Sterke inntrykk fra Middelhavet

Migrants
Migranter i havsnød hjelpes om bord i norske Siem Pilot. Foto: NTBscanpix

Nylig hadde jeg noen ekte helter på besøk i statsministerboligen.

Redningsfolkene fra Middelhavet hadde helst ikke så lyst til å snakke om seg selv.

De var mest opptatt av å fortelle om alle de sterke møtene.

Noe av det mest krevende er når redningspersonellet nærmer seg de overfylte, skrøpelige båtene.

Hvis for mange av migrantene om bord reiser seg samtidig – i pur glede over at redningen ser ut til å komme. Eller hvis de beveger seg over til én side i båten.

Da kan det gå galt. Veldig galt.

Middelhav7
Et lite barn er berget opp fra havet. Foto: Kripos

Mange av dem er slitne og utmattede. Og kan ikke svømme.

Tusenvis av voksne og barn forsøker å trosse Middelhavet på det som ofte er lange og farefulle ferder. Fra områder preget av uro, krig og håpløshet. Til Europa.

Middelhavet er så mye mer enn bare ferieparadiser med kritthvite strender, solsenger og parasoller.

For mange er det her drømmen knuses og reisen ender.

De forsøker å trosse bølger og vind, kulde og varme, tåke og mørke. I små og utrygge båter, mange av dem burde aldri vært på havet, klamrer de seg fast.

Heltene jeg hadde på besøk ser deres fortvilelse i øynene. De ser foreldre som kjemper for sine barns liv.

De dramatiske bildene rører oss alle. Men å være midt i det er noe helt annet.

Norge deltar i to internasjonale operasjoner i Middelhavet i regi av det europeiske grensebyrået Frontex: Operasjon Triton med skipet Siem Pilot og operasjon Poseidon med redningsskøyta Peter Henry von Koss.

Siem Pilot har et mannskap på 14 fra rederiet Siem Meling Offshore, samt et operativt mannskap på 22: 12 fra politiet og 10 fra Forsvaret. Petter Henry von Koss har et mannskap på 3 fra Redningsselskapet og 4 fra politiet.

Det var folk fra begge skipene, fra Kripos og fra Forsvaret jeg var så heldig å få besøk av. Det var rørende å høre deres fortellinger fra den viktige jobben de gjør.

Middelhav4
Sterke historier. Foto: HK Thorbjørnsen

Så langt i 2016 har Siem Pilot reddet mer enn 6600 personer. Bare sist uke overtok Siem Pilot 1017 personer fra andre båter og fraktet dem trygt til land. Til sammen har skipene plukket opp over 22 500 personer siden juni i fjor.

I Middelhavet har de siste par ukene vært blant de dystreste på lenge.

Tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) viser at 2443 personer er savnet eller har mistet livet hittil i år.

I 2014 og 2015 druknet mer enn 5000 personer under forsøk på å krysse Middelhavet.

Mange av dem som søker mot Europa har opplevd vold og krig. De har kanskje oppholdt seg lenge i nærområdene og mistet troen på en løsning.

Når verdenssamfunnet ikke løser kriser og konflikter raskt, oppstår motløshet og folkevandringer.

Etter at EU og Tyrkia ble enige om en handlingsplan og erklæring for å håndtere migrasjonssituasjonen, har riktig nok strømmen av migranter som reiser til de greske øyene blitt kraftig  redusert.

Likevel har over 10 000 personer blitt reddet fra synkeferdige og overfylte båter lenger vest i Middelhavet, mellom Libya og Italia, den siste tiden. Hittil i år har det ifølge UNHCR ankommet over 205 000 migranter til Europa.

Vi står overfor en stor og felles-europeisk utfordring.

Middelhav6
Gleden over å bli reddet er enorm. Foto: Kripos

Tragediene i Middelhavet angår og berører oss alle. EU er bekymret, vi er bekymret, og ikke minst Italia er bekymret for hva de neste ukene og månedene vil bringe.

Verst av alt er det naturligvis for dem som er direkte berørt.

Midt i denne krisen ser vi at enkelte forsøker å utnytte den alvorlige situasjonen disse menneskene befinner seg i.

De norske operasjonene har gitt viktige bidrag både til å redde liv og til grensekontrollen.  Men de har også bidratt til å oppdage og pågripe menneskesmuglere i området.

For menneskesmugling er et stort og økende problem.

Europol anslår også at omsetningen i de kriminelle nettverkene kan bli doblet eller sågar tredoblet i 2016. De hevder at 90 prosent av alle migranter som tar seg over Middelhavet og videre nordover i Europa har kjøpt tjenester av smuglernettverkene. Nettverkene gir råd om stengte grenser og innstramminger i regelverket for flyktninger.

Det er ingen tvil om at disse kyniske bakmennene må bekjempes. Derfor er det viktig at Europa ser på alle muligheter for tiltak. Norge støtter kampen mot menneskesmuglernettverk – en innsats som må gjøres på en bred front.

Mannskapet jeg snakket med forklarte hvor kaldblodige menneskesmuglerne er. Selv om de vet at båtene de setter migrantene i aldri kan nå Europa, sender de selv kvinner og barn ut på havet.

Middelhav2
De besøkende viste frem bilder av hvordan et nyfødt barn ble plukket opp fra Middelhavet. Foto: HK Thorbjørnsen

Regjeringen er stolt av den fantastiske innsatsen både Siem Pilot, Peter Henry von Koss og alle som bidrar til operasjonene gjør for å redde liv.

Deres solide sjømannskap og heltemodige jobb blir lagt merke til og er høyt verdsatt av både Frontex og vertslandene.

Operasjonen er Redningsselskapets første utenlands. De skal også ha ros for å bidra med utstyr kunnskap og opptrening til den greske sjøredningstjenesten Hellenic Rescue Team (HRT). Utenriksdepartementet støtter samarbeidet økonomisk.

Middelhav5
Endelig i sikkerhet. Foto: Kripos

Jeg vil også påpeke at jeg setter stor pris på den hederlige innsatsen en rekke frivillige har lagt og fortsatt legger ned. I Hellas. I andre land rundt Middelhavet. Og her hjemme. Jeg har hatt gleden av å møte flere av dem og er imponert over hvor mye tid, krefter og ofte også penger de investerer.

Det er arbeid det virkelig står respekt av.

Regjeringen er også opptatt av å hjelpe folk i sine nærområder. Slik kan vi bidra til at disse menneskene får et alternativ til å begi seg på den farlige ferden mot Europa.

I februar var jeg vertskap for giverlandskonferansen i London, hvor vi lovet 2,4 milliarder kroner til Syria og regionen i år. Den samlede summen skal bli over 10 milliarder og er en viktig del av regjeringens innsats for at færre blir nødt til å begi seg ut på denne farlige reisen.

Norge har i flere land også bidratt økonomisk gjennom EØS-midler til tiltak for å hjelpe landene å håndtere migrasjonsstrømmene.

Det finnes ingen enkle løsninger på situasjonen vi står overfor. Snarere viser den hvor viktig det er å tenke langsiktig.

Å jobbe for fred og stabilitet – og å løfte land og folk ut av fattigdom og håpløshet.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

3 thoughts on “Sterke inntrykk fra Middelhavet”

  1. Menneskesmuglerne vet at disse store båtene ligger uti middelhavet og venter på flyktinger, jeg har lest at menneskesmuglerne ringer til kystvakten på andre siden og sier at nå kommer det flyktninger og med ca.posisjon. Det er trist at så mange drukner. Det fins en bedre løsning, det er å etablere et eller flere mottak på den andre siden av Middelhavet, der kan emigrantene få opplysninger om hvilke muligheter de har i Europa og om de får opphold der i det hele tatt. Å vente til de legger ut i små gummibåter som kantrer midtfjords og så redde de og så skryte av det etterpå, er jo ganske rart og helt unødvendig. Så send båten hjem, etabler mottak på andre siden, og gi informasjon og hjelp der.

  2. Ansvaret for at mennesker legger ut på farefull ferd må i første rekke tillegges den enkelte og dennes valg. Selvfølgelig er det bakenforliggende faktorer som ufred, sult, vanstyre og små framtidsutsikter i eget land som påvirker valgene som fattes. Faktorer som driver menneskene til å vurdere risikoen på havet mot risikoen for et elendig liv i eget land. Også de som forfølges på grunn av rase, religion eller legning og som krever spesiell beskyttelse flykter for å redde eget liv.

    Sjøfarende har alltid reddet mennesker i nød på havet. Sjøfolkene har et moralsk, men også et lovmessig ansvar for dette. Som tidligere sjømann var jeg i 1986 med på å redde 89 filippinere i Sør-Kina-havet. Det står respekt av jobben de norske mannskapene nå utfører i Middelhavet.

    Befolkningen i Afrika vil frem mot 2050 øke med en milliard mennesker. Det er samtidig lite som tyder på at de mange vanstyrte landene i Afrika beveger seg mot stabilitet, økonomisk fremgang og demokrati. Demokrati kan ikke vedtas i vesten og innføres med tvang. Et godt eksempel er Afganistan. Kampen for egen frihet, velferd og demokrati må kjempes av innbyggerne i de vanstyrte landene. Vesten kan ikke kjempe kampen, men kan støtte de kreftene som ønsker endring til det bedre og legge press på landenes ledelse. Å hjelpe mennesker som har det ufritt og begredelig skal vi fortsette å gjøre. Kunnskap og opplæring er grunnleggende i dette arbeidet.

    I dag har vi et regelverk som oppfordrer til at mennesker legger ut på vandring med stor fare for å drukne og bli utnyttet av smuglere. Telekommunikasjon har gitt global tilgang slik at alle kan se mulighetene i de demokratiske fredelige og stabile vestlige land. Det er lett å forstå at fortvilte mennesker søker ny fremtid for seg og sine i slike samfunn. Nåværende praktisering av regelverket gir opphold til ca. 70% av de som kommer til Europa.

    Vi har ikke oversikt over antall mennesker som vil søke bedre fremtid i Europa og Norge. Vi vet ikke om det kommer ti tusen eller hundre tusen. Dette er grunnen til at mottaksapparat ikke kan dimensjoneres og penger bevilges og budsjetter vedtas i forkant. Dette vil fortsatt være realiteten også etter at innstramminger er gjennomført. Selvfølgelig vil et mindre gjestfritt land unngås til fordel for et land med mer generøse ordninger. Dette gir likevel ingen garanti mot at det ikke på nytt kommer tretti tusen mennesker spaserende eller syklende over grensen.

    Landenes befolkning er til nå avskåret fra sin demokratiske rett til å delta i innvandringsdebatten og prosessene styres av den politiske elite og akademia og avgjøres fra dag til dag. I media opplever vi kraftig selvsensur for å unngå å bli trakassert og stemplet. Politikken som føres kan karakteriseres som «tenk på et tall» og «går det så går det». Innvandringspolitikk bør være et hovedtema i valget i 2017.

    Etter min mening må regelverket endres slik at det bare er mulig å søke om asyl i eget land eller i tilstøtende land. Her må FN registrere de som er reelle flyktninger, prioritere og samarbeide med FN-landene på en slik måte at landene som har kapasitet og økonomi mottar flyktninger i forhold til landenes interne situasjon og mulighet. På denne måten vil befolkningen få medvirke til politikken på en demokratisk måte. Systemet vil favorisere de reelle flyktningene som hjelpes først og ingen trenger å legge ut på vandring. Menneskesmuglerne blir arbeidsløs.

    Andre som ikke er reelle flyktninger, men ønsker bedre fremtid for seg og sine må hjelpes i nærområdene. FN må finansiere driften og ivareta sikkerheten i de boområder som opprettes.

    Steinar Sørensen medlem av Hadsel Høyre

Kommentarer er stengt.