Den onde sirkelen

Dette innlegget sto på trykk min faste spalte i DN lørdag 31.august.

Det starter med frafall i videregående skole. Fortsetter med avslag på jobbsøknader og ender hos NAV. Altfor mange unge mennesker havner varig utenfor arbeidslivet. Dagene fylles med mørke fremfor håp. Og mønsteret er arvelig.

Denne uken ga Torbjørn Røe Isaksen ut boken «Den onde sirkelen». Den reiser en viktig debatt om hvordan samfunnet svikter dem som trenger en ny sjanse. Å leve et helt liv utenfor arbeidslivet er verst for den enkelte. Men å gå på ulike trygdeordninger gjennom hele livet er også en tung byrde for velferdssamfunnet. Av hensyn til både velferdsstaten og de unge uføre, så må vi bryte mønsteret i den onde sirkelen.

Tidlig innsats
Vi må bryte mønsteret ved å forbedre alle stadier som leder inn i sirkelen. Frafall i videregående skole kan spores helt tilbake til grunnskolen. Den norske skolen klarer ikke å utjevne sosiale forskjeller. I matematikk skiller det hele 1,6 i gjennomsnittskarakter fra elever av foreldre med lav utdanningsbakgrunn til elever av foreldre med høy utdannelse. Derfor har Høyre en tydelig prioritering av ressursene i skolen. Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for at elever skal lære mer er gode lærere. Derfor vil vi satse massivt på etter- og videreutdanning av lærere, og tidlig innsats med ekstra hjelp til dem som har lærevansker fra starten av.

Praksisnær vei til fagbrev
For mange skoletrette elever er praksisnær opplæring med fire år i bedrift løsningen. NRK Brennpunkt viste tirsdag denne uken et eksempel fra Telemark, mens jeg selv har møtt elever i en tilsvarende ordning ved tømrerlinjen på Godalen videregående i Stavanger. Det er verken dyrere eller mer ressurskrevende, og sjansen er mange ganger større for at elevene klarer å ta fagbrev. Høyre vil ha et tilbud med praksisnær vei til fagbrev i alle landets fylker.

Stille krav
Halvparten av elevene som faller ut av skolen ender hos NAV. Den siste uken har mediene gitt mange eksempler på hvordan enkeltmenneskers møte med etaten kan være. Jeg tror de fleste NAV-ansatte gjør en god jobb og at de fleste brukerne vil i jobb, men at systemet er passiviserende. Jeg har besøkt Åmli kommune som i 2007 hadde over 90 sosialhjelpsmottakere med knappe 2.000 innbyggere. Derfor begynte de å stille krav om aktivitet til dem som var friske. For en ung jente jeg møtte ble det starten på veien tilbake til arbeidslivet.

Jeg har også møtt Trond Føllvik som har deltatt i Lillesand kommunes arbeidstreningsgruppe. Nå skal han ta fagbrev som tømrer. Han fortalte at arbeidstreningen ga selvtillit. Høyre ønsker derfor aktivitetsplikt for alle friske sosialhjelpsmottakere.

Lønne seg å jobbe
Det er vanskelig å hevde at det er lukrativt å leve av trygdeordninger. Men for mange kan det fortsatt være mer lønnsomt enn å jobbe. Mange kan jobbe 100 prosent halve uken, eller 50 prosent på hele uken, men er likevel på stønad. Systemet er for lite fleksibelt som gjør at vi mister mye restarbeidskraft. Høyre vil derfor ha mer bruk av lønnstilskudd og tilrettelegging på arbeidsplassen. Resultatet gir tre store fordeler – et kinderegg for samfunnet: Vi får mer verdiskaping, mindre utbetaling av trygd og vi demper presset i boligmarkedet fordi vi trenger mindre arbeidsinnvandring.

Psykisk helse
Psykiske lidelser er årsaken til at mange unge blir uføre, men en passiv tilværelse er ikke nødvendigvis oppskriften på å bli frisk. Vi må styrke førstelinjen for psykisk helsevern med rask tilgang på psykolog i kommunene. Det vil hjelpe mange fra å ende med tyngre lidelser. Vi må også bli bedre på å legge til rette for mennesker med psykiske plager i arbeidslivet, fremfor å gi 100 prosent langtidssykemelding.

Arv
Statens arbeidsmiljøinstitutt har vist at sjansen for å bli uføretrygdet før fylte 26 år er tre ganger så høy dersom du har vokst opp med uføretrygdede foreldre. Vi skal huske at deler av dette kan skyldes sykdom som går i arv.

Frisch-senteret har påvist at uførhet også smitter. Dersom andelen uføre i et nabolag stiger med 1 prosent, så stiger den generelle sjansen for å bli ufør med 0,3 prosent. Skal vi forhindre arvelig og smittsom uførhet må vi jobbe langs to spor. Vi må få flere fra trygd til arbeid, og vi må sørge for at skolen i større grad utjevner sosiale forskjeller for å gi alle mennesker de samme mulighetene til å lykkes.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

5 thoughts on “Den onde sirkelen”

  1. «Jeg har besøkt Åmli kommune som i 2007 hadde over 90 sosialhjelpsmottakere med knappe 2.000 innbyggere. Derfor begynte de å stille krav om aktivitet til dem som var friske. For en ung jente jeg møtte ble det starten på veien tilbake til arbeidslivet»

    Dette MÅ legges inn som et krav, ikke noe kommunene selv kan gjøre om di vil. Det bør ikke gå lenger enn max 2 uker etter at en er registrert hos Nav før aktiviteten starter.

  2. Hi Erna,
    I am a Scot living and working in Bergen.
    I have never had the chance to vote in Norwegian politics, and Wonder if it was possible for me?
    If I am allowed to vote, I would like throw it Your way, can you give me some guidance?
    I have been living and working here since 2004.
    Mvh

    Graham Singer, Rådal Bergen

  3. hei jeg tror ikke dere har tenkt gjennom det med uføre tryggdede. de pengene de får no er allt de har å leve for.skal dere kutte dette kommer det flere fattige på sosilalkontorene enn det er no.og dessuten er det ingen arbeidsgivere som vil ha folk med mangler og blir en belastning for disse arbeidsgiverene.

  4. Fine ord, men ikke til mye hjelp for min sønn som nå er på vei inn i «systemet». Etter å ha slitt i mange år på videregående med å droppe ut, stryk i flere fag m.m. var han nå igang på andre året på en privat videregående skole (et betydelig beløp innbetalt i skolepenger), og manglet kun ett eneste fag for å fullføre videregående i en alder av 22 år. Et ubetenktsomt øyeblikk, noe som ikke er uvanlig for gutter med slike problemer, så klarte han å somle slik at han ikke rakk fristen for oppmelding til eksamen. Han dro til privatistkontoret påfølgende arbeidsdag for å få hjelp, -blankt avslag. Jeg som far, dro senere på dagen for å forhøre meg, og ble møtt med en kald skulder og forklart at «slik er det», men vi kunne sende en skriftlig søknad «men vi er veldig strenge på dette». Vi sendte en skriftlig søknad samme dag, og fikk raskt svar, verken ja eller nei, men en standardisert henvisning til en paragraf. Det virker som om det var et nei. Ok, de har sitt på det tørre, formelt korrekt, og alt i orden. Men hvor vanskelig hadde det egentlig vært å gi et lite unntak for denne gutten som alltid har slitt med å levere lekser i tide, droppet ut av skolen, gått på en smell om og om igjen. Det hadde vært så lite som skulle til for at han nå kunne ha fått prøvd å ta sin siste eksamen. Men nei, paragrafene er viktigere, så får han vel heller ende opp på NAV etter hvert, og bli enda et tall i denne statistikken over ikke fullført videregående.
    Interessant artikkel, men i praksis kan jeg ikke si annet enn at det er tomt prat. Et lite tastetrykk var alt som skulle til, men nei.

Kommentarer er stengt.