Når ufarlige infeksjoner ender med døden: Derfor er antibiotikaresistens en alvorlig trussel mot global helse

antibio1
Med helse- og omsorgsminister Bent Høie ved FN-hovedkvarteret.

Når livreddende medisiner ikke lenger virker og selv ufarlige infeksjoner kan få dødelig utfall. Det dystre scenariet kan bli virkelighet hvis vi ikke tar kampen mot antibiotikaresistens på alvor.

I dag har helse- og omsorgsminister Bent Høie og jeg diskutert en av de alvorligste truslene mot global helse med verdens ledere på FNs generalforsamling i New York.

Det er for så vidt ingen ny problemstilling for oss. Regjeringen har tatt kampen mot antibiotikaresistens på største alvor – lenge. Det nye er at vi har klart å løfte utfordringene opp på et så høyt nivå.

Arbeidet mot antibiotikaresistens har vært blant våre aller viktigste internasjonale helsesaker siden vi tiltrådte. Hvis antibiotika skal forbli et globalt fellesgode også for kommende generasjoner – og fortsette å redde liv, må vi sette oss ambisiøse mål.

Arbeidet krever innsats fra mange sektorer og fra mange land. Problemene må løses både globalt og nasjonalt. Samtidig.

Noen bakteriers motstandsdyktighet mot antibiotika har vært kjent siden penicillin ble oppdaget før annen verdenskrig. Det ble tidlig klart at for mye bruk, og feil bruk, kan føre til resistens.

Nå dør om lag 25 000 mennesker hvert år i Europa fordi medisinene ikke klarer å ta knekken på bakteriene. Globalt kan anslagsvis 10 millioner mennesker dø innen 2050.

I toppmøtet i FN fokuserte Bent og jeg på fire hovedgrep:

  • Behovet for å innføre et globalt rammeverk mot antibiotikaresistens basert på prinsippene om: a) økt tilgang til dem som i dag ikke har tilgang og b) ansvarlig bruk og innovasjon.
  • Innføre et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer.
  • Arbeide for et forbud mot veterinærers mulighet for fortjeneste på antibiotika.
  • Få etablert et globalt overvåkningssystem mot antibiotikaresistens.
antibio2
I samtaler med blant andre Jim O’Neill, som har jobbet med den britiske regjeringens strategi mot antibiotikaresistens.

Norge kommer godt ut i en gjennomgang EU har gjort av landenes arbeid mot antibiotikarsistens. Men vi kan bli enda bedre.

I fjor leverte Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet sammen en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. De ulike tiltakene skal minke resistensutviklingen og innrette oss slik at konsekvensene for mennesker og dyr blir minst mulige.

Helse- og omsorgsministeren la tidligere i år frem en nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Målet er konkret: Vi skal redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020. For å nå målet inneholder planen 20 konkrete tiltak rettet mot forskrivere av antibiotika, og mot befolkningen.

Både helsetjenesten og vi som pasienter må gjøre mer. Pasienter må slutte å kreve antibiotika for lidelser hvor det strengt tatt ikke er nødvendig, og leger må tenke bedre gjennom hva de skriver ut resept på.

Den gode nyheten er at antibiotikabruken er på vei ned. De fleste sykehus bruker mindre antibiotika enn i 2012. Vi er et stykke fra målet om 30 prosent reduksjon, men vi er på rett vei. Sykehusene er også i ferd med å innføre antibiotikastyringsprogram, som gir bedre kontroll på forskrivningen og etter all sannsynlighet også vil forsterke nedgangen.

Det forskrives også mindre antibiotika i primærhelsetjenesten: 10 prosent lavere antibiotikabruk i 2015 enn i 2012. Fastleger og sykehusleger skal nå få veiledningsbesøk for å få oppdatert kunnskap. Også i sykehjemmene må kompetansen heves.

Men selv om vi gjør mye riktig i Norge, er det internasjonale arbeidet vel så viktig. I en globalisert verden spiller det ikke så stor rolle om ett lite land er veldig flinke, hvis landene rundt ikke er det.

Regjeringens betydelige bidrag til vaksinealliansen GAVI gjør at mange flere nå vaksineres mot alvorlige infeksjonssykdommer. Det er viktig for å holde bruken av antibiotika nede. Støtten vi gir til det globale fondet gjør at mange flere får tilgang på medisinsk riktig behandling mot HIV, tuberkulose og malaria.

På lengre sikt er målet å sikre et forpliktende globalt rammeverk for en forsvarlig antibiotikabruk. Å få noe slikt på plass er krevende og vil ta tid. Møtet i FN denne uken er derfor viktig.

Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan få dødelige utfall.

Derfor er det så viktig for regjeringen å ta ansvar – nasjonalt og internasjonalt.  

One Reply to “Når ufarlige infeksjoner ender med døden: Derfor er antibiotikaresistens en alvorlig trussel mot global helse”

  1. Hva med de uføre? En gjennomsnittlig uføretrygd for en person med 2 barn ligger på 16500,- kr utbetalt pr mnd.
    Det er ca 460 000 uføre i Norge.
    Hvis du regner ca 2 barn per familie.
    Mange fattige barn i Norge.
    De har ikke råd til å være med på skoleturer, konfirmasjon…Tilstander som Lupus, sjøgrens, MS, gikt er autoimmune og som regel arvelige tilstander. Hvilket signal sendes til barna som er berørt av dette…?
    Det mediabildet som er skapt av uføre. Hvordan politikere uttaler seg om denne gruppen mennesker.
    Fjerne tilskudd til fysikalsk behandling.
    Sjøgrenspasienter som ikke får dekt tannlegebehandling.
    Vi gir asylanter fri tannlegebehandling.
    Det er flaut å være norsk.
    Blir ikke stemt blått ved neste valg.

Comments are closed.