Flere må fanges opp av sikkerhetsnettet (27 dager igjen)

Dersom jeg blir statsminister til høsten er mitt mål at velferdsordningene skal være bedre når jeg gir stafettpinnen videre, enn de var da jeg tok over. Som konservative politikere flest, er jeg opptatt av sosialt ansvar og tanken om at samfunnet skal bringes videre til nye generasjoner i bedre stand enn da vi selv overtok ansvaret.

De aller første små skritt mot et velferdssamfunn ble tatt i Norge allerede på 1800-tallet, like før Arbeiderpartiet ble stiftet som parti. Siden har utbyggingen gått i ujevnt tempo, men i hovedsak vært preget av politisk felleseie. «Det har vært bred politisk enighet om mange reformer. Alle kan derfor påberope seg faderskapet til velferdsstaten,» skrev Jon Hippe, leder i FAFO. I Høyre vedkjenner vi oss fortsatt foreldreansvaret. En ny borgerlig regjering skal stå i den historiske tradisjonen Hippe beskriver, og bygge velferdsordningene videre ut.

Vi har i Høyre fem viktige perspektiver for vår velferdspolitikk:

1) Hullene i sikkerhetsnettet må tettes.
For de fleste av oss representerer velferdsordningene et solid sikkerhetsnett som fanger oss opp dersom vi skulle trenge det. Men det finnes fortsatt en del grupper som ikke fanges godt nok opp. Høyre vil gjennom valgkampen sette søkelyset på fire slike grupper, som vi mener trenger et bedre sikkerhetsnett fra samfunnets side.

2) Kvalitet og åpenhet.
Det holder ikke å telle antall plasser og antall ansatte. Vi som politikere må engasjere oss i om eldre har en meningsfull hverdag, god mat, om det er pasientskader på sykehusene, om elevene lærer nok i skolen og om de som går på tiltak faktisk kommer ut i arbeid. Kvalitet er like viktig som kvantitet. Åpenhet om resultater bygger tillit og inspirerer til utvikling og forbedring.

3) Sats på de ansatte.
Kunnskap, kompetanse og god ledelse er nøkkelen til bedre resultater for brukerne, mer spennende arbeidsdag for de ansatte og bedre rekruttering. Det er mange varme hender i norsk omsorg, og det skal det fortsatt være. Men vi trenger de kloke hodene også. Det gir bedre omsorg, større sikkerhet og mer hjelp nærmere den enkelte.

4) Valgfrihet for brukerne.
Et mangfold av brukere krever et mangfold av løsninger. Det finnes ikke én løsning som passer alle unge med spiseforstyrrelser, eller én løsning for alle rusavhengige. Større mangfold og mer valgfrihet vil gi bedre hjelp til flere. Større mangfold vil også gi mer innovasjon.

5) Samarbeid mellom sektorene.
Velferdspolitikken preges i dag av venstresidens oppfatning om at det er en motsetning mellom offentlige løsninger på en siden, og private og ideelle på den andre siden. Vi må bort fra tanken om at det er en motsetning hvor det bare kan være én vinner. Hvis det offentlige samarbeider mer med private og ideelle, så kan vi oppnå store resultater. Vi er et lite land. Vi bør samarbeide mer og motarbeide hverandre mindre.

6) Trygg finansiering.
Velferdsordningene kan ikke finansieres i fremtiden uten at vi klarer å holde sysselsettingen høy og opprettholde norsk næringslivs konkurransekraft. Høyre går derfor til valg på å skape flere trygge arbeidsplasser. Økt satsing på kunnskap, forskning og innovasjon, sammen med mer konkurransedyktige skattebetingelser, vil gjøre norske arbeidsplasser tryggere. Det må bli mer lønnsomt å jobbe, og flere som har falt utenfor må gis en ny sjanse til å komme tilbake til arbeidslivet.

Høyre vil fortsette utbyggingen av velferdsordningene, slik vi har gjort det opp gjennom historien. Innføringen av Kunnskapsløftet i skolen, reduksjon av egenandelene for funksjonshemmede og kronikere og lovfesting av rett til behandling innen en frist fastsatt på medisinsk grunnlag var noen viktige reformer under den forrige regjeringen.

Denne valgkampen vil Høyre ta nye initiativ for å styrke velferdsordningene. Særlig vil vi rette fokus mot fire grupper som vi mener ikke fanges godt nok opp av det sosiale sikkerhetsnettet. Vi inviterer til en konstruktiv debatt om disse forslagene.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

8 thoughts on “Flere må fanges opp av sikkerhetsnettet (27 dager igjen)”

  1. Hei Erna!
    Mener selv at vi som arrangerer festivalen Matfold i Gamlebyen i Fredrikstad (matfold.no) i det minste tar vår del av ansvaret for noen av punktene du lister opp.

    29. juli fikk vi åtte herlige – men dessverre arbeidsledige – innvandrerkvinner inn på kjøkkenet vårt. I seks uker skal vi jobbe tett, tett, tett, med dem i prosjektet Fusjon – mat med mening. Vi har ett tydelig mål: Kvalifisere dem til arbeidslivet, skaffe dem jobb.

    I Fusjon skal vi lære av deres matkultur og la dem vise seg frem (og de fryder seg over å bli tatt på alvor). Og så trener vi dem opp i norsk matkultur (selvsagt med vekt på Østfold). Vi kurser dem i ernæring og sunt kosthold, vi plukker bær i skogen som vi lager produkter av, vi har vært og fisket strandkrabber og laget suppe (sidetopp i VG lørdag), vi er på bedriftsbesøk i hele fylket (introduserer dem til nettverket vårt og gir dem inngående kjennskap til råvarene vi produserer) og vi lager mat nesten hver eneste dag: Laks (selvsagt fra hel fisk) med Sandefjordsmør den ene dagen, i dag somaliske sambosa (nydelig), vi skal ha inn arbeidslivscoach, og har workshop med CV-skriving.

    Og ikke minst så snakker vi norsk 8 timer hver dag. Du vil nesten ikke tro utviklingen bare på drøye 14 dager.

    Det er nesten ikke til å fatte at vi som samfunn ikke klarer å se denne ressursen. I går var jeg sammen med somaliske Hailiimo hele dagen. Nesten bare hun og jeg. Vi snakket lenge, jeg tok henne med på møter, introduserte henne til nyhetsredaktør i lokalavisen, etc. En veldig bra – og inspirerende dag også for meg.

    Hailiimo (41) har 10 barn (!). Utrolig nok så kom det et sett tvillinger tilslutt… Ei skikkelig bra dame – som nå vil ut i det norske samfunnet. Hun snakker greit norsk, flytende engelsk, somalisk, arabisk og faktisk litt italiensk. Flyktning, selvsagt. Til Norge i 2004, via Kenya. Men nå har hun havnet i klisteret. Hun skriver litt dårlig. Men nå får hun ikke flere kurs – hun kom for tidlig til Norge (før 2005). Hun har jo tilbud om å komme på skrivekurs, men da må hun betale selv. 1600 i mnd + bøker. Men det har hun selvsagt ikke råd til med de forpliktelsene hun har på hjemmebane. Mener samfunnet virkelig at det er “billigere” å la en bra dame på 41 klare seg selv, enn å virkelig yte det lille ekstra for å få henne til å bli skattebetaler?

    NAV Fredrikstad har vært velvilligheten selv i forhold til dette prosjektet (deres nye markedsteam er verdt et besøk), men dessverre kom vi på Fusjon-ideen “for seint”. Dermed klarer ikke det offentlige å snu seg rundt og bidra med midler som monner.

    Det vi har klart å få ut er til én full stilling som mentor (en ordning norske arbeidsgivere benytter forstemmende lite) og at vi får dekket noen timer i uka til matkurs. IMDI liker prosjektet, men med søknadsfrist én gang i året blir jo det jo helt håpløst. Alle gode ideer som kommer på bordet etter 26. april må man vente med ett år… (kvalitet?)

    Innvandrerprosjekter er ikke verdens enkleste å selge inn til sponsorer heller (delvis vår skyld fordi ideen kom rett før sommeren), men heldigvis er det nå flere i vårt nettverk som bidrar med råvarer. Men som du skjønner – dette tar vi mer eller mindre på egne skuldre.

    Men vi skal få det igjen! Under festivalen første helgen i september skal damene drive sin egen restaurant i to dager med sin egen Fusjon-meny. Vi lager produkter de skal selge på markedet (selvsagt merket med “Nyt Norge”). Disse skal de også selge på matfestivalen i Moss siste helgen i august (Smaken av Østfold ispedd Østen).

    Vi tenker som så at klarer vi å synliggjøre Hailiimo, Fatima, Inas, Gulla, Kawthar og de andre, tilegne dem kompetanse langt over det det offentlige kan gi dem, så vil vi lykkes! Få dem ut i jobb. Gi dem og deres 42 barn (1) en bedre hverdag.

    Så skal vi ta dette programmet ut i Norge. Flere byen enn Fredrikstad fortjener Fusjon – mat med mening.

    Skal du innom Fredrikstad før valget severer vi deg gjerne noen somaliske sambosa med diekalv fra Skjeberg, eller andre herligheter vi disker opp sammen med våre åtte ressurssterke kvinner.
    For daglige Fusjon-oppdateringer følg matfold på Facebook, eller på matfold.no – fusjon-bloggen.

    Mvh
    Anders Kolberg
    Matfold

  2. Det er så mange gode forslag Erna Solberg. Som styreleder i en Frivillighetsentral skulle jeg ønske at høyre i sitt program fremhever og styrker det frivillige arbeide , at innsatsen for en høyre status . De mange Frivilligsentraler i Norge gjør en god jobb, de fanger opp mange av dem som ikke har andre steder å gå til. Jeg skulle ønske at Frivillighetssentraler for en høyre status i samfunnet ?

    Ønsker deg lykke til med valget, du har min stemme.

    Mvh Kirsten Kvernes

  3. Jeg venter fortsatt på svar om dere kan godta at kreftpasienter og andre syke, som trenger poliklinisk behandling på Haukeland Universitetssjukehus, skal flås av fylkeskommunens parkeringsatser. Dette rammet i aller høyeste grad samfunnets svakeste, og det ville vært en gyllen mulighet å vise at dere slett ikke er et parti for de pengesterke. Har skrevet om det på din Facebookside, men ikke fått svar….
    mvh Annelise Elvsaas

  4. Det bør vekke adskillig bekymring at Høyre så tydelig skal arbeide for å gjøre sikkerhetsnettet enda mer finmasket og utbygge velferdsstaten ytterligere. Problemet er jo at det er altfor mange som sitter i dette nettet allerede, og jeg skulle gjerne sett at partiet var tydeligere på at dette er den virkelige utfordringen. Ikke vær så redd for (de usakelige) reaksjonene fra sosialistene, som alltid vil ha flest mulig av oss under sin kontroll, og som later til å gi de konservative konstant dårlig samvittighet. I partilederdebatten savnet jeg en tydelig borgerlig profil. Du burde bringe inn de virkelige skillelinjene mellom oss og dem, f.eks hvor stor plass skal staten få i våre liv etc..Stå på!

  5. godt sagt og skreve av vr nye statsminister. Kva med landsbygda i Norge.Kva vil H gjera med sosialismen

  6. Ang.punkt 4.Valgfrihet for brukerne: etter 15 år i “behandling”i norsk helsevesen,er jeg like syk av anoreksien,om ikke syker.Skulle ønsket meg en behandling i utlandet,da kvaliteten er av en helt annen standard.Likeså når det kommer til forskning.Til tross for at det er billiger å la seg behandle i feks.Sverige eller USA enn i Norge,må jeg pr.i dag selv betale regninga.Andre vil selvsagt ikke betale den,til tross for at det trolig vil gjøre meg i stand til å jobbe som sykepleier igjen.For at jeg skal gjøre jobben min på en god måte,er førsteprioritet at jeg selv er frisk.Ville ikke vært forsvarlig av meg å gå på jobb på sykehuset uten å feks.ha spist.Uten å selv ha en bra helse,kan ikke jeg ta vare på andre!
    Nå er det kanskje ikke så viktig med meg,for jeg er jo bare en pasient fra psykiatrien………..!!!

  7. Hvor blir det av den økonomiske velferd for tannpasientene?

  8. Hei Erna
    Først vil jeg gratulere deg og dine samarbeidspartnere med valget!

    Ser at du bryr deg svært mye om velferdsordningene og at dette er noe dere mest formodlig ikke vil forandre på. Som du ser så har Høyre tjent på å få et mer menneskelig syn og ikke bare priotitere de “kapitalistiske”. Jeg håper at dere vil og kan gjøre et velferdsløft for alle de Unge uføre rundt omring i landet vårt. Per i dag er det ca. 2000 unge uføre i Norge. Jeg kan bare snakke for meg selv, men dette er en gruppe som virkelig trenger et økonomisk løft.

    Selv er jeg ingeniør som gjennom mange år med utdannelse jobbing, sykdom med mer nå til slutt ble ung ufør, var ingen vei utenom. Når jeg valgte når det gjaldt videregående og høyskole valgte jeg et yrke som ville være nyttig for samfunnet. Selv om det var veldig hardt å innrømme, ble det uførhet til slutt allikevel. Dagens uføretrygd på 16900,- brutto er ikke mye å overleve på. Pga av blant økonomiske avveininger (samt de fysiske) måtte jeg gå fra mitt bosted og har flyttet til foreldrene på ubestemt tid i en alder av 33 år. Selv om jeg kunne fått jobb på nesten dagen, har jeg ikke denne muligheten. Siden jeg er 100% ufør også er det vanskelig for meg med en deltidsstilling også.

    Unge uføre er en svært liten minoritetsgruppe og ved å ta tak i og hjelpe denne gruppen ville du nok hjulpet veldig mange til en mye lettere hverdag. Å få et økonomisk rom, når man har en kronisk lidelse vil lette hverdagen drastisk. Dessuten må man huske på at har man knapp økonomi, samt en kronisk lidelse er det svært vanskelig å løsrive seg og kunne bli med på tiltak og annet som skaper livskvalitet.
    Selv om media har vært harde på antall uføre, er dette tallet nedadstigende og unge uføre svært få sammenlignet med medias fremstillelse. .

    Hvis Høyre nå som ledende parti vil vise den menneskelige siden sin som du har reklamert for så øke satsene fra ca. 2,2 G til mellom 4 og 4,7 G. Det er her mennesker som ikke har mulighet til å ta “saken i sine egne hender” og arbeide seg opp karriere messig og god livlønn eller annen måte bedre sine kår. I følge mine beregninger vil dette koste samfunnet 425 000 000 å høyne trygden fra 2,2 G til 4,7 G per år.
    Skal man se det positive i dette, vil dette gi gruppen en helt annen kjøpekraft som vil gagne næringslivet også i form av omsetning. Det er mye positivt i å hjelpe en gruppe!

    Hjelp en av de svakeste gruppene til å få et sterkt og verdig liv som mulig. Samtidig så har du et eksempel hvor du kan vise at Høyre faktisk hjelper de svake gruppene i samfunnet!

    Ha en god dag…

    Med vennlig hilsen
    Hans J

Comments are closed.