Derfor satser vi på utdanning for utvikling

Kronikk fra Dagbladet 29.desember 2014.

I en omskiftelig og sammenvevd verden er kunnskap viktigere enn noen gang før.

«Det eneste jeg ber om er at alle barn skal få oppfylt retten til utdanning», sier Malala Yosufzai. Retten til å lære burde være en selvfølge. Slik er det dessverre ikke. Fortsatt blir utdanning sett på som en trussel mange steder i verden.

Årets fredsprisvinnere, Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, målbærer begge betydningen av utdanning i alt de sier og gjør. Det er fordi utdanning er så avgjørende for hvordan samfunn utvikler seg. Utdanning er viktig for jenter og likestilling, for menneskerettigheter og toleranse, for kultur, for fred og forsoning, verdier og verdighet. Utdanning har betydning for sysselsetting og økonomisk vekst, for bærekraftig utvikling og ikke minst, for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

I sommer lanserte regjeringen stortingsmeldingen «Utdanning for utvikling». Vi er nå i full gang med å følge den opp med konkrete tiltak. Norge skal være pådriver for et globalt utdanningsløft ved å gå foran og få flere land med oss.

En viktig jobb er å nå dem som holdes utenfor skolen. Her utfordrer Malala myndigheter, samfunnsstrukturer og ekstremistiske grupperinger. Ofte kreves grunnleggende endringer av holdninger og praksis for at jenter, minoriteter og barn med funksjonsnedsettelser skal få utdanningen de har rett til.

Omkring 65 millioner jenter står i dag utenfor barne- og ungdomsskolen. Det er brudd på menneskerettighetene og det har store negative konsekvenser for sosial og økonomisk utvikling. Flere jenter på skolen er nødvendig for å bekjempe barneekteskap, for færre tenåringsgraviditeter og bedre helse. Vi trenger flere utdannede kvinner som kan delta politisk og økonomisk i sine samfunn.

I 2014 ble verden konfrontert med flere store internasjonale kriser , og det største antallet flyktninger siden 2. verdenskrig. Bare i Syria er over 3,5 millioner barn uten skolegang på grunn av krig. En hel generasjon vil bli rammet dersom vi ikke klarer å gi dem et utdanningstilbud. Det vil være en stor urett. Og det vil svekke muligheten for å vinne frem med stabilitet, forsoning og en demokratisk utvikling i Midtøsten. Derfor må vi styrke innsatsen overfor barn som mister skolegang på grunn av konflikt og kriser.

På skolen skal barna være trygge og beskyttes mot vold og angrep. Derfor må vi få på plass internasjonale retningslinjer som fremmer etterlevelse av humanitærretten på dette området. Norge bidrar aktivt til dette.

De avskyelige drapene på skolebarn og lærere i Peshawar viser hvor viktig dette arbeidet er.

Det mangler anslagsvis 26 milliarder dollar for å nå FNs tusenårsmål om tilgang til grunnskoleutdanning for alle. Med dagens innsats vil det ta 70 år å nå målet. Det kan vi ikke vente på. Verden må handle. Norsk utdanningsbistand skal dobles i løpet av denne stortingsperioden, slik at det kan investeres mer i skoler, lærere og gode utdanningssystemer

Rundt 185 millioner barn avslutter fjerde klasse uten å kunne lese og skrive. Samtidig trenger verden 600 millioner nye arbeidsplasser innen 2020. Det viser behovet for å satse mer på læringsutbytte. Skolegang må gi kunnskap og kompetanse som må til for skape vekst og jobber.

Andelen bistand til utdanning har gått ned de siste årene. Denne trenden må snus slik at fattige land som viser vilje til å investere i utdanning får støtte. Malawi og Etiopia er to eksempler. Her skal Norge trappe opp innsatsen. Vi vil konsentrere oss om utvalgte land for å oppnå gode resultater og utgjøre en forskjell.

Under FNs toppmøte i september neste år skal tusenårsmålene erstattes med et sett nye mål for bærekraftig utvikling. Norge jobber for at utdanning skal få en sentral plass blant disse. Vi ønsker å være tidlig ute med danne nye partnerskap som kan levere på utdanningsmålet som blir vedtatt. I sommer skal vi være vertskap for en internasjonal høynivåkonferanse om utdanning for utvikling. Og Norge skal ta en sentral rolle i arbeidet for å få på plass finansiering av de nye bærekraftsmålene. Ved å mobilisere den politiske viljen som trengs er det mulig å snu trenden og øke innsatsen for utdanning i årene som kommer.

Malalas budskap er at den som fratas retten til å lære, fratas muligheten til å skape utvikling for seg og sine. I en omskiftelig og sammenvevd verden er kunnskap viktigere enn noen gang før. Til tross for dette opplever millioner av mennesker at retten til utdanning ikke blir innfridd. Derfor skal utdanning få en mer fremtredende plass i vår utenriks- og utviklingspolitikk.