Trygge sykehus og bedre helsetjenester – uansett hvor du bor

 

Trond Helleland - Foto Hans Kristian Thorbjørnsen-4125
Bent Høie la i dag frem helse- og sykehusplanen.

Trygghet for hjelp og omsorg når man trenger det er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle når behovet oppstår.

I dag var helse- og omsorgsminister Bent på Ringerike sykehus for å legge frem vår nye Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det er et viktig dokument for mange av oss.

Målet å sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor man bor.

Da Høyre gikk til valg på nye ideer og bedre løsninger i 2013 var det fordi vi mente at Norge må rustes bedre for fremtiden.

Vi var for avhengige av én svært lønnsom næring. Den har tjent velferdssamfunnet vårt godt, men det gjorde fremtiden for usikker. Både fordi vi må ha flere bein å stå på – og fordi klimaendringene gjør at vi må gjennom et grønt skifte.

Vi er godt i gang med omstillingen. Vi satser på arbeid og aktivitet. Forskning og innovasjon. Samferdsel og infrastruktur. Vi skaper arbeidsplasser i flere næringer og styrker konkurransekraften.

Den andre store utfordringen er at vi har et velferdssystem som ikke er tilpasset befolkningsutviklingen. Vi blir flere i Norge. I 2030 kan det dreie seg om så mye som én million.

Vi lever lenger, og det er en kjensgjerning at en 70-åring bruker dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring. De neste 15 årene blir vi dobbelt så mange over 70.

Dét krever endringer. En del av forberedelsen var pensjonsreformen. Mer komplisert er det å forberede velferdstjenestene våre på det samme. Helsetjenesten kan ikke utelates fra dette.

Vi vet også mye om hva slags helseutfordringer den eldre delen av befolkningen har. Det handler om kroniske sykdommer som diabetes, hjertesvikt, kroniske lungesykdommer og psykiske utfordringer. Vi må sikre at disse store pasientgruppene får tilgang til god behandling. For det som er vanlig og pasientene trenger ofte, er det spesielt viktig at god behandling finnes nært der de bor.

Behovene endres, og de øker. Skal vi møte behovene i tiden som kommer, kan vi ikke fortsette som i dag.

Den store omstillingen vi gjør for å ruste Norge for fremtiden, må også gjelde sykehusene.

I tillegg er de medisinske mulighetene i rasende utvikling. Vi kan behandle stadig flere sykdommer og skader. Noe, som avansert kirurgi, krever imidlertid høyspesialiserte team og dyre investeringer – som eksempelvis roboter. Skal vi utnytte mulighetene vi får her, må vi ofte samle kompetanse og utstyr noen få steder.

Når det er noe man trenger både sjelden og lite av, må man noen ganger regne med å reise noe lenger. Da er kvalitet det viktigste.

Andre behandlinger blir billigere, enklere å ta i bruk og ser teknologien bli mer og mer mobil. Dialyse kan for eksempel gjøres nærmere pasientene enn noen gang. IKT-løsninger muliggjør kommunikasjon som kan gjøre avstander irrelevante.

14318580757_afa54f7e31_o
Regjeringen er opptatt av at folk skal få gode helsetjenester uansett hvor de bor.

Begge disse trendene gir oss nye muligheter til å gi bedre behandling, men skal vi utnytte disse mulighetene, må vi endre hvordan og hvor behandlingen tilbys. Dagens organisering er ikke tilpasset fremtidens muligheter.

I dag arbeider 110.000 fagfolk i spesialisthelsetjenesten. Om vi bare fortsetter som i dag, vil vi ifølge SSB trenge 44 000 flere i 2040. Det er en vekst på 40 prosent, langt mer enn befolkningen vil øke. Så mange vil ikke kunne jobbe i sykehusene i et samfunn som skal løse mange andre oppgaver.

Vi må ha sykehus som er forberedt på disse endringene. Som har rett kompetanse, løser oppgavene på nye måter og har kapasitet til å møte fremtidens behov.

Det krever politisk ansvar å gjøre de nødvendige endringer, slik at vi kan sikre trygge sykehus og skape bedre helsetjenester for alle.

For utviklingen står ikke stille, selv om politikken tilsynelatende til tider kan gjøre det. Det har sin pris ikke å våge å ta de vanskelige diskusjonene. I snart 20 år har man diskutert, uten at sentrale konklusjoner er tatt.

I samme periode er 12 sykehus lagt ned. Det kan ha vært fornuftig, men det er en utfordring at denne utviklingen skjer uten noen politisk vedtatte overordnede føringer for utvikling av sykehusene. Det skaper verken forutsigbarhet eller tillit.

Derfor trenger vi en nasjonal helse- og sykehusplan. Å sikre at vi har sykehusene vi trenger er et politisk ansvar.

Det ansvaret tar vi.

Først og fremst må vi sette de sykehusene vi har i stand til å møte fremtiden. Da må vi satse på kvalitet og kompetanse, å bruke ressursene bedre og sette pasientens behov i sentrum for alt vi gjør. Vi må forsikre oss om at vi utdanner og får de fagfolkene vi trenger. Det betyr at vi må se kritisk gjennom oppgavedeling på nytt. Dette krever tettere samarbeid mellom sykehusene og utdanningssektoren slik at sykehusenes behov i større grad preger innhold og omfang av utdanningene.

Vi kan forenkle systemene og fjerne flaskehalsene. Det krever innovasjon og nytenking. Vi må åpne helsesektoren for læring fra andre deler av samfunn og næringsliv. Det gir bedre opplevelse for pasienten, gjør det lettere for pårørende og arbeidsgiver – og det gir de små sykehusene som har nærhet som ett av sine store fortrinn en sjanse til å bli best. Best på det vanligste – i stedet for å konkurrere med de store om å bli best i alt.

For det er forskjell på sykehus. Alle kan ikke gjøre alt.

Derfor foreslår vi ulike modeller for ulike typer sykehus. Modellene skal sikre trygghet for de små sykehusene, og la alle sykehus gjøre mer av det de gjør best. Nøkkelen er å innse at ingen sykehus er seg selv nok, derfor må sykehus samarbeide – så alle pasienter, uansett hvor de bor, sikres den beste behandling.

Det har vært mange harde påstander om hva regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan vil bety. I dag ser mange av kritikerne at de tok feil.

Omstilling er ikke alltid enkelt, men det er nødvendig. Når behovene endrer seg, må tilbudet tilpasses. Når omgivelsene forandres, må politikken holde tritt.

Det er derfor vi trenger en nasjonal helse- og sykehusplan.

5 Replies to “Trygge sykehus og bedre helsetjenester – uansett hvor du bor”

  1. Det høres fint ut ,men da må tilbringertjenesten bli bedre. Sett in helikoptere til de stedene som får lang vei til ett sykehus som har akuttbehandling

  2. Du skriver at det skapes arbeidsplasser innen flere næringer og at konkurransekraften økes. Kan du være snill å komme med konkrete eksempler? – Vi leser stadig om bedrifter som legges ned, om mennesker som mister arbeidsplasser, blir permittert osv.

    Du har jo selv tidligere gitt uttrykk for bekymring for det som skjer innen oljesektoren, og hvilke dyptgripende ringvirkninger dette har fått for en rekk arbeidsplasser – eksempelvis for ingeniører, innen skipsbygging m/ underleverandører, innen supply osv. En rekke topp moderne skip ligger i opplag. Andre må godta spotavtaler helt ned i 20.000 pr dag. Disse ratene vil på ingen måte dekke driftskostnadene. – Men du mener altså at det ikke er grunn til bekymring og at vår konkurransekraft styrkes.

    Leste nettopp at suppktbåtredere har begynt å lukte på ideen om å stille skipene til disposisjon som flyktningemottak. Interessen ble skjerpet etter at det ble kjent at UDI betaler like godt som oljeindustrien. – Men ærlig talt, du mener vel ikke at dette er verdiskapning samt at det bidrar til å styrke konkurranseevnen? – For 500 plasser mottar utleier ca 400.000 pr dag fra staten. Bare å ta frem kalkulatoren, så ser du hva det vil utgjøre i årlige kostnader. – De 100.000 nye som Forfang har snakket om, utgjør alene en årlig kostnad på ca 28,5 milliarder av fellesskapets midler. Les litt om prosessen rundt Sunnmørshallen i Ålesund samt hva som foregår i bygdene rundt. – Dugnad kalles det visstnok, en løsning som bidrar til at enkeltpersoner blir tildelt ustyrtelig mye penger fra fellesskapet på bekostning av andre grupper som betaler prisen ved at de mister sitt fritidstilbud, eksempelvis barn, unge og eldre. – Er det virkelig dette du kaller verdiskapning og i tillegg påstår styrker vår konkurranseevne?

    Fint om du kunne gi et svar da mitt regnestykke avviker en smule fra ditt. Håper du ikke bruker argumentet om at alle til syvende og sist vil bidra til verdiskaping i Norge. Det har Sverige hevdet, men måtte til slutt krype til korset og innrømme sin feilsatsning.

    Ser frem til et avklarende svar.

  3. Hei Erna, korleis blir det tryggere når man foreslår å legge ned akutt avdelingen ved flere sjukehus i distrikta. Dokke burde skamme dokke.

  4. Hei Erna,
    Det var klokt å ta hensyn til geografi i sykehusplanen.
    Dere har brukt mye tid og masse plass i stortingsmeldingen på å diskutere nedre pasientgrunnlag for akuttkirurgi. Det er bra, men det som ikke er så bra er at det er altfor lite diskusjon om hvor stort et sykehus kan og bør være.

    For en mer detaljert analyse av sykehusplanen les bloggen min:
    http://www.dagensmedisin.no/blogger/naresh-sugandiran/2015/11/24/hva-er-det-som-hindrer-en-storfusjon-mellom-ous-og-ahus/

    Mvh
    Naresh

  5. Jeg er en som mener at samhandlingsreformen er en bra ting! Men det jeg stusser over er hvor få som faktisk vet hva samhandlingsreformen ER for noe! Kanskje ferre hadde klagd hvis den ble fremmet bedre? For ja, det legges ned sykehus i distriktene, men er ikke det da meningen å åpne kommunale Ø-hjelpsplasser og korttids avdelinger som en slags “erstatning”? Og om nødvendig må man sendes til byen for å bli behandlet av de beste forså å reise hjem igjen til kommunen etter kortest mulig tid… hehe. Det sier seg vel selv at dette er en overgang som ikke vil gå stille for seg.. 🙂

Comments are closed.