis frakt til voldtektsmottak og hjem igjen etter opphold der? Per i dag kan man få gratis frakt til voldtektsmottak av politi/ambulanse. Jeg mener at man også bør ha rett til å få det hjem igjen. Det bør være en lovfestet pasientrettighet eller lignende. Er du enig med meg i det?

Comments are closed.