Norske pasienter venter stadig kortere på behandling
Regjeringen skaper pasientens helsetjeneste. Å kappe ventetidene er et viktig steg på veien.
Å være syk er ille nok. Å måtte vente veldig lenge på å få hjelp kan ofte bli en stor belastning i tillegg.
Det er et hovedmål i regjeringens helsepolitikk å redusere ventetidene og gi pasientene raskere behandling.
Gjennom konkrete reformer, tydelige satsninger og klare prioriteringer, ser vi at innsatsen gir resultater.
Da Bent tok over som helse- og omsorgsminister sto om lag 254 000 mennesker i kø for å få helsehjelp. Nå etter to år venter 212 000. Det betyr at 42 000 færre står i kø.
I gjennomsnitt er ventetiden redusert med 5 dager fra 2013 til 2015, viser tall Helsedirektoratet la frem i dag. Andel fristbrudd har gått ned i alle sektorer fra i fjor til år.
Størst reduksjon i ventetider har det vært innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her har ventetidene gått ned fra 61 dager i 2013 til 44 dager i 2015, altså en nedgang på 17 dager.
Når du først er motivert for å bli behandlet for rusproblemer, teller hver eneste dag.
Det er gledelig å se at den positive utviklingen fortsetter i 2016. I januar gikk ventetidene ned med 7 dager sammenlignet med samme måned i fjor. I februar i år er ventetiden 9 dager kortere enn i fjor.
Og det er viktig, for her har vi et forbedringspotensial. OECDs rapport «Health at a Glance» for 2015 trekker blant annet frem at Norge har gode behandlingsresultater, men at nettopp lange ventetider er en utfordring.
Vi kan ikke fjerne ventetidene helt. Men vi kommer til å jobbe hardt for at de skal være så korte som mulig.
Siden vi kom i regjering har vi styrket sykehusenes budsjetter, fjernet taket som bestemte hvor mange sykehusene kunne behandle i året, økt andelen med innsatsstyrt finansiering og bedt helseregionene kjøpe mer kapasitet fra private og ideelle gjennom anbud.
Det betyr noe hvem som styrer og hvordan man prioriterer.
I tillegg til at vi øker aktiviteten i helsetjenesten, gir vi pasientene mer valgfrihet og styrkede rettigheter. 1. november trådte reformen fritt behandlingsvalg i kraft. Den skal ikke bare sikre pasientenes frihet til å velge, men også redusere unødvendig venting og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.
Samme dag fikk vi også nye pasientrettigheter. Pasientene skal blant annet ivaretas bedre ved fristbrudd, ved at sykehuset plikter å varsle Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) dersom det skjer. Helfo vil da kontakte pasienten med tilbud om utredning eller behandling et annet sted.
De nye rettighetene gir mer forutsigbarhet for pasientene, noe som også gjør ventetiden lettere.
Før valget i 2013 manglet det ikke på advarsler om hvor ille det ville bli med borgerlig ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. «Høyre og Frp stiller feil diagnose og foreskriver feil medisin», var attesten daværende statsråd Jonas Gahr Støre utstedte.
Vel, mange vil nok mene at vi har gjort ganske mye riktig på dette området.
Men selv om den overordnende helsepolitikken er viktig, er det verken i departementene eller på møterommene at resultatene leveres. Det er ute på sykehusene, på klinikkene, på de ulike institusjonene.
Tidligere i dag besøkte jeg Akershus universitetssykehus (Ahus) sammen med Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Vi fikk hilse på både ansatte og pasienter.
Det er imponerende å se den solide jobben som gjøres for å sikre folk god og rask helsehjelp, samtidig som man arbeider målrettet for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.
Jeg vet at helsepersonell over hele landet jobber døgnet rundt, hele året – og setter pasienten i sentrum.
Tusen takk for den solide innsatsen dere legger ned!