Verdens utfordringer tettere på Norge
Vi står i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge.
I helgen deltok jeg på den årlige sikkerhetspolitiske konferansen i tyske München.
Konferansen er blant de viktigste arenaene hvor beslutningstakere og eksperter kommer sammen og drøfter sikkerhetspolitiske spørsmål.
Mennesker på flukt, konflikten i Syria, NATOs toppmøte og forholdet til Russland.
Det er nok å snakke om for tiden.
Europa er omgitt av ustabilitet og uro i både øst og sør. En ustabilitet som også påvirker oss.
Jeg opplever at det er stor interesse for Norges vurderinger av de utfordringene vi står overfor.
Naboskapet med Russland, vårt engasjement i NATO og våre store humanitære bidrag gjør oss til et land det lyttes til. München-konferansen ga mulighet til nyttige samtaler om utfordringene vi må ta tak i løpet av året.
I München erklærte Russlands statsminister Medvedev at vi nå er inne i en ny kald krig.
Det er ikke en karakteristikk jeg synes er treffende.
Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa er ikke en konflikt med to parter. Vi er fortsatt avhengige av Russland som en viktig partner i mange internasjonale spørsmål, og fra norsk side fortsetter det praktiske samarbeidet om blant annet grensen og ressursforvaltning i nord. Men det er én grunn til at Europa har innført sanksjoner mot Russland, og det er okkupasjonen av Krim og krigføringen i Øst-Ukraina.
Det er ingen andre enn Russland som har noe å tjene på at situasjonen fremstilles som en kamp mellom to likeverdige parter. Medvedevs uttalelser er ansvarsfraskrivelse som utenrikspolitisk doktrine.
Det er ikke et geopolitisk maktspill jeg er interessert i å delta i.
Mitt hovedbudskap under konferansen var vårt initiativ, sammen med Storbritannia, Frankrike og Island, for å styrke NATOs maritime strategi og forståelse for den militære situasjonen i nord. Der ser vi økt russisk militær aktivitet som NATO må følge med på.
Nordområdene er et svært viktig strategisk område – for flere parter. Økt tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene er et hensyn vi vil vektlegge i den nye langtidsplanen for forsvaret som skal legges frem i år. Allerede i budsjettet for 2016 har vi prioritert økt tilstedeværelse i nord, med både kystvakt, patruljefly og ubåter.
Det er viktig at NATO sørger for sikkerheten for alle allierte. Frem mot sommerens NATO-toppmøte i Warszawa er det avgjørende at vi klarer å enes om samlende tiltak for å tilpasse alliansen til fremtidens sikkerhetssituasjon og trusselbilde.
En milepæl i München var nyheten om at støttegruppen for Syria klarte å komme til enighet om en midlertidig slutt i kamphandlinger for å få inn humanitær hjelp.
Etter fem lange år med krig, er dette et lyspunkt. Hjelpen vi mobiliserte på giverlandskonferansen i London kan nå forhåpentligvis få komme frem til barn og voksne på flukt fra krig og forfølgelse.
Men det holder ikke å vise vilje i et møterom.
Det er på bakken i Syria vi vil få se om partene faktisk er villige til å stanse kamphandlingene og slippe hjelpen frem. Det er avgjørende for syrerne, og viktig for Europa at denne avtalen nå respekteres.
FNs mål er nå å få distribuert mat og medisiner til mennesker i beleirede byer så raskt som overhodet mulig. Flere nyhetsbyråer har de siste dagene kunnet melde om at medisinsk nødhjelp har kommet frem til beleirede byer.
Krisen i Syria har ufattelige konsekvenser for millioner av mennesker – i Syria og i nabolandene. Derfor tok regjeringen også initiativ til konferansen «Supporting Syria and the region 2016» i London for to uker siden.
Verdenssamfunnet har gitt løfter om 11,3 milliarder dollar frem mot 2020, viser de endelige tallene. Det internasjonale samfunn forpliktet seg til å gi mer enn noen gang før på én dag. Jeg er stolt over viljen vi mobiliserte i London. Men også her gjenstår det å se at landene leverer det de har forpliktet seg til. Det vil vi følge nøye med på, i samarbeid med FN.
Norge er den femte største giveren med et bidrag på 2,4 milliarder kroner for i år og et mål om bistand på nærmere 10 milliarder kroner over fire år. En stor andel av Norges bidrag skal gå til å sikre flyktningbarna utdanning.
I et omfang vi ikke har sett siden annen verdenskrig legger voksne og barn ut på farlige reiser med håp om en bedre fremtid i Europa. Hundretusener av mennesker er på flukt – mange av dem har opplevd vold og krig. De har kanskje oppholdt seg lenge i nærområdene og mistet troen på en løsning. Når verdenssamfunnet ikke løser kriser og konflikter raskt, oppstår motløshet og folkevandringer.
Det er med direkte hjelp inn i Syria og nærområdene vi hjelper best.
Verdens problemer har kommet tettere på Norge enn vi er vant til. Da må vi spille på hele spekteret av våre virkemidler: Våre humanitære bidrag skal skjerme Syrias hardt prøvede befolkning og bidra til å stabilisere en usikker region langs Europas grenser. Med en fast og forutsigbar politikk og aktiv deltakelse i NATO ivaretar vi vår egen og våre alliertes sikkerhet.