Derfor satser vi enda sterkere på psykisk helse

Regjeringen fortsetter å løfte psykisk helse og rusomsorg. Det skal ikke lenger være slik at store folkehelseutfordringer ikke får den oppmerksomheten som trenges.

Å styrke tilbudet innen psykisk helse har vært en av de store satsingene i denne regjeringens helsepolitikk. I forslaget for statsbudsjett for 2016 følger vi opp dette arbeidet.

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. Temaet i år er åpenhet, egenverdi og psykisk helse under mottoet «Se hverandre – kast maska!».

Mange ønsker å leve perfekte liv – på jobben, i familien, på fritiden. Vi vet vel alle at hverdagen som regel ikke er helt uten små feil og mangler. Vi stiller høye krav til oss selv, og det er ikke alltid like lett å leve opp til dem.

Samtidig opplever mange et økende press, også gjennom sosiale medier. Å opprettholde en perfekt fasade til enhver tid er krevende.

Men det er ingen skam med noen riper i lakken.

Vi vet at enkelte fortsatt synes det er vanskelig å være åpen om egen psykisk helse. Det er lettere å si til en kollega at man er forkjølet eller har vondt i foten, enn at man har det tungt.

Å snakke om psykiske plager har en verdi i seg selv. Åpenhet er viktig.

Dessverre er det også slik at psykiske lidelser ikke har den statusen de fortjener i helsevesenet. Det kan ikke være slik lenger.

Psykisk sykdom er ofte til like stort hinder, om ikke større, for å mestre livet, for å ta del i lokalsamfunnet, for å være i arbeid – som somatisk sykdom.

Det er for mange som ikke får hjelp tidlig nok, som må kjempe for å komme seg på rett kjøl. Vi vet også at Norge har for høye selvmordstall.

Vi må ta på alvor både de lettere lidelsene folk kan bli rammet av, men som likevel blir til hinder i livet – og de tyngre tilstandene, for eksempel traumene som kan oppstå etter overgrep.

Jeg har engasjert meg for dette i mange år, og her ligger også bakgrunnen for at jeg i forrige stortingsperiode var medlem av helsekomiteen.

Nå er Høyre i regjering. Bent er helse- og omsorgsminister. Vi skal skape pasientens helsetjeneste.

Vi har gjort mye allerede, og vi har fortsatt store planer.

## I kommunene har vi bevilget mer penger til psykisk helsearbeid ved å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og vi har reversert forrige regjerings kutt til psykisk helse i skolen. I budsjettforslaget vårt gir vi rom for 150 nye psykologårsverk til neste år.

## Vi har slått fast at psykisk helse skal være likestilt med fysisk helse i folkehelsearbeidet. Derfor har vi løftet fram problemene omkring ensomhet, og lagt fram en handlingsplan mot selvmord og selvskading.

## I spesialisthelsetjenesten har vi prioritert at den gylne regel om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. I tillegg innfører vi fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Vi har også varslet at vi legger opp til pakkeforløp innen psykisk helsevern, etter suksessen vi har opplevd med kreft.

Jeg vet at det skjer mye bra på disse alle feltene ute i landet – mye takket være alle de dyktige fagfolkene vi er så heldige å ha.

Bare de siste månedene har jeg hatt gleden av nok en gang å se nærmere på mandalsmodellen, med tidlig angstmestring blant skoleelever og særskilt fokus på gutters psykiske helse gjennom helsebror-prosjektet.

I Haugesund var jeg så heldig å få møte ildsjelene bak #meigjengen-prosjektet, som tar vare på barn og unge som kan stå i fare for å falle utenfor, mangler venner eller er ensomme.

I Bergen gjorde det sterkt inntrykk å høre historiene til de modige deltakerne i Go Campus-programmet. Dette flotte prosjektet er en brobygger for elever med psykiske helseutfordringer, som har en ambisjon om å gjennomføre en høyere utdanning.

Det er fantastisk å se hvilke personlige milepæler som kan nås med god og målrettet oppfølging.

Men så er det altså slik at statuslidelsene prioriteres av seg selv.

Det krever politisk lederskap å sikre at mennesker med psykiske lidelser og folk som sliter med rus prioriteres i vår helsetjeneste.

Dette lederskapet viser Høyre i regjering.

Vi kan riktig nok ikke gjøre hele jobben selv.

Vi politikere kan styrke det sosiale sikkerhetsnettet og bedre helsevesenet, men det er også avgjørende at vi ser hverandre og tar vare på hverandre i hverdagen.

Jeg ønsker ikke at folk skal føle seg ensomme, at skoleelever skal måtte føle på smerten det er å bli mobbet, at enkelte skal bli dømt for hvordan de ser ut eller snakker.

Jeg vil ha et Norge hvor vi kan føle oss trygge og ivaretatt. Et raust samfunn hvor færrest mulig faller av lasset, et land med muligheter for alle.

Vi skal tenke på hvordan vi omgås hverandre i skolegården, i lunsjpausen på jobben og rundt middagsbordet hjemme.