Ukraina må stabiliseres

Russlands annektering av Krim med makt preger verdenssamfunnet. Det viktigste vi nå kan gjøre er å bidra til å stabilisere Ukraina.

Ukraina er nå et land i dyp økonomisk krise. Overgangsmyndighetene i Kiev har bedt om internasjonal støtte og bistand for å stabilisere landet. Det skal Norge bidra til.

For første gang siden andre verdenskrig har en europeisk stat med makt annektert en del av et naboland. Russland har valgt å bryte med folkerettens grunnprinsipper og overse kravet i FN-pakten om at tvister skal løses med fredelige midler. Handlingene høster fordømmelse fra det internasjonale samfunnet. Norge har reagert ved å iverksette de samme tiltakene som EU.

Det sterkeste svaret til russiske ledere vil likevel være et velfungerende Ukraina med en god demokratisk utvikling. Da må vi stille krav om at ukrainske myndigheter fortsatt viser tilbakeholdenhet og at de fører en inkluderende politikk overfor landets minoriteter. En av Ukrainas viktigste oppgaver nå er å bygge en sterk nasjon.

Majdan-opprøret i Kiev var fremfor alt et oppgjør med gjennomgripende vanstyre der sentrale myndighetspersoner beriket seg selv, familie og venner. Bekjempelse av korrupsjon, bygging av et bedre og mer rettferdig styresett samt en stabilisering av den økonomiske situasjonen vil være hovedoppgaver for ukrainske myndigheter i tiden fremover. Dette vil de ikke klare uten støtte fra verdenssamfunnet – inkludert Norge.

Utgangspunktet for overgangsmyndighetene i Ukraina er krevende. Landet har lave valutareserver, stor utenlandsgjeld og den politiske uroen gir en dramatisk nedgang i utenlandske investeringer. Avtalen den avsatte presidenten Janukovitsj inngikk med Russland om et lån på 15 milliarder dollar er kansellert, og økonomisk hjelp gjennom Det internasjonale valutafondet, IMF, er helt nødvendig for at Ukraina skal unngå økonomisk kollaps.

IMF anslår at Ukraina vil trenge omlag 27 milliarder dollar over de to neste årene. Etter at ukrainske myndigheter ba om hjelp, har IMFs stab foreslått et toårig program med økonomiske og strukturelle reformer, samt et lån på 14-18 milliarder dollar. Det resterende finansieringsbehovet må dekkes gjennom bidrag fra andre internasjonale institusjoner og enkeltland. Et internasjonalt finansieringsopplegg vil trolig bli avklart i løpet av de kommende ukene. Regjeringen legger opp til at også Norge skal være en del av dette.

IMF har en viktig rolle i stabiliseringen av den økonomiske situasjonen i Ukraina. Norge bidrar allerede i finansieringen gjennom medlemskap i, og låneavtaler med, IMF. I tillegg må vi vurdere bilaterale lån til Ukraina som et ledd i en bredere internasjonal innsats, dersom det mangler finansiering. Vi vil også bidra med mer langsiktig støtte til utviklingsformål.

Norge har i mange år hatt en årlig bevilgning for prosjektstøtte til Ukraina. Før krisen oppstod var det planlagt å gi bilateral støtte på 40 millioner i 2014. I dag gis denne hovedsakelig gjennom prosjektarbeid i regi av frivillige organisasjoner og gjennom avtaler med Europarådet, OSSE og Den Europeiske Utviklingsbanken. Støtten til prosjekter som bidrar til positiv utvikling vil bli økt i 2014.

Situasjonen i Ukraina har også minnet oss om NATOs historisk viktige rolle for å sikre fred og frihet i Europa. Historiens mest vellykkede militærallianse vil fortsatt være grunnpilaren i Norges sikkerhetspolitikk. Forholdet mellom USA og Norge er tettere enn noen gang, og USA forblir vår viktigste allierte.

Hendelsene den siste måneden viser tydelig behovet for å ha et sterkt og robust forsvar. I NATO er det kun et ytterst fåtall land som har økt forsvarsbudsjettet de siste årene, men Norge er blant dem. Norge vil fortsatt bidra til å bevare NATOs forsvarsevne og ytterligere styrke alliansens politiske slagkraft.

Norges NATO-medlemskap har også vært en forutsetning for å utvikle et godt naboskap med Russland. Alliansen har styrket stabiliteten i nord ved å gi tyngde til vår egen kapasitet og innsats. Russland har hatt grense mot NATO i Nord-Norge siden 1949. Dette er Russlands mest fredelige grense. Det skal vi jobbe for at den forblir.

NATO vektlegger behovet for en politisk løsning på Krim, og har samtidig tatt skritt for å berolige allierte som føler sin sikkerhet truet. NATO ser også på hvordan samarbeidet med Ukraina kan styrkes.

I mellomtiden må vi bistå ukrainske myndigheter slik at de kan lykkes med å stabilisere situasjonen til det beste for hele befolkningen.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

7 thoughts on “Ukraina må stabiliseres”

  1. Norge sammen med England og andre landene som har innflytelse på gas og olje priser kan gjerne bidra til å redusere Russlands truende politikken mot Ukraina idag. I nærmeste framtiden kan den politikken spre seg. Så det er best å stoppe den nå.

  2. Statsminister, som stolt høyremann, gründer og organisasjonsarbeider så er det med fornøyde øyne jeg ser på arbeidet til Høyre-FrP regjeringen. Det er imidlertid noen unntak, som det alltid vil være i et land i evig fornying. Jeg ønsker å påpeke at den svake holdningen til Kina ikke holder mål. Kina er og blir et diktatur og at Norge ikke støtter den åndelige lederen og det Nepalesiske folkets sak gjør oss medskyldige i statlig terrorisme. Jeg vil også si det at den slappe håndteringen fra USAs president og NATOs medlemsland er svært beklagelig og vitner om dårlig lederskap fra flere hold. La ikke Norge være et land med et svakt lederskap.

  3. Ikke gi etter for Rusland erna, ikke på noen måte! Men når det er sagt så gir dere etter for det politiske presset fra Kina når det er snakk om å gi Dalai Lama en varm velkomst. Synes dette er ekstremt feigt av regjeringen, dette er en mann som har kjempet en manns alder for menneske rettigheter i sitt eget land og det er respektløst når landet dere representerer er ledende i verden på dette punktet. Det er ganske mange ting her i verden som er viktigere enn laksepenger fra Kina.

    Mvh. Bjørn-Petter

  4. Du og dere politikere klarer jammen meg å få ting gjort. Her har dere finansiert hele opprøret gjennom donasjoner til utvalgte organisasjoner sammen med flere andre NATO land med USA i spissen. Det sier du selv i bloggen. De som nå styrer i ukraina er høyreekstreme, logoer med nazikors finnes i hopetall og alle har tildekt ansikt. Disse er ikke folkevalgte, men du anser de tydeligvis som legitime myndigheter. Antidemokratisk. Det er ingen i ukraina som vil ha de som nå styrer, til å styre staten videre. Vi i Norge burde støtte det ukrainske folk i å få gjennomført et valg, så kan vi støtte prosessen. Vi burde ikke følge det USA ønsker, bl.a. rakettskjold i ukraina, noe som de ikke fikk til i nabolandet Polen. Vår Viktigste allierte forblir USA sier du, godt at det norske folk sover i aller dypeste søvn uten å forstå at alt de jobber og sliter for på sin lokale arbeidsplass forsvinner ut gjennom sånne finansieringer som du nevner i bloggen din. Og når det blir opprør kan alle dere liksom ledere sole dere i glansen av å rette opp det som gikk galt, og samtidig sette inn en «puppet». Same old story, but a different place.

  5. Pinlig at Norge gjør knefall for Kina og ikke gir Dalai Lama en ordentlig mottagelse.

  6. I think that the Russian attitude about Ukraine could be awkward, but it is not necessarily wrong. Empowering the Ukrainian people is most possible through (strategic) collaboration with Russia. But for this to succeed, the EU must present itself less as a privilege club and more like an organization that encourage members to be more responsible, and also to take deeper responsibilities collectively. In other words, Ukraine would probably need EU guaranteed friendship and long term support but not at the expense of stronger ties with the resourceful and rightfully engaged Russia!

Kommentarer er stengt.