Trygge sykehus og bedre helsetjenester – uansett hvor du bor

 

Trond Helleland - Foto Hans Kristian Thorbjørnsen-4125
Bent Høie la i dag frem helse- og sykehusplanen.

Trygghet for hjelp og omsorg når man trenger det er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle når behovet oppstår.

I dag var helse- og omsorgsminister Bent på Ringerike sykehus for å legge frem vår nye Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det er et viktig dokument for mange av oss.

Målet å sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor man bor.

Da Høyre gikk til valg på nye ideer og bedre løsninger i 2013 var det fordi vi mente at Norge må rustes bedre for fremtiden.

Vi var for avhengige av én svært lønnsom næring. Den har tjent velferdssamfunnet vårt godt, men det gjorde fremtiden for usikker. Både fordi vi må ha flere bein å stå på – og fordi klimaendringene gjør at vi må gjennom et grønt skifte.

Vi er godt i gang med omstillingen. Vi satser på arbeid og aktivitet. Forskning og innovasjon. Samferdsel og infrastruktur. Vi skaper arbeidsplasser i flere næringer og styrker konkurransekraften.

Den andre store utfordringen er at vi har et velferdssystem som ikke er tilpasset befolkningsutviklingen. Vi blir flere i Norge. I 2030 kan det dreie seg om så mye som én million.

Vi lever lenger, og det er en kjensgjerning at en 70-åring bruker dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring. De neste 15 årene blir vi dobbelt så mange over 70.

Dét krever endringer. En del av forberedelsen var pensjonsreformen. Mer komplisert er det å forberede velferdstjenestene våre på det samme. Helsetjenesten kan ikke utelates fra dette.

Vi vet også mye om hva slags helseutfordringer den eldre delen av befolkningen har. Det handler om kroniske sykdommer som diabetes, hjertesvikt, kroniske lungesykdommer og psykiske utfordringer. Vi må sikre at disse store pasientgruppene får tilgang til god behandling. For det som er vanlig og pasientene trenger ofte, er det spesielt viktig at god behandling finnes nært der de bor.

Behovene endres, og de øker. Skal vi møte behovene i tiden som kommer, kan vi ikke fortsette som i dag.

Den store omstillingen vi gjør for å ruste Norge for fremtiden, må også gjelde sykehusene.

I tillegg er de medisinske mulighetene i rasende utvikling. Vi kan behandle stadig flere sykdommer og skader. Noe, som avansert kirurgi, krever imidlertid høyspesialiserte team og dyre investeringer – som eksempelvis roboter. Skal vi utnytte mulighetene vi får her, må vi ofte samle kompetanse og utstyr noen få steder.

Når det er noe man trenger både sjelden og lite av, må man noen ganger regne med å reise noe lenger. Da er kvalitet det viktigste.

Andre behandlinger blir billigere, enklere å ta i bruk og ser teknologien bli mer og mer mobil. Dialyse kan for eksempel gjøres nærmere pasientene enn noen gang. IKT-løsninger muliggjør kommunikasjon som kan gjøre avstander irrelevante.

14318580757_afa54f7e31_o
Regjeringen er opptatt av at folk skal få gode helsetjenester uansett hvor de bor.

Begge disse trendene gir oss nye muligheter til å gi bedre behandling, men skal vi utnytte disse mulighetene, må vi endre hvordan og hvor behandlingen tilbys. Dagens organisering er ikke tilpasset fremtidens muligheter.

I dag arbeider 110.000 fagfolk i spesialisthelsetjenesten. Om vi bare fortsetter som i dag, vil vi ifølge SSB trenge 44 000 flere i 2040. Det er en vekst på 40 prosent, langt mer enn befolkningen vil øke. Så mange vil ikke kunne jobbe i sykehusene i et samfunn som skal løse mange andre oppgaver.

Vi må ha sykehus som er forberedt på disse endringene. Som har rett kompetanse, løser oppgavene på nye måter og har kapasitet til å møte fremtidens behov.

Det krever politisk ansvar å gjøre de nødvendige endringer, slik at vi kan sikre trygge sykehus og skape bedre helsetjenester for alle.

For utviklingen står ikke stille, selv om politikken tilsynelatende til tider kan gjøre det. Det har sin pris ikke å våge å ta de vanskelige diskusjonene. I snart 20 år har man diskutert, uten at sentrale konklusjoner er tatt.

I samme periode er 12 sykehus lagt ned. Det kan ha vært fornuftig, men det er en utfordring at denne utviklingen skjer uten noen politisk vedtatte overordnede føringer for utvikling av sykehusene. Det skaper verken forutsigbarhet eller tillit.

Derfor trenger vi en nasjonal helse- og sykehusplan. Å sikre at vi har sykehusene vi trenger er et politisk ansvar.

Det ansvaret tar vi.

Først og fremst må vi sette de sykehusene vi har i stand til å møte fremtiden. Da må vi satse på kvalitet og kompetanse, å bruke ressursene bedre og sette pasientens behov i sentrum for alt vi gjør. Vi må forsikre oss om at vi utdanner og får de fagfolkene vi trenger. Det betyr at vi må se kritisk gjennom oppgavedeling på nytt. Dette krever tettere samarbeid mellom sykehusene og utdanningssektoren slik at sykehusenes behov i større grad preger innhold og omfang av utdanningene.

Vi kan forenkle systemene og fjerne flaskehalsene. Det krever innovasjon og nytenking. Vi må åpne helsesektoren for læring fra andre deler av samfunn og næringsliv. Det gir bedre opplevelse for pasienten, gjør det lettere for pårørende og arbeidsgiver – og det gir de små sykehusene som har nærhet som ett av sine store fortrinn en sjanse til å bli best. Best på det vanligste – i stedet for å konkurrere med de store om å bli best i alt.

For det er forskjell på sykehus. Alle kan ikke gjøre alt.

Derfor foreslår vi ulike modeller for ulike typer sykehus. Modellene skal sikre trygghet for de små sykehusene, og la alle sykehus gjøre mer av det de gjør best. Nøkkelen er å innse at ingen sykehus er seg selv nok, derfor må sykehus samarbeide – så alle pasienter, uansett hvor de bor, sikres den beste behandling.

Det har vært mange harde påstander om hva regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan vil bety. I dag ser mange av kritikerne at de tok feil.

Omstilling er ikke alltid enkelt, men det er nødvendig. Når behovene endrer seg, må tilbudet tilpasses. Når omgivelsene forandres, må politikken holde tritt.

Det er derfor vi trenger en nasjonal helse- og sykehusplan.