Et godt budsjett for Norge

I morges holdt Siv finanstalen i Stortinget. Jeg mener regjeringen har lagt frem et godt forslag til statsbudsjett for 2016.
I morges holdt Siv finanstalen i Stortinget. Jeg mener regjeringen har lagt frem et godt forslag til statsbudsjett for 2016.

Regjeringen har i dag lagt frem et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig styrker vi det sosiale sikkerhetsnettet og fortsetter å bygge velferdssamfunnet.

Det er alltid knyttet spenning til fremleggelsen av statsbudsjettet, enten man er i opposisjon eller sitter ved makten selv.

Likevel sov jeg godt i natt. Jeg mener vi har lagt frem et godt budsjett for 2016.

Vi er i en tid hvor det er krevende å meisle ut et statsbudsjett, men vi er oss vårt ansvar bevisst.

Samtidig som omstillingen og arbeidet mot ledighet prioriteres høyt, fortsetter regjeringen satsningene på andre områder som skal gjøre landet vårt trygt og godt å bo i.

Høyre vil ha et Norge med muligheter for alle. Vi skaper pasientens helsetjeneste, vi løfter kvaliteten i omsorgen, vi tar vare på dem som faller utenfor.

Oljen ikke lenger motor i veksten

De siste tiårene har oljen vært motoren i den norske økonomien. Den har gitt oss arbeidsplasser, kompetanse i verdensklasse og høye inntekter til både ansatte og det offentlige.

Fallet i oljeprisen gjør at ledigheten øker i de delene av landet hvor petroleumsnæringen har størst aktivitet. Det gjør at behovet for omstilling har kommet raskere – og at veien til nye, lønnsomme arbeidsplasser kan bli mer krevende enn forutsett.

Selv om oljen fortsatt vil være viktig for oss i lang tid fremover, vil den ikke lenger være den viktigste drivkraften i veksten.

Tiltak på kort sikt

Jeg vet at usikkerheten enkelte opplever er tyngende, og at hver og en som mister jobben går gjennom en tøff tid.

Stor interesse for budsjettet hos pressen i Stortinget i formiddag.
Stor interesse for budsjettet hos pressen i Stortinget i formiddag.

På kort sikt vil regjeringen nå sette inn tiltak som skaper arbeid og aktivitet – og hindrer at ledigheten biter seg fast.

Vi legger opp til en storstilt satsing på vedlikehold og rehabilitering av bygninger og infrastruktur. Dette er tiltak som virker med en gang, og som heller ikke medfører vesentlige varige utgiftsøkninger.

Vi satser også på flere tiltaksplasser og bedriftsintern opplæring, og fortsetter å oppmuntre til gründerskap og nytenkning.

Fordi vi vet at ungdom rammes hardest av økende ledighet, kommer vi også med en egen tiltakspakke mot ungdomsledighet.

Tiltak på lang sikt

For å møte det langsiktige behovet for omstilling, investerer vi kraftig i samferdsel, forskning, innovasjon og kunnskap.

Slik vil vi skape morgendagens arbeidsplasser.

Vi foreslår å øke samferdselsbudsjettet med om lag 5 milliarder kroner. Det gir nye og tryggere veier, flere tog på skinnene og en bedre kollektivtransport. Vi øker vedlikeholdet av jernbanen med over 30 prosent – og jeg er glad for at Jernbaneverket i dag har sagt at statsbudsjettet er gode nyheter for dem som bruker toget.

Vi presenterer et rekordhøyt forskningsbudsjett, som har fått både universiteter og Akademikerne til å juble. Innovasjon Norge sier at dette er tidenes største budsjett for satsning på omstilling gjennom gründerskap og et grønt skifte. Vi skal sørge for at norsk næringsliv forblir yrende og har spennende jobber og muligheter å by på også for våre barn.

Regjeringen setter fart i økonomien her og nå, samtidig som vi tar de grepene som trenges for å sikre arbeid, vekst og velferd fremover.

For tiltakene våre henger sammen: Utbedring av skoler og universiteter styrker Kunnskaps-Norge, vedlikehold av veier og broer gjør det raskere, tryggere og enklere å reise, senker kostnadene for bedrifter og styrker konkurransekraften.

Tydelig sosial profil

Likevel er det viktig at vi løser oppgaver som er viktig for folk i dag. Det er viktig for oss å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for dem som trenger det mest.

Vi øker bostøtten for barnefamilier med lav inntekt. Flere barn av foreldre med dårlig råd skal få mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) styrkes.

Budsjettet gir ytterligere 2500 heldøgns omsorgsplasser og 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens. Innsatsen innen rusomsorg, særlig ettervern og oppfølging, løftes. Det blir flere psykologer og flere helsesøstre i kommunene.

Sykehusene skal behandle enda flere pasienter, og overføringene til helseforetakene øker. Det er viktig at ventetiden fortsetter å gå ned for pasienter som venter på behandling, og at de blir tatt godt imot. Regjeringens mål er tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet for alle.

I tillegg kommer en rekke andre tiltak som ivaretar og styrker Velferds-Norge.

Skattereform for omstilling og velferd

Samtidig som vi la frem statsbudsjettet i morges, lanserte vi også vårt forslag til en skattereform.

Vi foreslår et skattesystem som oppmuntrer til å spare, investere og arbeide. 9 av 10 skatteytere får skattelettelser eller om lag uendret skatt. Samtidig senker vi skatten for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Det vil lette omstillingen, øke produktiviteten og gjøre oss mer konkurransedyktig i en situasjon hvor vi er i ferd med å bli likere landene rundt oss.

De lange linjer

Omstilling handler om at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i. Vi må skape nye jobber i flere næringer som også har høye lønninger, stor skatteevne og dermed kan finansiere det høye velferdsnivået vårt. Slik sikrer vi arbeidsplasser og trygger velferden.

Underveis må det gjennomføres reformen. Vi fornyer, forenkler og forbedrer Norge.

Budsjettet vi har lagt frem i dag viser at vi følger opp de lange linjene vi la før valget. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

5 thoughts on “Et godt budsjett for Norge”

  1. Det du glemmer å fortelle er at du allerede har gjort de fattigere i dette landet enda fattigere. Stakkars fattige familier med barn i Norge som lar seg kjøpe av dine populistiske budsjett innspill! Komisk er dere FRP klarer til og med å øke bensin avgiften. Ja er det ikke tragisk komisk hele katastrofe regjeringa. Gå av det er hva folket krever!

  2. Takk for den Erna Solberg

    En klar tilbakemelding fra reiselivet

    Skal ikke dømme alt som kom frem i årets statsbudsjett, men et par åpenbare mangler har dette budsjettet.

    Jeg er styreformann i et Destinasjonsselskap i Sogn & Fjordane som heter Visit Fjordkysten. Eierne er 7 kommuner + noen få private investorer.

    Med det nye statsbudsjettet er 2 av de kommunene som kommer dårligst ut i Sogn & Fjordane medeiere i vårt destinasjonsselskap. Sogn & Fjordane kommer nest dårligst ut i forhold til statlige overføringer til kommunene for 2016, dette som følge av liten folketalls tilstrømming.

    Det viktige er at i Sogn og Fjordane er reiseliv en meget viktig næring for nærmest alle kommuner. Det meste av reiselivet en hører om i nyheter eller gjennom media er småskala reiseliv. Det er i realiteten slik at mange av våre bedrifter innen reiseliv ikke er å finne på fine statistikker over fylkets eller landets mest lukrative og innbringende bedrifter. Vår næring skaper gode Norges relasjoner for turister på ferie eller i jobb. Relasjoner som store bedrifter nyter godt av når de ønsker å etablere nye kontakter eller viktige avtaler i andre land.

    Våre reiselivsbedrifter er viktige knutepunkt for alle som ferdes i vårt fylke.

    Denne næringen og disse bedriftene er enkelt forklart maskinen på vestlandet hva angår turisme. Fjerner du dette “turist fylket” så fjerner du også mye av det som driver reiselivet på vestlandet.

    Sognefjorden er mange ganger kåret til verdens beste reisemål, men vi må fylle denne fjorden med gjester fra land med helt andre mål for hva som er dyrt eller ikke. Uten Sognefjorden hadde Bergen som turistby vært et komma, Bergen er ankomst-by for det vi begge lever av.

    Da er det ekstremt uklokt å øke den moms satsen som gir størst utslag i denne næringen og som slår ned som en bombe blant en næring som kun har marginale overskudd, og som sliter med lønnsomhet. Reiseliv må konkurrere med andre land og med et annet kostnadsnivå en resten av det Norske næringslivet.

    Privat kjenner vi dette på kroppen, vi har drevet et lite aktivitets senter ytterst i Gulen kommune gjennom snart 15 år, vi har mange utgifter som vi må dekke inn og som våre konkurrenter i utlandet får dekket. Som for eksempel veiavgiften på bensin forbrukt på sjø, dette alene utgjør mye for vår bedrift som driver transport på sjø med båt som en del av vår aktivitet.

    To prosentpoeng opp fra 8 til 10 er en katastrofe i forhold til konkurranse kraft, og det på toppen av en dårlig fordelings nøkkel for 2016 der mange kommuner kommer til å slite med å få endene til å møtes.

    Vi er svært skuffet over denne delen av budsjettet, og det nytter ikke å si at skatte lette gir pengene tilbake. Bror parten av disse selskapene har ikke overskudd eller egenkapital som gjør at de for noen reel skattelette. Til det er marginene for små.

    Det er en alt for stor avstand i mellom hva en tror vil fungere og hva vårt virkelige liv tilsier. Ønsker en å bidre til økt aktivitet i fraflyttings kommuner og fylker med lav vekst så gi lette i arbeidsgiveravgiften. Da vil bedriftene få en direkte innsprøytning, rett på bunnlinjen til videre vekst og investering.

    Differensiert arbeidsgiveravgift har en allerede, og dette er et verktøy som vil virke med det samme om en hadde gitt næringen reduksjon.

    Årets budsjett bidrar til en spiker i kisten til en næring som jobber døgnet rundt for å markedsføre Norge utad mot verden.

    Til orientering er jeg personlig Høyre medlem

    Med vennlig hilsen
    Ørjan Sandnes

    Styreformann
    Visit Fjordkysten

    1. Takk for klar tale, Ørjan.

      Det er flere årsaker til at vi har valgt å heve den lave momssatsen med 2 prosentpoeng til 10 prosent. De skal jeg ikke ta nå. Men jeg skjønner at også prisene må øke nær tilsvarende for at dette ikke skal bli en kostnadsøkning for det næringsliv som nå får høyere moms. Og jeg skjønner at en slik prisøkning gjør det internasjonale konkurransebildet litt tøffere for blant annet deler av reiselivsnæringen.

      Reiselivet er viktig på Vestlandet, og Sogn og Fjordane er et av de reiselivsfylkene som nær sagt står bak den norske reiselivsmerkevaren. Internasjonalt er vi kanskje mest kjent for våre fjorder, og både Innovasjon Norge og Fjord-Norge gjør en god jobb for å promotere og selge denne delen av landet vårt til både innenlandske og utenlandske turister. I budsjettet for 2016 viderefører vi Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger til dette arbeidet. Som styreformann i Visit Fjordkysten kjenner du sikkert også godt til prosessen med restrukturering av reisemålsselskapene i regionen. Det vil forhåpentligvis bidra til økt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene i reiselivet i regionen, med økt konkurransekraft for reiselivsnæringen som resultat.

      Jeg må få lov til å si at regjeringens forslag til generelle skattekutt også kommer reiselivsbedriftene til gode. Redusert selskapsskatt på 2 prosentpoeng og redusert formuesskatt kan særlig nevnes. Og så vet jeg at samferdsel er både viktig og av og til vanskelig i vestlandsfylkene. For reiselivsbedriftene, som er avhengig av at kunden kommer dit de faktisk befinner seg, mener jeg regjeringens samferdselssatsing utgjør et svært viktig grep for å styrke reiselivets internasjonale konkurransekraft. Det er mange samferdselstiltak i og til Sogn og Fjordane som tilgodeses i 2016.

      Jeg vil også minne om at næringsministeren er i full gang med å skrive en stortingsmelding om reiselivsnæringen i Norge. Her vil reiselivsnæringens rammebetingelser, muligheter og utfordringer bli grundig drøftet. Jeg ser mange og gode muligheter for det norske reiselivet fremover, også for den delen av det som befinner seg i Sogn og Fjordane.

      1. Hei

        Takker for svar, selv om jeg ikke har fått et svar på det som trykker i næringen med det nye budsjettet. Det blir liksom litt opplisting av ting en mener skal hjelpe mens virkeligheten er svært annerledes. Når Kviknes Hotel må ut med rundt 500.000 i ekstra moms for kunder som allerede har booket så skjønner alle at dette er midler som går direkte på bunnlinjen. Dette hotellet har i mange år slitt og trenger de kronene de klarer å dra inn. I det minste burde denne moms endringen vært utsatt til inntektsåret 2017 da hadde vi hatt mulighet til å unngå tap på årets salg. Vår bedrift har også solgt nesten 50% av neste års plasser og for oss er dette også betydelige midler som går tapt.

        Vi kommer uansett til å måtte slite slik det nå er fremstilt. Når det gjelder Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger så er jeg litt usikker på hva du henviser til. Når Høyre ble regjeringsparti ble midlene som var satt av til prosjektet fjernet, noe jeg forøvrig ikke er uenig i at skjedde. Nå er det opp til hver enkelt selskap å avgjøre, om og hvem de kan arbeide sammen med. Det jeg kan si er at vårt selskap har brukt mye tid på dette spørsmålet gjennom de siste to årene, og vår konklusjon er at dette prosjektet egentlig er dødfødt all den tid Nærings- og fiskeridepartementet ikke har makt til å gjøre endringer i selvstendige selskaper.

        Fylkeskommunene får mindre midler til rådighet og den første plassen en kutter er i reiseliv. Dette er midler som ikke utgjør en stor del av budsjett for et destinasjon selskap, men midler en bør forvente er noenlunde stabile og forutsigbare. Vi kan ikke jobbe og markedsføre med”kanskje penger” og det er en evig runde med kutt fra det ene året til det neste.

        Dette er hverdagen vi må leve med så jeg kjenner meg ikke helt igjen i din fremstilling i at sammenslåing er løsningen. Vi har et svært sammensatt reiseliv med ulike behov og ulike størrelse. Det betyr at vi må ha oversikt og kunnskap for å klare å utvikle disse videre, så sammenslåing er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Vi har overtatt et annet selskaps funksjoner og således gjort det vi kan, mens vi ikke kom i havn i samtaler med andre selskaper.

        Det viktige for en hver næring er at vi føler at staten har forståelse for hva vi driver med , og at vi får rammebetingelser til å leve med. Dette gjelder Olje, energikrevende industri, fiskeri og oppdrett. Da må vi kunne forlange at også Reiseliv som er av en slik nasjonal størrelse og har et satsnings potensiale helt uten sammenligning i forhold til tradisjonelle industrier, at vi da har rammer som viser at det faktisk er smart å satse på reiseliv. De aller fleste som driver reiseliv i Norge idag i gjør det som deltidsjobb, det blir det ikke satsning av, og heller ikke utvikling. Vi har drevet vårt senter på helårsbasis i 11 år og vi kjenner ikke noen andre i Sogn og Fjordane som gjør det samme, det forteller litt om rammebetingelser. Jeg ser frem til å lese hva stortingsmeldingen vil gi oss av rammer for fremtiden.

        Vi lever og driver firma i et høykostland. Et land hvor oljenæringen betaler samme arbeidsgiveravgift som det vi andre gjør. Og samtidig er den store pådriveren for økte lønninger.

        La oljeindustrien ta konsekvensen av at de er den som presser lønningene opp, og øk arbeidsgiver avgiften deres. Sett ned på de gruppene som sliter med lav inntjening og vekst.
        Staten kan på den måten ta inn like mye i avgift, men de som driver lønningene opp bør jo betale en større andel. For Statoil er dette er dette promiller for landbasert småskala næring snakker vi om store prosenter i forhold til hvor stor avgiften er pr omsetnings krone.

        Skattelette gjør seg best der kronene blir brukt igjen, og arbeidsgiveravgift er en avgift/skatt som føles veldig tung for alle bedrifter som er små, under etablering, eller omsetter under 5 millioner.

        Dette er det sterkeste og raskeste virkemiddelet som finnes til økt aktivitet, det er den lille forskjellen som gjør at noen ønsker å satse.

        Mvh Ørjan Sandnes

Comments are closed.