Et varmere og rausere Norge: Takk til alle frivillige

Norge har mange helter. Hverdagshelter, som stiller opp i det daglige og bruker tid og krefter på å hjelpe andre.

Det er et slikt Norge jeg ønsker meg. Et varmt og raust samfunn, hvor vi ser hverandre og stiller opp for hverandre, både når ting går som de skal – og ikke minst når det butter litt imot.

Lønn måles gjerne i kroner og øre. Men ikke alltid.

Å gjøre en frivillig innsats eller bistå noen ved å strekke ut en hånd, er godt ikke bare for den som blir hjulpet, men også den som hjelper.

Nylig hadde jeg gleden av å besøke Wayback i Oslo. En uavhengig stiftelse, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk.

De retter innsatsen mot fasen rundt løslatelse, og den krevende tiden som følger etter at soningen er over.

Dessverre er det slik at mange sliter med rus og andre problemer. Å finne fotfeste etter mange år bak murene kan være krevende.

Målet til Wayback er at tidligere straffedømte skal integreres i samfunn og arbeidsliv, og slik lykkes i å bli aktive og ansvarsfulle borgere.

Det ble et godt og rørende møte. For eksempel å høre historien til Chris, som tidligere levde et liv på kanten av loven. Flere år ble tilbrakt i fengsel. Da han kom ut slet han med rus. Han hadde vansker med å finne seg til rette i samfunnet, å føle seg akseptert.

Så kom Wayback inn i livet hans.

Det skulle endre alt.

I dag kjører Chris stasjonsvogn, har sitt eget hus og lever et godt familieliv. Han er selvstendig næringsdrivende og skaper attpåtil arbeidsplasser.

Jeg satt ved bordet og drakk kaffe med ham, mens han hadde vesle Lucas på ett år på armen.

Far og sønn.

Det var ingen selvfølge at det skulle gå slik.

Å se samholdet, den felles styrken og hvor langt mange har kommet seg takket være Wayback, gjør inntrykk.

Likepersonarbeid har noe helt unikt ved seg. Organisasjoner som drives av folk som har opplevd det samme selv, har en egen styrke.

I Wayback møter tidligere straffedømte personer som har vært i samme situasjon før. Men de har lagt både rus og lovløshet bak seg. De vil videre.

Den viktigste funksjonen Wayback har er kanskje å forsterke et håp hos den enkelte om at det går an å komme tilbake til samfunnet selv om man har vært på skråplanet.

Ideen forener like mye som den forplikter. Og den gir resultater.

Jeg ser det samme også på en rekke andre områder i Norge. Innen rusbehandlingen, i pasientforeninger, blant synshemmede. For å nevne noen eksempler. Det norske samfunnet evner å gi rom.

Johan Lothe, daglig leder i Wayback, er klar på at frivillig innsats utgjør en bærebjelke for Wayback. Én ting er at de ikke har den finansielle ryggraden til å lønne alle som bidrar, men noe annet er det ektefølte engasjementet alle de frivillige bringer med seg.

Sist uke inviterte kulturminister Thorhild Widvey og politisk ledelse i ni andre departementer til et toppmøte med frivilligheten.

Når regjeringen sier at vi vil styrke frivilligheten, er det ikke fordi vi skal spare penger på den måten.

Det er fordi frivillig innsats gjør Norge større.

Regjeringen har lansert Frivillighetserklæringen, som anerkjenner frivillighetens selvstendighet. Erklæringen sier det skal legges til rette for frivillighetens deltakelse i politiske prosesser, blant annet gjennom tidlig involvering og lange nok høringsfrister.

Vi ønsker en kraftfull frivillig sektor og er opptatt av å lytte til tilbakemeldingene vi får.

I regjeringens politikk er det helt sentralt å støtte opp om frivilligheten og det sivile samfunn.

• Vi styrker de nøytrale rammebetingelsene slik at organisasjonene får bedre muligheter til å løse viktige samfunnsoppgaver på egne premisser.
• Aldri før har momskompensasjonsordningen gitt så mye frie midler til frivilligheten som nå. 19 000 lag og foreninger fikk tilskudd.  Mer enn 17 000 av disse var lokale lag og foreninger. I 2016 er det foreslått en økning med ytterligere 60 millioner kroner.
• Forenklingsarbeidet står sentralt i vårt arbeid. Vi vil bidra at organisasjonene kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på søknader og rapporteringer.
• Det er en enklere tilgang til søkbare tilskuddsordninger fra ulike departementer på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd. Her er over 100 ulike ordninger fra ulike departementer. Mer enn 10 milliarder kroner går til organisasjonene gjennom disse ordningene.
• Frivillighetsregisteret gir frivillig sektor tilgang på rundt 1,6 milliarder kroner i 2015 gjennom ordninger som grasrotandelen og momskompensasjonsordningen. På sikt vil flere tilskuddsordninger bli tilknyttet Frivillighetsregisteret. Registrering blir gratis.
• Vi viderefører innsatsen mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet.
• Budsjettavtalen gir ytterligere forsterkning av feltet i 2016, blant annet med økte grenser for gavefradrag og fritak for arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt. Ordningen hvor «herreløs arv» tilfaller barne- og ungdomsfrivilligheten er også på plass.

Noe av det som gjør mest inntrykk på meg som statsminister, er nettopp møtene med alle de frivillige.

De som står på sent og tidlig for å hjelpe andre, kanskje gjennom et helt liv. De som gir ensomme selskap, de som gir alvorlig syke trøst, de som tenner gløden hos unge idrettsutøvere, de som hjelper flyktninger med å finne frem på sitt nye bosted, de som holder orden på notene i skolekorpsene.

Alle disse bidrar til et varmere og bedre samfunn. Et samfunn slik jeg ønsker at Norge skal være.

Det går mot jul, en tid som for de aller fleste er preget av glede og forventning. Men ikke for alle.

Min oppfordring er å sette av litt tid til noen som trenger det.

Til alle Norges frivillige, i inn- og utland og på alle nivåer, vil jeg si takk.

Fortsett det gode og meningsfulle arbeidet.