Noen hull i CVen skal ikke ødelegge sjansene dine

 

Fontene1.jpg
God stemning på kjøkkenet på Fontenehuset Oslo Øst.

Å bli stående utenfor arbeidslivet er krevende. Både for den enkelte og for samfunnet.

Å løfte psykisk helse og rusomsorg er avgjørende for regjeringen. Helt siden vi tiltrådte har vi jobbet for at store folkehelseutfordringer må få den oppmerksomheten som trenges.

Hull i CVen skal ikke blokkere adgangen til arbeidsmarkedet. Det var et hovedpoeng i min første nyttårstale, og det har jeg fulgt opp i møter med arbeidsgiver i årene etterpå.

Hva som har forårsaket disse hullene kan være så forskjellig. Men menneskene det gjelder deler gjerne et felles ønske:

Et ønske om å føle seg inkludert, et ønske om å få en mulighet.

En grunnleggende forutsetning for å lykkes er at utdanningssektoren, helsesektoren, og arbeids- og velferdssektoren samarbeider bedre.

Tidligere denne uken var jeg på besøk på Fontenehuset Oslo Øst.

Victor fortalte meg hvordan han i flere år hadde slitt med å finne fotfeste og komme seg videre i livet, til tross for støtte fra blant annet NAV.

Fontene4
Sammen med Victor.

Da han kom til Fontenehuset, åpnet et nytt kapittel seg for 30-åringen. Han fikk hjelp til å komme seg på skole, til å prøve seg i arbeidslivet. Men kanskje viktigst av alt til å bygge selvtillit. Det har skapt en sikkerhet, en trygg base, sa Victor til meg.

Et utmerket eksempel på hva som kan skje hvis sektorene samarbeider – og enkeltmennesket blir sett.

Også Vivi hadde en sterk historie å fortelle. Om hvordan hun hadde fått tilbake livsgnisten og troen på seg selv. Hvordan hun igjen hadde fått lyst til å gå ut og være sammen med andre.

72-åringen var i full sving med å forberede lunsjen på Fontenehuset, sammen med andre medlemmer. Latteren satt løst – trivselen var stor.

Fontenehusets aktiviteter treffer midt i kjernen av det regjeringen er opptatt av.

Å løfte frem våre styrker og evner, fremfor å snakke om den delen av oss som kan være syk, endrer ikke bare oppfatningen av oss selv – men også hvordan samfunnet ser på oss.

Det finnes i dag åtte fontenehus med til sammen 770 aktive medlemmer i Norge. Noen fontenehus er små og i vekst, mens de største har et oppmøte på 50-60 personer hver dag. To nye åpner i vår, og to kommuner har vedtatt åpning i 2017. Målet er 20 innen 2020.

Fontenehusene drives som ideelle stiftelser med støtte fra kommunene og tilleggsfinansiering fra Helsedirektoratet. De tilbyr et frivillig arbeidsfellesskap, sosialt samhold og støtte til mennesker som på grunn av psykiske lidelser opplever å falle utenfor i samfunnet. Regjeringen har styrket deres finansielle grunnlag.

Fontene5
Medlemmene fortalte svært åpenhjertig om sine erfaringer på Fontenehuset Oslo Øst.

Erfaringen fra fontenehus, både i Norge og utlandet, samt internasjonal forskning på psykiske lidelser, viser at arbeid er god rehabilitering og gir bedre helse.

70 prosent av medlemmene i fontenehusene i Norge ønsker seg en ordinær jobb. Cirka 30 prosent av dem har en tilknytning til arbeidslivet. Tall fra tre akkrediterte fontenehus viser at 50 medlemmer gikk fra trygd til arbeid i 2015.

Fontenehuset Oslo Øst, hvor jeg var på tirsdag, har eksempelvis en avtale om overgangsarbeid med blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Høyres Hovedorganisasjon.

Gjennom fellesskap, nærhet og aksept, skaper fontenehusene grobunn for mestring og mening. Aktivitetene er omfattende og byggende. Her skrives det jobbsøknader, det lages avis, her blomstrer kreativiteten og her sitter praten løst.

Vi vet at mange mennesker i Norge er ensomme. I folkehelsemeldingen varslet vi at vi vil ha et løft for å forebygge ensomhet.

Men vi kan ikke lovfeste at alle skal ha venner og nettverk.

Medisinen som skal til må vi i stor grad finne opp sammen – og der gjør ikke bare fontenehusene, men også frivilligheten en stor og viktig innsats.

Norge har mange helter. Hverdagshelter, som stiller opp i det daglige og bruker tid og krefter på å hjelpe andre.

Fontene2
Medlemmene støtter hverandre i jobbsøkingen.

Det er et slikt Norge jeg ønsker meg. Et varmt og raust samfunn, hvor vi ser hverandre og stiller opp for hverandre, både når ting går som de skal – og ikke minst når det butter litt imot.

Likepersonarbeid har noe helt unikt ved seg. I møtet med noen som har opplevd det samme som deg selv, ligger det en helt egen styrke.

Vi i regjeringen kommer til å fortsette å løfte rusomsorg og pyskisk helse, nøyaktig slik vi har gjort frem til nå:

  • I kommunene har vi bevilget mer penger til psykisk helsearbeid ved å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi har reversert forrige regjerings kutt til psykisk helse i skolen og ansetter flere skolepsykologer.
  • Vi har slått fast at psykisk helse skal være likestilt med fysisk helse i folkehelsearbeidet. Derfor har vi løftet fram problemene omkring ensomhet, og lagt fram en handlingsplan mot selvmord og selvskading.
  • I spesialisthelsetjenesten har vi prioritert at den gylne regel om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. I tillegg innfører vi fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Vi har også varslet at vi legger opp til pakkeforløp innen psykisk helsevern, etter suksessen vi har opplevd med kreft.

I helsetjenesten er det gjerne slik at statuslidelsene prioriteres av seg selv.

Det krever politisk lederskap å sikre at mennesker med psykiske lidelser og folk som sliter med rus prioriteres i vår helsetjeneste.

Dette lederskapet viser Høyre i regjering.

Det er fantastisk å se hvilke personlige milepæler som kan nås med god og målrettet oppfølging.

Og det er nettopp derfor det varmer å møte personer som Victor og Vivi.

6 Replies to “Noen hull i CVen skal ikke ødelegge sjansene dine”

  1. Mange fine ord, men veldig langt igjen. Disse små symbolhandlingene ovenfor gjør ikke den store forskjellen. Ta f.eks. inkluderingnen i det ordinære arbeidsliv. Der skjer det lite annet enn at “alle” er enige om at det må gjøres mye mer. Men det skjer desverre veldig lite. Mest urovekkende syns jeg det er hos arbeidstakere i det offentlige som ikke går foran og viser vei.

      1. Fint det, men som sagt bare symbolhandlinger. Vil minne om at det er deres støtteparti Venstre som er lokmotivet i å bidra til Fontenehus sentralt. Lokalt i kommunene er lavterskeltilbudene for mennensker med psyksike lidelser i gjennomsnitt desverre nesten helt fraværende de fleste steder. Hva med å øremerke midler for kommunene?

  2. Skulle selvfølgelig være arbeidsgivere og ikke arbeidstakere 🙂

  3. Alle er verdifulle, med og uten det som verdsettes hos den enkelte.

    Samfunnet er ikke sterkere en det svakeste ledd!

    Mer av dette! Mer oss, mer sammen samfunn!

    .. tenk hvor mye vi kan gjøre sammen!

    Hvis to menensker står innenfor en strikk, og går hver sin vei, da ryker strikken. Hvis man skal unngå at strikken ryker, så er man nødt til å ha en dialog om hvor man skal gå.

    Vi mangler dialog…

    Ubetinget <3

Comments are closed.