Verdens utfordringer tettere på Norge

Geopol_blogg1Vi står i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge.

I helgen deltok jeg på den årlige sikkerhetspolitiske konferansen i tyske München.

Konferansen er blant de viktigste arenaene hvor beslutningstakere og eksperter kommer sammen og drøfter sikkerhetspolitiske spørsmål.

Mennesker på flukt, konflikten i Syria, NATOs toppmøte og forholdet til Russland.

Det er nok å snakke om for tiden.

Europa er omgitt av ustabilitet og uro i både øst og sør. En ustabilitet som også påvirker oss.

Jeg opplever at det er stor interesse for Norges vurderinger av de utfordringene vi står overfor.

Naboskapet med Russland, vårt engasjement i NATO og våre store humanitære bidrag gjør oss til et land det lyttes til. München-konferansen ga mulighet til nyttige samtaler om utfordringene vi må ta tak i løpet av året.

Geopol_blogg4
På sikkerhetskonferansen i München.

I München erklærte Russlands statsminister Medvedev at vi nå er inne i en ny kald krig.

Det er ikke en karakteristikk jeg synes er treffende.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa er ikke en konflikt med to parter. Vi er fortsatt avhengige av Russland som en viktig partner i mange internasjonale spørsmål, og fra norsk side fortsetter det praktiske samarbeidet om blant annet grensen og ressursforvaltning i nord. Men det er én grunn til at Europa har innført sanksjoner mot Russland, og det er okkupasjonen av Krim og krigføringen i Øst-Ukraina.

Det er ingen andre enn Russland som har noe å tjene på at situasjonen fremstilles som en kamp mellom to likeverdige parter. Medvedevs uttalelser er ansvarsfraskrivelse som utenrikspolitisk doktrine.

Det er ikke et geopolitisk maktspill jeg er interessert i å delta i.

Mitt hovedbudskap under konferansen var vårt initiativ, sammen med Storbritannia, Frankrike og Island, for å styrke NATOs maritime strategi og forståelse for den militære situasjonen i nord. Der ser vi økt russisk militær aktivitet som NATO må følge med på.

Nordområdene er et svært viktig strategisk område – for flere parter. Økt tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene er et hensyn vi vil vektlegge i den nye langtidsplanen for forsvaret som skal legges frem i år. Allerede i budsjettet for 2016 har vi prioritert økt tilstedeværelse i nord, med både kystvakt, patruljefly og ubåter.

Det er viktig at NATO sørger for sikkerheten for alle allierte. Frem mot sommerens NATO-toppmøte i Warszawa er det avgjørende at vi klarer å enes om samlende tiltak for å tilpasse alliansen til fremtidens sikkerhetssituasjon og trusselbilde.

En milepæl i München var nyheten om at støttegruppen for Syria klarte å komme til enighet om en midlertidig slutt i kamphandlinger for å få inn humanitær hjelp.

Etter fem lange år med krig, er dette et lyspunkt. Hjelpen vi mobiliserte på giverlandskonferansen i London kan nå forhåpentligvis få komme frem til barn og voksne på flukt fra krig og forfølgelse.

Men det holder ikke å vise vilje i et møterom.

Det er på bakken i Syria vi vil få se om partene faktisk er villige til å stanse kamphandlingene og slippe hjelpen frem. Det er avgjørende for syrerne, og viktig for Europa at denne avtalen nå respekteres.

FNs mål er nå å få distribuert mat og medisiner til mennesker i beleirede byer så raskt som overhodet mulig. Flere nyhetsbyråer har de siste dagene kunnet melde om at medisinsk nødhjelp har kommet frem til beleirede byer.

Krisen i Syria har ufattelige konsekvenser for millioner av mennesker – i Syria og i nabolandene. Derfor tok regjeringen også initiativ til konferansen «Supporting Syria and the region 2016» i London for to uker siden.

Geopol_blogg3
På giverlandskonferansen i London ble det blant annet et hyggelig gjensyn med Malala.

Verdenssamfunnet har gitt løfter om 11,3 milliarder dollar frem mot 2020, viser de endelige tallene. Det internasjonale samfunn forpliktet seg til å gi mer enn noen gang før på én dag. Jeg er stolt over viljen vi mobiliserte i London. Men også her gjenstår det å se at landene leverer det de har forpliktet seg til. Det vil vi følge nøye med på, i samarbeid med FN.

Norge er den femte største giveren med et bidrag på 2,4 milliarder kroner for i år og et mål om bistand på nærmere 10 milliarder kroner over fire år. En stor andel av Norges bidrag skal gå til å sikre flyktningbarna utdanning.

I et omfang vi ikke har sett siden annen verdenskrig legger voksne og barn ut på farlige reiser med håp om en bedre fremtid i Europa. Hundretusener av mennesker er på flukt – mange av dem har opplevd vold og krig. De har kanskje oppholdt seg lenge i nærområdene og mistet troen på en løsning. Når verdenssamfunnet ikke løser kriser og konflikter raskt, oppstår motløshet og folkevandringer.

Det er med direkte hjelp inn i Syria og nærområdene vi hjelper best.

Verdens problemer har kommet tettere på Norge enn vi er vant til. Da må vi spille på hele spekteret av våre virkemidler: Våre humanitære bidrag skal skjerme Syrias hardt prøvede befolkning og bidra til å stabilisere en usikker region langs Europas grenser. Med en fast og forutsigbar politikk og aktiv deltakelse i NATO ivaretar vi vår egen og våre alliertes sikkerhet.

5 Replies to “Verdens utfordringer tettere på Norge”

  1. Takk for oppdatering 🙂

    Ja, du har ingen enkel oppgave akkurat nå, jeg kan ikke huske at Norge har stått i så mange komplekse saker på èn gang noensinne i min levetid.

    Omstillinger relatert til olje / gass med stimuli overfor fastlandsøkonomi.
    Utfordringer vedr. arbeidsledighet innen oljefag arbeidere / ingeniører.

    Dette med å bevare kompetansen innen olje / gass / offshore er en nøtt. Hva kan vi gjøre for å motvirke at denne gruppen ikke “stikker til utlandet for å finne jobb”

    Dette er en tap / tap for oss, de som kommer inn til Norge, må gjennom mange år med grunnleggende opplæring, for å overta “lavtlønnsjobber”

    Denne gruppen er høyt utdannet, store skatteytere når de er i arbeide. Det er fra samfunnets side investert masse penger i dem. “mister” vi dem til utlandet, er kanskje mange tapt for godt.

    Vi kommer uansett ikke unna svært krevende omstillinger som vi faktisk aldri har sett maken til i nyere historie. I et høykostland som Norge er det enda mere krevende.

    Det positive er vår felles formue.

    Hadde vi startet med forskning, utvikling og grundervirksomhet for 10-15 år siden, med oljeformuen som verktøy, hadde vi idag hatt lokomotiver uavhengig av olje / gass.
    Det var dette med å se inn i krystallkulen da….

    Vi har krystallkulen nå. Det er nye tider, nye muligheter, det viktigste, vi må tenke nytt!

    Norge besitter “human resources” vi har gode forskningsmiljøer, stolthet og lojal kultur,
    kombinert med vår pengebinge, er dette faktisk dynamitt!

    Vi blå må kanskje tenke litt “sosialistisk tankegang” samt en liten dråpe “Amerikansk tankegang” vedr. dette med etablering av nye lokomotiver. Tenke stort, veldig unorsk.

    Staten går inn med kapital, etablerer forskningsmiljøer og nye bedrifter. IT / Cyber Teknologi,
    miljø / klima, farmasøytindustri o.l.

    Vi har jo faktisk gjort dette før, gamle televerket som etterhvert ble delprivatisert.

    Hvorfor skulle vi ikke ha lykkes med flere?

    Vi er jo et lite land, små forhold, ikke mye risikovillig kapital blandt private heller.
    Staten er 🙂

    Flotte signaler vedr. vårt forsvar, personlig som tidligere befal i luftforsvaret og som en forsvarsvenn lyder det positivt at denne regjeringen vil satse på våre Nordområder og oppbygging generelt.

    Jeg var tidligere litt skarp i tonen overfor deg vedr. regjeringens politikk overfor vår Russiske nabo. Føler at det kan gjøres en bedre innstats på dette området, mye bedre.

    Norge er tradisjonelt en flink brobygger på mange områder, våre felles nordområder er strategisk viktig, samt råvareressursene, som fisk, olje, gass, + andre uoppdagede ressurser. Jo bedre relasjoner vi har med Russland, jo bedre fremtid for reduserte konflikter / utfordringer i disse områder.

    Midt-Østen er en røre som bare blir verre for hver måned som går. Helt ærlig;
    Vi i vesten har rotet oss opp i noe her, som vi umulig kan komme oss helskinnet ut av.
    Fælt å si det, men vi burde ha støttet Assad og Russland. Er ikke noen alternativer utover det,
    bare se på Libye og Irak, samme feilen vi har gjort, samt Afghanistan, en fremtidig heksegryte, er bare i startfasen der….

    Angående asylforliket:
    Først er det dårlig politisk hådtverk, fra alle partier. De kunne rett og slett ha kommet til enighet på bakrommet om en meget streng offentlig politikk, å gått enstemmig inn for det som nå ligger på bordet.

    F.eks. mindreårike migranter: “Uoffisielt” kunne dere blitt enige om hestehandler, at det etter at disse mindreårige er fylte 18 år, så skal brukes et “mykt skjønn”
    ( V og Krf kunne kanskje gått for det? )
    Disse “barna” under 18 år, koster Kr. 2.000,- pr døgn……

    Alle hadde fått både i pose og sekk, men akk, som jeg sa. Dårlig håndtverk

    Som jeg nevnte, er en forsvarsvenn, setter fred og sikkerhet høyest av alt. Det er mange tegn som bekymrer meg meget, bl.a.:

    Store ting på gang i EU som presser på Hellas for at de skal ta vare på å beskytte EU’s yttrergrense Schengen mot Tyrkia.

    Macedonia er allerede i ferd med å bygge blokkader på sin grense mot Hellas,
    etter press fra EU. Østerrike har allerede gjort det.

    Eu har jo toppmøte idag og imorgen, idag om “brexit” og imorgen om migrasjonen over til Hellas og Italia. Vil ventelig bli strenge tiltak, men det får vi høre om imorgen, 19.02.2016

    Angela Merkel har sagt at Tyskland kommer til å utvise 700.000 ankomne.
    Svenske myndigheter opplyser at de skal utvise opp til 70.000 på samme grunnlag.
    For Norges del betyr dette at vi må forberede oss å sende ut ca. 18.000 av de 32.000 som kom hit.

    Er det noen som tror at disse som skal sendes ut gjør dette frivillig?
    Hva med venner, bekjente av disse? Vil ikke de stille seg solidarisk med støtte?

    Hva om de 700.000 + 70.000 legger ut på veien til Norge? Noen statlige myndigheter som har “tenkt på det?”

    Hva slags handlingsplan har Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og Forsvarsdepartementet for støtte til de Norske ansvarlige myndigheter som politiet, UDI, UNE med flere?

    Har Forsvarsdepartementet hatt møter / samtaler med justisdepartemenetet med tanke på at forsvaret / heimevernet skal støtte politiet i sine oppgaver

    Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sitter i statsråd hver fredag, der sitter også kollega Anders Anundsen som Justisminister, kan det være så vanskelig å ikke prate sammen, koordinere planer og tiltak?

    Vet du hva Erna, plutselig er det en indre stemme som prøver å fortelle meg at tingenes tilstand ikke er særlig bedre enn før 22/7

    Det henger sammen med PST’s pressekonferanse denne uken, at f.eks. PST opptatt med å spionere på 3 millioner høyreekstreme Nordmenn? Sånne som meg som er kritisk og opptatt av rikets sikkerhet? Uff…..

    Stortinget og i media:
    Av alle disse viktige begivenheter, så ser vi at opposisjonen og media er opptatt av Sylvi og hvilken upassende retorikk hun bruker, samt score på meningsmålinger.

    Er det rart man blir oppgitt? He he

    Ok Erna, håper du har litt tid til familien og deg selv også oppi alt dette.

    God helg 🙂

  2. Inga Marte ser ikke ut til å ville svare på noe, derfor har jeg tillat meg å skrive mer til henne. Nedenunder er det jeg nå har lagt ut, mine forrige innlegg ser det ut til at hun har slettet uten kommentarer.

    jeg ser at du nekter å svare på mine spørsmål fordi de er ubehagelige, finner ikke igjen noe av det jeg har fortalt deg her. Jeg er en “gammel” far og bestefar som alltid har vært en god og trygg omsorgs person for mine barn og barnebarn. Har opplevd et barnevern så ondskapsfult at det er som tatt ut av et skrekk scenario. Jeg er velutdanna og sosialt engasjert. Grunnen til at jeg har engasjert meg for å endre barnevernet slik det er i dag er som følger: Barnevernet basert på Kari Killen sin syklige trang til liksom å hjelpe er ondskap satt i system. Barnevernet snakker nesten aldri sant. tar ting ut av sammenheng og setter inn i bestemte rollemønster for å fabrikere historier som igjen skal danne grunnlag for omsorgs overtakelse. Ja det finnes mange dårlige foreldre som trenger veiledning og hjelp, men da må en se på hvilke hjelpe tiltak som virker. Det verste som kan skje et barn er brudd med biologisk familie, dette oppleves svært traumatisk for bortimot 100% av barna som taes med tvang. Denne form for traumer blir neglisjert av Dere godtroende som tror at bare barna taes frå foreldra blir alt bra. Nei ofte bare forsterker dette barnas traumer. Det finnes nok tilfeller hvor barn skal og må taes fra biologiske foreldre, men da må for guds skyld ikke samværs retter og kontakt med foreldra brytes. Barna har rett til å vite sitt biologiske opphav. Skal barna bort fra biologisk familie er besteforeldre ofte det rette for disse barna eller tanter osv. Når det gjelder beredskapshjem og fosterforeldre, så må dette bare brukes i ytterste nød når ingenting annet er mulig. Dette fordi beredskaps hjem, fosterforeldre og institusjoner på ingen måte er til barnas sitt beste. Dette finnes det så mye forskning på og eksempler på at det ikke lenger hersker tvil. Barn som vokser opp i sterkt dysfunksjonelle heimer gjør det i snitt langt bedre enn bv barna som plasseres utenfor hjemmet av barnevernet. DVS i voksen alder er de de barna hvor barnevernet overtar omsorgen og plasserer de utenfor hjemmet som i snitt kommer dårligst ut sammenlignet med alle andre grupper. Barna under bv sin omsorg er de som er mest utsatt for overgrep og omsorgs svikt i alle former. Det er ett fakta at plasseres du av barnevernet er sjansene for å bli utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mange ganger høyere enn i biologisk kjernefamilie og hos biologisk storfamilie. Ansatte på institusjoner, beredskapshjem og fosterforeldre har ikke den biologiske sperren det er mot å forgripe seg på slike barn som er redde og svake, Barneverns barna har ingen å betro seg til og tier om overgrep i alle tilfeller. Besøk av en barneverns pedagog opptil 4 ganger i året er ikke en person barnet får noe form for emosjonell tilknytting og tiltro til. Slutt å tro på ett system som i generasjoner har sviktet nesten alle barna som blir tatt. Det finnes ikke ett eksempel på barn plassert i institusjon som har fått hjelp av denne form for tvang. Beredskaps hjem har heller ikke vært av det gode. Fosterhjem finnes det noen solskins historier om, men også her er den store majoriteten av svært negativ karakter og ødeleggende for barna. Alt i alt grov omsorgssvikt over hele fjøla. Derfor må Dere som har innflytelse begynne å tenke nytt skal vi få et barnevern vi kan ha tillit til og være stolte av. tiltak i hjemmet er det som er det mest effektive for barna og det desidert billigeste for samfunnet. Det ville også frigjøre enorme ressurser og langt flere kunne blitt berget. Tenkt Dere om og svar på følgende spørsmål. første spørsmål er som følger :hvorfor er selvmordsraten 5 til 8 ganger høyere før fylte 30 år av barn som er i barnevernet sin omsorg. I neste omgong dersom Dere ikke tror på grove overgrep og omsorgssvikt av barn i barnevernet sin omsorg, hvorfor må den norske stat, fylkeskommuner ut med milliard erstatninger til barneverns barna? Er ikke dette et tankekors for Dere som tror på dagens system? Er det ikke på tide å se på tiltak og virkemidler? Hvorfor fortsette med tiltak og virkemidler som alle bortsett fra de som tjener grovt på systemet vet ikke virker? Hvordan kan private bli brukt i den utstrekning det brukes i dag hvor de har million inntekter hvert år. Det norske barnevernet er blitt en milliard industri som er blitt 100% avhengig av tilførsel av nye barn hvert år for å bestå. Kan Dere sitte stilltiende og godta dette? Dette er en av grunnene til at jeg en relativt gammel mann har reist seg og er villig til å ofre alt for å få bukt med en offentlig form for ondskap uten sidestykke i norsk historie. Takk Inga Marte Thorkilsen om du leser dette.

Comments are closed.