Færre er med (78 dager igjen til valget)

Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 22.juni: I går ble Stortingsperiodens siste møte før valget i høst avholdt. Vi må inkludere flere i arbeidslivet de neste fire årene dersom vi skal sikre velferden.

Norges nasjonale formue ligger i arbeidskraften. Denne måneden har vi fått varsel om stigende arbeidsledighet, lavere sysselsetting og flere funksjonshemmede uten jobb. De fire siste årene har ikke bidratt til å inkludere flere i arbeidslivet.

Ingen skal ta bort det faktum at det er skapt mange nye arbeidsplasser. Nesten 350.000 de siste 8 årene. Nesten 400.000 de siste 12 årene. I 2005 fortalte Børge Brende om antall nye arbeidsplasser skapt under Bondevik II-regjeringen. Trond Giske reagerte kraftig til Klassekampen og viste til at det er sysselsettingsgraden som er viktigst. Det er jeg enig med Giske i. Andelen av befolkningen som er i arbeid avgjør hvor verdifull arbeidsstyrken vår er. Da er det bekymringsfullt med en sysselsettingsgrad vi ikke har sett siden 90-tallet, og at antall unge uføre stiger kraftig.

Arbeidslivet krever stadig mer kompetanse. Det gjør det vanskeligere å finne seg ny jobb for mennesker som forlater et bestemt yrke med en belastningsskade. Det blir vanskeligere å komme inn i arbeidsmarkedet uten formell kompetanse. Og det blir tøffere å stå i arbeid om du sliter med psykiske plager eller funksjonshemminger.

Dersom arbeidslivspolitikken ikke følger med fornyelsen av arbeidslivet vil flere falle utenfor. De siste fire årene har ikke den rødgrønne regjeringen lykkes med fornyelse av politikken, og resultatet er at sysselsettingen går ned. Spesielt blant funksjonshemmede er utviklingen urovekkende. Hele 84.000 ønsker å komme i jobb, men kommer seg ikke ut i arbeid.

Gevinsten av økt sysselsetting har tre store fordeler – et kinderegg for samfunnet: Verdiskapningen går opp, trygdeutgiftene går ned og presset på boligmarkedet avtar fordi vi kan begrense arbeidsinnvandringen.

Høyre har mange nye ideer og bedre løsninger for å øke sysselsettingen, og vår jobbstrategi har to viktige pilarer. Vi vil ha mer i etter- og videreutdanning blant offentlige ansatte, og vi vil gi lønnstilskudd og tilretteleggingsmidler for funksjonshemmede og uføre.

1. Å investere i kompetanseløft for barnehageansatte, hjelpepleiere og sykepleiere har stor gevinst for den enkelte så vel som samfunnet. Telemarksforskning har dokumentert hvordan mer kunnskap gir større motivasjon og gjør at man kan stå lengre i jobb. For samfunnet betyr det bedre tjenester. Vi har foreslått til sammen 285 millioner kroner ekstra til disse tiltakene som vil gjøre hverdagen bedre for disse utrolig viktige yrkesgruppene.

2. Vi må ha bedre tilretteleggingsordninger for mennesker med funksjonsnedsettelse. Enkle tiltak kan være med på å gjøre arbeidshverdagen mulig for mange dyktige arbeidstakere. For drøye 100 millioner kan vi få en mindre byråkratisk tilretteleggingsordning, en permanent og utvidet funksjonsassistent ordning, vi kan videreføre et fradrag for store sykdomsutgifter, og utvikle talegjenkjenningsprodukter til stor nytte for bevegelseshemmede, synshemmede og dyslektikere. I sum vil dette åpne arbeidslivet for flere.

3. Lønnstilskudd kan være med på å avgjøre om noen havner på trygd eller i jobb. Mange kan gjøre en 50 prosent jobb på en full arbeidsuke, eller en full jobb halve uken. Med lønnstilskudd kan vi gjøre det mulig for arbeidsgivere å ansette kompetente mennesker som trenger litt større rom for å utføre jobben.

4. Vi må ha et krafttak for å få flere unge uføre tilbake i arbeid. Antallet unge uføre steg med 8,5 og 7,9 prosent i 2011 og 2012. Å leve et helt liv utenfor arbeidslivet er aller verst for den det gjelder, men også en stor kostnad for samfunnet. Vi må styrke det psykiske helsevernet ettersom psykiske lidelser er en viktig grunn til at mange faller utenfor. Men vi må også ha en sterkere prioritering av folk under 30 år i NAV og i tiltaksapparatet for øvrig. En egen ordning for å få unge tilbake i jobb er viktig for hele samfunnet, men aller viktigst for den enkelte.

Mange eksperter har over tid advart mot at Norge blir mer oljeavhengig. Skal vi bli mindre sårbare mot fall i oljeprisen må vi naturligvis skape flere næringer å leve av. Men vi må også ha en aktiv arbeidslivspolitikk som gjør at flest mulig kan være i jobb.

I 2009 var Arbeiderpartiets slagord «Alle skal med». I 2013 er resultatet at færre er med. Dersom vi skal ha trygghet for gode velferdsordninger i fremtiden er det avgjørende at flest mulig deltar i arbeidslivet.

7 Replies to “Færre er med (78 dager igjen til valget)”

  1. Hei! Jeg 45 år, uføretrygdet og har vært hjemme med barn. Nå har jeg tatt utdannelse fordi jeg føler at jeg fremdeles har “hue” til å bidra med noe til tross for en fysisk funksjonsnedsettelse. Nå er jeg spent på om løfter om bredre integrering i yrkeslivet faktisk fungerer, for jeg vil ikke ha mulighet til å gå ut i 100% stilling – og jeg vil måtte ha mulighet til å ha fravær pga ustabilt sykdomsbilde. Lurer veldig på om jeg har noen reel mulighet og om arbeidsgivere vil se på meg som en ressurs og ikke en belastning … “alle” partier snakker varmt om Intergrert Arbeidsliv – nå håper jeg å få se at det virker i praksis!!

    Lykke til å valgkampen!! Heier på deg!!

    1. Ps… burde kanskje nevne at jeg bestod helsesekretærutdannelsen med karakter 5 🙂

  2. Integrert arbeidsliv som alle politikere snakker så varmt om, er nok ikke så lett å få til kan det se ut som. For det første er det nesten ikke snakk om at arbeidsgivere kan søke om arbeidsgiverfritak. Det betyr at en arbeidsgiver kan ansette en som tidvis må være borte uten å måtte betale for dennes sykefravær. Bedriften får altså dekket fra NAV fra dag 1. Dette gjør det jo utrolig mye lettere å ansette uføre/kronisk syke. (Med forbehold om at denne ordningen fortsatt finnes)
    En annen ting som gjør det vanskelig for oss som er kronisk syke og feks som i mitt tilfelle, delvis ufør, er at NAV ikke ser på hvor mange timer man jobber, men hvor mye man tjener. Dette er helt håpløst! Det som var min inntekt i 1992 har ingen ting med dagens lønnsnivå å gjøre. Men dette reguleres nesten ikke hos NAV. Jeg kan nå arbeide 60 % – dvs 24 timer pr uke. Men det kan jeg ikke fordi da tjener jeg “for mye”. Dvs i praksis må jeg enten finne en latterlig dårlig betalt jobb, eller bare jobbe 30%. Hva slags integrering i arbeidslivet er dette? Butikklønn (alder,ledelse, utdannelse etc) som jeg har ville i dag gi en inntekt på 155376,- persongivende inntekt på de 40% jeg har jobbet tidliger. Det går ikke, da ligger jeg 15.000,- over det jeg har “lov” til. Og skulle man i tillegg få noen tusen for et styreverv, så er det helt slutt. Det jeg har lov til å tjene nå, tilsvarer ikke at jeg kan jobbe 60%, så jeg må altså jobbe mindre. Logikken i dette er??
    Man belønnes ikke akkurat for å ha kommet tilbake fra 100%. Og det er vel feil fokus dersom det er kronene som bestemmer og ikke hvor MYE man faktisk kan arbeide?
    Håper virkelig at Høyre kan se på dette – de rød/grønne har vel bare fått inn flere i trygdekøen…..

  3. Hei! Jeg er Veronica Follegg som har vært i media den siste uken. Jeg har skjegg i ansiktet og har i over 20 år ikke fått den behandlingen jeg har trengt. Jeg har blitt utsatt for mobbing, trakassering og ikke minst har jeg mistet min livskvalitet og lever i et helvete vær dag og har gjort det i 20 år.Jeg vil ha retten til å leve som alle andre og få oppleve å kunne gjøre dagligdagse ting smmen med barnet mitt uten at hun ska bli mobbet for at jeg har hår i ansiktet og på hele kroppen. Det er snart valg nå! Hva vil DERE gjøre for meg og alle de andre jentene som står i den situasjonen som jeg befinner meg i NÅ ? jeg gikk ut i media for jeg ville belyse dette i det offentlige rom, det kom inn privat aktør som vil gi meg gratis behandling, Stor skam at vi som bor i verdens rikeste land ikke kan gi helsehjelp til dem som trenger det .Jeg har eksponert hele livet mitt og blottlagt det mest intime foran hele Norge og nå vil jeg ha lik helsebehandling ” laserbehandling” for alle som sliter med dette som meg , det finnes mange jenter der ute som trenger hjelp , men stagnerer mot systemet . Hva skal jeg gjøre? Helseministeren skrev jeg et brev til , han har ikke svart eller tatt kontakt, feig til de grader spør du meg.Jeg FORVENTER at statsministeren Rydder opp her NÅ! Selv er jeg utdannet sykepleier og orker ikke jobbe fordi jeg orker ikke alle blikka og mobbingen, i dette landet har vi 0 toleranse for mobbing og vi ska drive aktiv forebygging for psykisk helse.. men her er det faktisk Staten som er den verste mobber`n.! Hva vil dere gjøre med saken min?

    1. Hei! Jeg er Veronica Follegg som har vært i media den siste uken. Jeg har skjegg i ansiktet og har i over 20 år ikke fått den behandlingen jeg har trengt. Jeg har blitt utsatt for mobbing, trakassering og ikke minst har jeg mistet min livskvalitet og lever i et helvete vær dag og har gjort det i 20 år.Jeg vil ha retten til å leve som alle andre og få oppleve å kunne gjøre dagligdagse ting smmen med barnet mitt uten at hun ska bli mobbet for at jeg har hår i ansiktet og på hele kroppen. Det er snart valg nå! Hva vil DERE gjøre for meg og alle de andre jentene som står i den situasjonen som jeg befinner meg i NÅ ? jeg gikk ut i media for jeg ville belyse dette i det offentlige rom, det kom inn privat aktør som vil gi meg gratis behandling, Stor skam at vi som bor i verdens rikeste land ikke kan gi helsehjelp til dem som trenger det .Jeg har eksponert hele livet mitt og blottlagt det mest intime foran hele Norge og nå vil jeg ha lik helsebehandling ” laserbehandling” for alle som sliter med dette som meg , det finnes mange jenter der ute som trenger hjelp , men stagnerer mot systemet . Hva skal jeg gjøre? Helseministeren skrev jeg et brev til , han har ikke svart eller tatt kontakt, feig til de grader spør du meg.Jeg FORVENTER at statsministeren Rydder opp her NÅ! Selv er jeg utdannet sykepleier og orker ikke jobbe fordi jeg orker ikke alle blikka og mobbingen, i dette landet har vi 0 toleranse for mobbing og vi ska drive aktiv forebygging for psykisk helse.. men her er det faktisk Staten som er den verste mobber`n.! Hva vil dere gjøre med saken min?

  4. Til Erna: Du skriver: Vi må ha bedre tilretteleggingsordninger for mennesker med funksjonsnedsettelse. Enkle tiltak kan være med på å gjøre arbeidshverdagen mulig for mange dyktige arbeidstakere. For drøye 100 millioner kan vi få en mindre byråkratisk tilretteleggingsordning, en permanent og utvidet funksjonsassistent ordning, vi kan videreføre et fradrag for store sykdomsutgifter, og utvikle talegjenkjenningsprodukter til stor nytte for bevegelseshemmede, synshemmede og dyslektikere. I sum vil dette åpne arbeidslivet for flere. Er talergjenkjenning fortsatt et område du jobber med, og isåfall, hva skjer med dette nå, fra din side?

Comments are closed.