Alle barn skal ha det bra på skolen

Spent stemning på første skoledag.
Spent stemning på første skoledag.

I dag har rundt 60 000 barn første dag på skolen – spente og fulle av forventninger. Jeg ønsker at de skal kunne fortsette med å glede seg til å gå på skolen når de står opp om morgenen, hver eneste dag.

I morges fikk jeg være med på første skoledag ved to skoler i Drammen. Det er alltid helt spesielt å se spenningen og begeistringen i øynene til de ferske elevene.

En god skole evner å opprettholde denne gnisten.

Mitt første besøk i dag var til Åskollen skole, en moderne skole som blant annet satser kraftig på IKT i undervisningen. Det andre besøket gikk til Frydenhaug skole og ressurssenter, som er særlig tilpasset barn med nedsatt funksjonsevne. De tar imot elever fra flere kommuner.

Alle elevene får en skreddersydd opplæringsplan, som meisles ut i tett samarbeid med hjemmet. Høy kompetanse, tverrfaglighet og omsorg for den enkelte står i høysetet.

Vår skole skal gi alle en mulighet til å strekke seg. Det er flott å se den utviklingen som skapes.

Elevene ved Frydenhaug skole og ressurssenter får tett individuell oppfølging.
Elevene ved Frydenhaug skole og ressurssenter får tett individuell oppfølging.

Drammen kommune er i norgestoppen på skole. Gjennom mange år har vår ordfører Tore og teamet hans satset på god skoleledelse og tilpasset opplæring. Læringsmiljøet er over landsgjennomsnittet – og har vist markant bedring over tid. Jeg er glad for at kommunene fører en ambisiøs politikk på dette feltet.

Selv husker jeg ennå hvor spent jeg var da jeg begynte på Starefossen skole i Bergen på sensommeren 1967.

Noen måneder tidligere hadde jeg tatt en såkalt skolemoden-test, fordi foreldrene mine søkte om å la meg få ta fatt på skolegangen ett år før tiden. Jeg husker at jeg måtte ta plass i et testrom på Lærerhøgskolen, hvor jeg fulgte en undervisningsøkt. Ekspertene sjekket om jeg kunne sitte i ro og virkelig var klar for å bli skolejente.

Noe av det jeg var mest spent på da skolen begynte, var selvsagt hvem jeg skulle komme i klasse med. Heldigvis havnet jeg sammen med noen av dem jeg hadde gått i barnepark med før. Det var en trygghet.

Noen andre av dem jeg kjente best begynte på en annen skole, men heldigvis gikk det fort å få seg nye venner.

Det beste vennskapet er gjerne dem som oppstår mellom klassekamerater – ja, selv i dag har jeg klubb med noen av jentene fra første klasse.

Vi deler på noe av det samme. Bare med dem kan jeg snakke om vår flotte klasseforstander i første og andre klasse, fru Høsteng, som var en eldre dame med grått hår og knute i nakken. Hun var veldig snill og kunnskapsrik.

Skolen skal være et trygt og godt sted å være. Dessverre vet vi at det ikke alltid er slik. Nesten fire prosent av elevene oppgir at de mobbes to eller flere ganger i uken.

Barn som mobbes har det vondt når det skjer, men tar også ta med seg de smertefulle minnene gjennom hele livet.

Meg selv som førsteklassing i 1967.
Meg selv som førsteklassing i 1967.

Slik skal vi ikke ha det. Vi kan ikke godta at mange tusen elever hver eneste dag gruer seg til å gå på skolen.

Barna skal trives i klasserommet, i skolegården og hjemme. De skal få kjenne på den gode følelsen av mestring. De skal få den støtte de trenger til å ta ut sitt potensial, til å blomstre.

Ingenting er viktigere for menneskers muligheter i livet enn utdanning. Utdanning sikrer arbeid, velstand og velferd.

Det grunnlaget som legges allerede fra første skoledag er viktig for hver eneste dag som følger – livet ut.

I januar inviterte jeg til et toppmøte om mobbing, for å be om innspill fra både tidligere mobbeofre, fagfolk og forskere.

Vi tar med oss alle innspillene vi får i arbeidet med en ny og bedre poltikk for å forebygge og håndtere mobbing.

Helt fra vi tiltrådte har en bedre skole vært blant våre viktigste saker. Vi har gjort mye allerede, og har fortsatt store planer.

Regjeringen har mer enn doblet satsningen på videreutdanning for lærere, vi gjennomfører et yrkesfagløft, og vi styrker kvaliteten i høyere utdanning og forskning.

Målet med satsningen ”Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen” er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

5000 lærere får videreutdanning i 2015-16. Vi legger til rette for nye karriereveier for lærerne. Samtidig innfører vi femårig masterutdanning for lærere i grunnskolen fra 2017, og vi skjerper karakterkrav i matematikk for opptak til lærerutdanningen. Vi bedrer også mulighetene for at lærere uten pedagogisk utdanning får det.

Selv er jeg også glad for at ordningen med støtte til PC fra folketrygden for elever med lese- og skrivevansker er gjeninnført.

Åskollen skole i Drammen satser på bruk av IKT i undervsiningen.
Åskollen skole i Drammen satser på bruk av IKT i undervsiningen.

Samtidig er det viktig å se det store bildet. Et barn som ikke trives hjemme, kan også få det tøft på skolen. Regjeringen har lagt frem en strategi mot barnefattigdom, hvor tilskuddet er økt med 45 millioner kroner til totalt 144 millioner. Vi vil sikre at flere kan delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt. Målet er at alle barn skal få mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet.

Jeg synes også det er viktig å understreke at regjeringen styrker skolehelsetjenesten. Iblant er det godt å ha noen å snakke med om ting man opplever som vanskelig.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et Norge med muligheter for alle – et land hvor færrest mulig faller av lasset. I dette bildet har skolen en nøkkelrolle.

Det er om lag 620 000 elever i den norske grunnskolen. Til dere alle: Lykke til med et nytt skoleår.

Og til lærerne deres: Knapt noen i Norge har en viktigere jobb enn dere – takk for innsatsen og lykke til!

2 Replies to “Alle barn skal ha det bra på skolen”

  1. DÄRFÖR MOBBAS BARNEN: Because they can..
    Mobbning förekommer oftast i miljöer där det inte finns några vuxna. I skolan brukar man uppmärksamma skolgården toaletter, omklädningsrum och korridorer.

    Problemet är att barnens vanligaste miljö är i mobilen på internet. Där är de dygnet runt, men vuxna, skolan och föräldrar vet inte hur det ser ut och fungerar.

    Den bästa bot är att vuxna lär sig förstå barnens verklighet, tar bamen på allvar och ökar sin närvaro på nätet. Rastvakten, fröken, mamma och pappa måste också flytta med ut på nätet.

Comments are closed.