Fem tiltak som løfter omsorgen og trygger hverdagen for eldre

13199282_10210142678502194_872460461_o
I eldreomsorgen er vi avhengig av langt mer enn varme hender. Uten kloke hoder – kunnskap og kompetanse – klarer vi ikke å heve kvaliteten til der den bør være. Foto: Colourbox

Et velferdsløft for eldre og syke.

Det er blant regjeringens åtte viktigste satsingsområder.

Og det skjer virkelig mye bra innen eldreomsorgen rundt omkring i landet vårt.

Problemet er imidlertid at forskjellene er for store.

Noen steder er det en fryd å høre hvor fornøyde både brukere og ansatte er. Andre steder er det derimot langt igjen til å nå målene for trygghet, kvalitet og valgfrihet.

Vi lever ulikt og har forskjellige behov. Det gjelder også når vi blir eldre, eller når vi trenger hjelp og støtte i hverdagen.

Nylig presenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie en samlet pakke for hvordan regjeringen vil heve både kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorgen.

Ikke som et valgløfte, men som en pakke vi allerede er i gang med å gjennomføre.

Høyre og Fremskrittspartiet i regjering tar et større nasjonalt ansvar for en bedre eldreomsorg. Det har vært viktig for oss helt siden vi inntok regjeringskontorene.

Med en befolkning som blir eldre, i et land hvor vi lever lengre, er det den forpliktelse.

1. Vi sørger for at de som tar hånd om våre eldre er faglig sterke.

Vi har i dag 34 000 ufaglærte i eldreomsorgen. De står på dag og natt for å skape en god hverdag for de eldre, men de fortjener også tryggheten som utdannelse og kompetanse gir dem i møte med de eldres komplekse utfordringer.

Noe av det første Bent gjorde da han ble helse- og omsorgsminister, var å styrke bevillingen til etterutdanning og kompetanseheving i omsorgssektoren.

Nå tar vi dette videre gjennom kompetanseløft 2020, som det skal brukes hele 1,2 milliarder kroner på bare i 2016.

I tillegg får vi på plass vi en tilskuddsordning for masterutdanning i avansert klinisk sykepleie og en nasjonal lederutdanning for kommunehelsetjenesten. Det har vært en viktig sak for meg i mange år. Kvalitet henger sammen med ledelse – også i omsorgen.

Vi vil også gjeninnføre og forsterke kompetansekravene i loven. Alle kommuner skal ha den nødvendige kompetansen for å ta vare på sine eldre.

Blant annet vil det vil bli stilt krav om at alle kommuner fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 kommer det i tillegg krav om ergoterapeut, psykolog og tannlege.

2. Vi sørger for at det blir flere sykehjemsplasser.

Regjeringen vil innføre lovfestet rett til heldøgns omsorgsplass. Slik skal vi gi hjelpetrengende og pårørende trygghet for at et kommunalt tilbud er der når behovet oppstår.

Kommunenes forpliktelse blir sterkere, og de kan ikke lenger skjule seg bak midlertidige tilbud. Vi vil også få en oversikt over hvor mange som faktisk venter på sykehjemsplass, noe som vil øke presset på utbygging av nok plasser.

Men vi overlater ikke ansvaret til kommunen alene. Snarere tvert imot.

Allerede i 2014-budsjettet økte vi det såkalte investeringstilskuddet til 50 prosent (fra 35 prosent). Det betyr at for kommuner som bygger ut sykehjemskapasiteten, tar staten nå halve regningen.

Og det virker. Antallet plasser i sykehjem og omsorgsboliger med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet etter at vi endret reglene.

3. Vi vil gi eldre større valgfrihet.

Vi vet at folk flest ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Regjeringen har i vår bedt kommunene om å innføre forebyggende hjemmebesøk for eldre.

Kommunens folk skal reise ut til sine eldre og se på hvilke tilpasninger, øvelser eller tekniske hjelpemidler som må til for at de skal klare å leve lenger i egen bolig. For at de skal oppleve større mestring i hverdagen.

Vi har også, sammen med samarbeidspartiene, iverksatt flere spennende prosjekter med velferdsteknologi.

Teknologi vil fremover være sentralt for å øke tryggheten og skreddersy tilbudet til den enkelte.

4. Vi satser enda sterkere på trygghet i hverdagen.

Enten du bor på sykehjem eller bruker hjemmetjenester, er det viktig å kunne stole 100 prosent på de ansatte du omgis av. Derfor vil vi kreve politiattest for alle nyansatte i pleie- og omsorgssektoren.

Vi innfører dessuten en egen kvalitetsstandard for sykehjem – nærmest en slags sertifiseringsordning. Det blir et felles verktøy for å sikre god og profesjonell praksis på alle sykehjem.

Vi hjelper kommunene med å holde oversikten og å nå målene gjennom et kvalitetsregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, noe vi også fikk flertall for i Stortinget nå like før sommeren. Registeret vil gi kommunene verdifull informasjon om resultatene.

5. Vi rydder opp i legemiddeljungelen.

Stadig flere eldre har mange sykdommer og bruker flere legemidler samtidig. Slik øker sannsynligheten for feilmedisinering, unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner.

Eldre er særlig sårbare for bivirkninger og problemer som kan oppstå på grunn av medisiner. Undersøkelser viser at hele tre av fire pasienter i sykehjem har ett eller flere legemiddelrelaterte problemer.

Det er dessverre en kjensgjerning at oversikten innimellom mangler.

Flere sykehjem og kommuner sørger for at de eldre flere ganger i året får sjekket om de bruke for mange, for mye, feil type eller for få medisiner. Resultatet har gitt mindre – og ikke minst, en mer riktig bruk av legemidler. Derfor vil regjeringen nå sette krav til en slik legemiddelgjennomgang i sykehjem. Målet er å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge skader.

13214849_10210142678822202_1128294_o
Møte med beboerne på Haugenstua Omsorgsbolig i Oslo i januar. Foto: HK Thorbjørnsen

Det er mye på gang for å styrke omsorgen i Norge. Dette er et arbeid regjeringen prioriterer.

Men det hadde aldri vært mulig uten de tusenvis av dyktige ansatte ute i kommunene. De profesjonelle og pliktbevisste helse- og omsorgsarbeiderne som virkelig utgjør en forskjell i den enkeltes liv og hverdag.

Med en mor som har måttet flytte på sykehjem hjemme i Bergen, ser jeg det også selv.

Vi politikere kan lage lover og regler for det meste. Men hjertevarme lar seg aldri regulere i en forskrift fra staten.

PS! Mange eldre er heldigvis både friske og aktive, og det langt oppi årene. I vår la regjeringen frem et aldersvennlig samfunn. Her kan du lese mer om «Flere år – flere muligheter».

9 Replies to “Fem tiltak som løfter omsorgen og trygger hverdagen for eldre”

  1. Lovfestet rett til sykehjemsplass? Hvordan tenker man at det skal gjennomføres? Skal alle over en viss alder kunne påberope seg retten? Trodde vi allerede har en en alt for dyr velferdsstat, så velger men å pålegge kommunene skulle tilby det absolutt dyreste alternativet for sine innbyggere.. Hmmm…
    Hva med å øke antall fastleger i kommunene – slik at alle hjemmeboende med behov for deg kan få tilstrekkelig tilsyn i hjemmet. Feks de døende – det er en krevende øvelse for fastlegene å være tilgjengelige nærmest døgnet rundt. Hva med HELFO systemet.. med en MINIMUM beh. tid på 6 uker – det kan bety mindlertidig utlegg på 20 – 30 000 for noen pas. Det lugger i et godt pasientforløp. Er det da et reelt alternativ for alle å kunne bli skrevet ut til hjemmet i sine siste uker av livet feks.?
    Hvorfor noen kommuner setter en grense ved 4 besøk av hj. tjenesten – trenger du mer må du på sykehjem! Lite smidig, og det forklarer hvorfor mange ikke tror de kan være trygge hjemme.

  2. Ein må gi dei som tar seg av sine foreldre bedre vilkår. Eg bur heime med min demente mor og tar meg av alt. Medisiner stell matlaging. Så er der for ho 24 timer. Søkte om omsorgslønn og fekk innvilga 1 time pr dag. Tenker på kva eg spare kommunen for i kr og ører. Dere må gi oss som vil at våre skal få bli heima litt meir takk

  3. Den erfaringen jeg sitter igjen med etter de 3 siste månedene faren min levde og hva han måtte igjennom. Som feks: snora for å tilkalle hjelp ble surret opp, han måtte urinere i kaffekoppen, ble bedt om å gjøre i buksa, da de skulle ut å røyke og morfin ble byttet ut med parasett. Da jeg ba om en forklaring fikk jeg beskjed om at du har fått vite det du skal. Så – 3.Vi vill gi eldre større valgfrihet.- Innfør derfor salg av selvmordspiller. For JEG skal ikke i nærheten av et slikt sted.

    1. Det er veldig trist å høre om dine erfaringer, hvis dette stemmer så bør dere klage til fylkesmannen på det tilbudet som er gitt.

      1. Vist stemmer det, han døde i 2007, og det verste er at det er mange rundt om som får en uverdig slutt på livet. Jeg tror ikke slik behandling dreier seg om politisk styring eller penger. Men menneskelig svikt, inkompetanse og holdning. Ja jeg forsøkte å klage da jeg under siste stortingsvalg fikk høre om en klageinstans. Hun jeg snakket med var mest opptatt av at hun ikke hadde klaget på Jens Stoltenberg og så var han jo død…..Det er mye å ta tak rundt om.

      2. Enig med deg i at det er mye å ta tak i, det er det vi forsøker å gjøre gjennom kvalitetskriterier, arbeid med styrket ledelse og kompetanse i eldreomsorgen.

  4. Store ord og fett flesk…!! Hverdagen er og blir svært vanskelig for de fleste eldre her i landet – det vitner saker som vi hører om…!! Er selv avhengig av hjemmesykepleien og har akkurat fått beskjed om at vi ikke lenger kan komme i direkte kontaken med dem på telefonen, men må legge igjen beskjed på en telefonsvarer – så tar de kontakt når de har lest meldingen…!! Venter bare på det første dødsfallet…!!

  5. Kjære Erna😃
    Du kan gi milliard på milliard, love gull som dine kollegaer, men eldreomsorge og omsorg for syke blir aødri bra uten omsorg i hendene som sakl stelle og fjøre livet verdifullt i vanskelige perioder og, i livets sluttfase.
    Det er ikke nædvendig med master og Batchlor for å yte omsorg.
    Helt klart at å heve kompetansen er en viktig faktor. Men å yte omsorg er basert på flere faktorer.
    Ansett flere, en god grunnturnus, ansett ufaglærte som trivsels og miljøarbeidere, aktiver og motiver ansatte via gode ledere. La alle få hjelp i byråkrarijungelen (HER TRENGES MASTER I SKJEMATOLKNING og ikke minst tålmodighet).

    Å bli gammel, pleiestrengende

  6. De som bygde landet har krav på vår hjelp i livets siste fase. Selv har jeg sett utviklingen på sykehjem i Oslo og der viser det seg at i 1970 kom folk på sykehjem fordi de var gamle og engstelige mens i 2016 kommer folk på sykehjem fordi de er svært syke eller døende. I livets aller siste fase bør vi by folk et bedre tilbud enn vi har klart til nå og ikke alle bydeler i Oslo eller alle kommuner klarer det på en tilfredsstillende måte. Da MÅ regjeringen komme inne og sikre nasjonale standarder. Dere er på rett vei selv om vi ennå ikke er i mål i hele landet. Det er potensiale for forbedringer mange steder. på mange sykehjem er det ikke nok personale. Dessuten adskillelsen mellom sykehjem og resten av samfunnet nedbygges. Flere enn kommunen bør også kunne drive sykehjem for det offentlige slik at vi får ulike tilbud for ulike mennesker. Hilsen Øyvind som er bydelspolitiker for Høyre i Bydel Gamle Oslo.

Comments are closed.