Forsoning, ikke hevn, blir arven fra Nelson Mandela

Nyhetssendingene melder at et av verdens absolutte forbilder snart kan ha nådd livets slutt. Man kan håpe på noe annet, men på et tidspunkt vil dessverre tiden renne ut. Nelson Mandela har vært verdens sterkeste moralske leder både før og etter han slapp ut av fengselet på Robben Island.

Like viktig som hans 27 årige fengselsopphold og motstandskamp mot apartheid, har vært hans budskap om fred og forsonings. Det Sør-Afrikanske systemskiftet kunne blitt blodig og hevnfylt, men under Mandelas ledelse valgte man forsoning, sannhetskommisjon og ikke hevn.

Det representerer de ideene og prinsippene Mandela utviklet for ANC i sin fengselsperiode. For meg var antiapartheid-politikken en viktig del av mitt politiske og internasjonale engasjement.

I 1984 bodde jeg noen dager på ANCs skole i Morogoro i Tanzania. Bakgrunnen var et felles nordisk Operasjon Dagsverk som i 1985 skulle samle penger til å bygge Yrkesskole i tilknytning til den allerede etablerte internatskolen.

Skolen vi bodde på huset mange ungdommer som hadde måtte flykte fra Sør-Afrika i årene etter Soweto-studentdemonstrasjonene. Noen var barn av landflyktige ANC-ledere. Det var barn og ungdommer som hadde opplevd å se venner bli skutt, eller at de selv eller andre hadde blitt brutalt slått under politiforhør. Hele livet var levd med opplevelsen av å være mindre verdt enn den hvite befolkningen.

Det kunne blitt en grobunn for hat og hevntanker. Derfor var det imponerende å se hvordan skolen gjennom rollespill og samtaler bygget forståelsen av at man sloss mot Apartheidsystemet og ikke den hvite befolkningen. Helt fra de minste barna til 18-19 åringene. Der ble Nelson Madelas ord brukt, hans eksempel fremhevet og grunnlaget for forsoningsarbeidet lagt.

Den gangen satt han fortsatt på Robben Island, men samtidig preget han hele den generasjon som sto i første linje mot Apartheidregimet på 80-tallet, ungdommene. For en politisk aktiv ungdom i Norge som meg, så ble nettopp denne identifikasjonen med studentdemonstrasjonene og aksjonene sterk. Ungdom på min alder utfordret et undertrykkende og rasistisk system.

Derfor fortsatte jeg mitt engasjement. Da jeg ble stortingsrepresentant ble jeg raskt med i den norske parlamentarikerkomiteen som arbeidet mot Apartheidsystemet. Det var et internasjonalt nettverk av slike komiteer i de fleste vestlige land. Heldigvis var endringene på gang da.

Det er 23 år siden Nelson Mandela ble satt fri og 19 år siden han ble president. Få mennesker som har fått politisk makt har med en slik klokskap forvaltet sin maktposisjon. Spenningen og retningsvalgene er store i Sør- Afrika idag, la oss alle håpe at det er arven fra Nelson Mandela som fortsatt styrer landets utvikling.

Nelson Mandela

2 Replies to “Forsoning, ikke hevn, blir arven fra Nelson Mandela”

  1. Det er dessverre ikke arven fra Mandela som fortsatt styrer landets utvikling. ANC griper mer og mer til seg selv og lar sitt eget “folk” slite, sulte og dø.

  2. BREV TIL STATSMINISTER ERNA SOLBERG:

    Oslo, 26. september 2015.

    Kjære Erna Solberg,
    Regjeringen har i dag to hardt arbeidende spesialgrupper i gang for å prøve å vriste norske gisler ut av klørne på det såkalte IS og en obskur gruppe Islam-radikale på Filippinene. En av gruppene har arbeidet i trekvart år! Men i Den demokratiske republikken Kongo sitter nordmannen Joshua French på sjuende året, anklaget for å ha drept sin kamerat Tjostolv Moland. Anklagen savner beviselig ethvert grunnlag, og norske fjernsynsseere som husker godt, vil minnes den kongolesiske “rettssaken” mot Joshua French!
    Norske myndigheter har hittil ikke gjort noe effektivt for å få frigitt French, sønnesønnen til den nå avdøde Calcutta-misjonæren Olav Hodne. Olavs datter er mor til Joshua og bor store deler av året i Kinshasa for å være nær sin sønn Joshua, som er meget, meget syk. Hva gjør norske myndigheter i respons på hans sykdom og hans urettferdige lidelser i fengslet? Ingen oppegående rettsinstans kan forsvare den behandling han utsettes for.
    Norge har “leverage” gjennom sin oljeformue, sin kunnskap og respekt i verden. Hvorfor ikke bruke dette aktivt for en gangs skyld?
    Som den “humanitære stormakt” vi er kjent for å være, skal vi kanskje etter nær sju år være bekjent av en passivitet som for alle normale mennesker virker direkte umenneskelig. Det gjelder Joshua, men det gjelder også regjeringens passivitet overfor Kari Hilde French og hennes felles skjebne med sin sønn.
    Skjer det intet, vil Utenriksdepartementet fortjene den vanære og skam som med tiden vil nedfelles over departementet under Børge Brendes ledelse – og under overoppsyn av deg, statsminister Erna Solberg.
    French er ikke funnet skyldig av noen rettenkende domstol. Det vet alle nordmenn. Denne uken er du, Erna Solberg, i New York og kan fritt møte statsledere fra alle nasjoner. Du kan uten videre fortelle president Joseph Kabila av DR Kongo hva presidenten personlig bør gjøre i saken mot Joshua French – av hensyn til Joshua selv – og ikke minst til hans mor. Dette vil være din viktigste embetshandling i New York i helgen! Jeg ber og håper at du vil ta med deg dette budskapet, og jeg ønsker deg lykke til med det.

    I motsatt fall må vi alle bare konstatere: Skam for alltid.
    Sannheten vil en dag gå opp for en regjering som aldri viste handlekraft i denne saken:
    Hva gjorde du, Erna, da du hadde muligheten til å redde livet til en ulykkelig og urettmessig fengslet norsk medborger?

    Med vennlig hilsen
    Einar Kr. Holtet,
    journalist,
    Oslo.

Comments are closed.