Helgas historie ble en påminner om hva politikk egentlig handler om

Omsorgsblogg helga
Helga sammen med mamma Randi. Foto: Privat

Da turnusen ble lagt om fikk Helga et nytt liv.

Større rom for lokale ønsker gir løsninger som passer for flere.

Mer fleksible vaktordninger og innflytelse på turnusen gjør ikke bare de ansatte i helse- og omsorgssektoren mindre stressede og mer fornøyde.

Også trivselen blant brukerne øker.

Randi er moren til Helga, en beboer ved Mildevegen bofellesskap i Bergen. Hun fortalte meg om at den autistiske datteren fikk et nytt liv etter at turnusen ble lagt om.

Før endringen måtte Helga forholde seg til rundt 35 ulike mennesker.

Etter var det åtte – og det var samme person som fulgte henne hele dagen.

De mange vaktskiftene på hjemmet var tyngende for Helga. Språk hennes ble redusert til i hovedsak to spørsmål:

Hvem kommer på senvakt, og hvem kommer på tidligvakt?

Helgas historie, samtalene med Randi og endringene som ble gjennomført på Mildevegen ble en viktig påminner for meg.

En påminner om hva politikk egentlig handler om.

Ansatte i helse- og omsorgssektoren har over mange år uttrykt misnøye med mange arbeidshelger og ufrivillig deltid. Korte vakter er gjerne et større problem enn lange.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et trygt, moderne og familievennlig arbeidsliv, tilpasset behovene til både brukere og ansatte.

Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli i fjor gir klart større adgang for partene lokalt til å avtale fleksible ordninger som passer for sin arbeidsplass.

Regjeringen og samarbeidspartiene har gitt mer innflytelse til dem som har skoene på. Vi har åpnet for at de som ønsker det skal kunne organisere hverdagen sin på en annen måte.

For eksempel kan et sykehjem dekke hele helgen med to vaktlag per døgn, samtidig som de ansatte får mer sammenhengende fri. I den tradisjonelle ordningen krever døgnet minst tre ulike vaktlag.

Omsorgsblogg helga 2
Helga sammen med søster Ingrid og niese Tora på Milde. Foto: Privat

Slik blir det enklere å etablere turnuser med lengre helgevakter, noe som kan bidra til færre arbeidshelger for den enkelte arbeidstaker. Behovet for små stillingsbrøker for å få turnusen til å gå opp, og dermed deltidsansettelser, kan også bli redusert.

Førsteamanuensis Kari Ingstad ved Nord universitet har undersøkt hvordan langvakter påvirker de ansattes arbeidssituasjon i sykehjem.

Studien, som hun publiserte i Nordic Journal of Nursing Research sammen med Nina Amble i mars i fjor, viser at langturnus er mindre stressende for de ansatte. I tillegg er brukerne mer fornøyde, blant annet fordi de får færre å forholde seg til.

Nettopp det fikk også jeg høre av beboerne på Vea sykehjem på Karmøy, da jeg besøkte dem etter at de innførte langvakter.

De bekreftet at det er smart å tenke nytt.

Overfor nettstedet til Nord universitet sier Ingstad at langturnus «skaper en ny ro» ved institusjonene.

Forskeren peker på en rekke forhold:

  • Med 12 timers arbeidsdag kan en se pasientens utvikling gjennom hele dagen, flere dager på rad. Det gir god kontinuitet i arbeidet.
  • Med ett vaktskifte mindre per døgn får man bedre tid til pasientene. Det kan brukes lengre tid til sosiale aktiviteter, for eksempel ved middagsbordet.
  • Langvakter gir større fleksibilitet med henhold til når man utfører ulike arbeidsoppgaver. Dusjing, sårstell og lignende kan tas på ettermiddagen hvis en har det for travelt på formiddagen.

Funnene forskeren beskriver samsvarer godt med andre rapporter. Arbeids- og sosialdepartementet har fått gjennomført en evaluering av til sammen 47 forsøk med arbeidstidsordninger hvor målet har vært å øke stillingsprosenten til de ansatte, fremfor alt innenfor helse og omsorg.

Evalueringen viser at de fleste tiltakene har hatt positiv effekt på stillingsbrøken. Noen tiltak har redusert ufrivillig deltid helt, mens andre kun har redusert omfanget med knapt 10 prosent.

Et gjennomgående resultat i forsøkene er bedret arbeidsmiljø. Mange melder også om økt kompetanse og mestringsfølelse, en mer rettferdig og jevnere fordeling av vakter og arbeidstid samt bedre kontroll på arbeidstiden, fritiden og privatøkonomien. Det rapporteres om bedre kvalitet på tjenestene og at rekrutteringen av kvalifisert personell har blitt lettere. Med god pauseavvikling mener man det ikke er tyngre å jobbe lange vakter enn vanlige, snarere tvert imot.

Samtidig er det ikke slik at lange vakter er det riktige for alle. Ved å gi de lokale kreftene økt rom, kan ordninger som passer for flere vinne frem.

Forutsetningene er de beste i det norske arbeidslivet, som er preget av ryddighet og tillit. Gjennom det gode samarbeidet mellom partene kan vi finne nye og bedre løsninger.

Som Randi, moren til Helga, sier:

Rigide regler må ikke bli til hinder for livskvalitet og fremgang.

Det er ikke slik at menneskene er til for systemet. Et system har ingen iboende trang til å skape og nyutvikle. Det har ingen ønsker om eller drivkraft for å løse oppgaver best mulig.

Det er det menneskene som har.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

4 thoughts on “Helgas historie ble en påminner om hva politikk egentlig handler om”

  1. Så godt at du lytter til Randi 👏🏼👏🏼 Hun, som Helgas mamma og som den dyktige og kunnskapsrike damen hun er, kan utvide perspektivene hos oss andre når det gjelder arbeidet rundt Helga og co.

  2. Flott at det blir tatt hensyn til beboerne. Kanskje på tide å legge om vaktbytte på sykehjem også. Min mor på 97 år liker å sitte oppe om kveldene, men det er ikke mulig. I går kom barnebarnet på besøk før kl.20.00 da var bestemoren allerede i seng.D.v.s hun må tilbringe minst 12 timer i sengen. Grunnen er at alle skal være i seng før kveldsvakten kommer på.
    Hun hører jo til generasjonen som aldri klager,men det gjør ikke jeg så her skal jeg kjempe for at hun må kunne velge selv når hun skal i seng.
    Håper noe kan gjøres på sykehjem også.

  3. Synes Erna Solberg bør innføre 12 timers dagen igjen, 72 timers uke, fri kun på søndag.

Comments are closed.