Kompetanse som medisin

OECD la nylig frem en rapport som viser at 1 av 10 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Altfor mange unge faller ut av videregående skole, og blant dem er sjansen for å havne på stønad fire ganger større enn for dem som fullfører. Rapporten beskriver et kompetansesystem som svikter dem som trenger vår hjelp mest.

Høyre/FrP-regjeringen har nye løsninger etter åtte år med rødgrønt styre. Her er noen av utfordringene vi må løse for å ta i bruk mer av kompetansen i landet vårt:

• Vi må utdanne riktig kompetanse: Norge ligger høyt på frafall i videregående skole som henger sammen med en økende andel med svake lese- og skriveferdigheter. Mange unge får ikke god nok informasjon om hvilke jobbmuligheter ulike utdanningsvalg gir.
• Vi må ta i bruk kompetansen: Medregnet dem som mottar arbeidsavklaringspenger står 14 prosent i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, der spesielt funksjonshemmede har liten sjanse for å komme tilbake i jobb. Flere bør også stå lengre i arbeid.
• Vi må bruke kompetansen produktivt: Antall selvstendig næringsdrivende og antall gründerbedrifter er blant de laveste i Europa. Vi er også for dårlig til å benytte kompetansen blant innvandrere, og mange er overkvalifisert for jobbene de har.

Å stille diagnosen på hva som er Norges utfordringer er nyttig, men det er også den enkleste delen av jobben. Den krevende jobben handler om å gjennomføre politikk som gjør at flere mennesker får en ny sjanse i arbeidslivet. Å lykkes med å benytte kompetansen blant flere mennesker er viktig for robustheten i vårt samfunn, men aller viktigst er det for den enkelte som gjennom å jobbe får selvutvikling og et sosialt fellesskap.

En god skole er den beste resepten på å forhindre at flere unge faller utenfor arbeidslivet. En god skole gir hver enkelt mulighet til å lykkes med sitt talent uavhengig av kjønn, etnisitet og foreldrenes bakgrunn. En god skolepolitikk er derfor den beste sosialpolitikken, den beste justispolitikken og den beste næringspolitikken.

Vi tar to viktige grep i skolen. Det første er at vi satser massivt på å gjøre gode lærere enda bedre, samt utdanne flere drømmelærere. Omfattende forskning har vist at gode lærere er den viktigste enkeltfaktoren for at elevenes læring skal gå opp. Det oppnår vi gjennom mer etter- og videreutdanning, en omlegging av lærerstudiet og flere karriereveier for lærere i selve klasserommet. Det andre grepet er et yrkesfagsløft med blant annet flere fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfagene som gjør at teoritrette elever skal ha et tilbud som kan lede til fagbrev. Jeg har besøkt elever i praksisnær opplæring på Godalen videregående ved et stilas utenfor et hus i Stavanger. I stedet for å droppe ut er de i arbeid mens de får opplæring.

Selv med flere drømmelærere og yrkesfagsløft vil noen av ulike årsaker havne på stønad. For dem må vi ha gode ordninger for å føre dem tilbake i arbeidslivet. OECD viser at spesielt funksjonshemmede har lav sjanse for å komme tilbake i jobb, og at det er Norges tapte ressurs. Samtidig vet vi at svært mange av dem vil ut i arbeid. Derfor har regjeringen i år økt antall tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne med 1.000. Vi har også satt i gang et forsøk med 400 tiltaksplasser der arbeidsavklaringspenger kommer som lønnstilskudd.

OECD viser til at 400.000 voksne mennesker i Norge ligger på laveste nivå i lesing eller regning. Videre er det en sammenheng mellom mangler i grunnleggende ferdigheter og det å havne utenfor arbeidslivet. Derfor har vi bevilget til sammen 45 millioner mer til program for basiskompetanse i arbeidslivet. Dette programmet gir både private og offentlige virksomheter tilskudd til kurs i lesing, skriving, regning og data for ansatte. Hensikten er at medarbeiderne skal få påfyll av kompetanse i en verden som blir stadig mer teknologisk krevende.

Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er viktig for å trygge velferdsordningene. Å inkludere flest mulig i arbeidslivet betyr likevel mest for den enkelte som går fra å være utenfor til å komme innenfor. Stadig flere arbeidsplasser krever mer kompetanse. Derfor er det å realisere kunnskapssamfunnet avgjørende for at flest mulig skal få ta del i fremtidens arbeidsmarked.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

3 thoughts on “Kompetanse som medisin”

  1. Hva med å styrke kunst- og håndverksfaget i barneskolen slik at vi igjen kan tenke på å utdanne norske håndverkere? I dag virker det som om man tenker: Hvorfor skal vi lære sløyd når polakkene kan?

  2. Oppgaven for det offentlige er å skape arenaer der arbeidsvillig kompetanse kan møte arbeidslivet. Både kompetanse og arbeidsoppgaver finnes men møteplassene mangler.

Comments are closed.