Norge trenger flere dyktige fagarbeidere

fullsizerender-10Når vi bygger fremtidens Norge trenger vi både dem med masterutdanning og dem med yrkesfaglig utdanning.

Det ene utelukker imidlertid ikke det andre.

Hvis vi skal være sikre på at husene vi bor i er trygge, trenger vi tømrerne som kan sette opp veggene like mye som vi trenger ingeniørene som kan regne ut bæreevnen. Den ene yrkesgruppen er avhengig av den andres kompetanse.

For å nevne ett eksempel.

Det er riktig nok et problem at vi er i ferd med å få mangel på viktige grupper fagarbeidere. Utfordringene melder seg i flere bransjer.

Samtidig vil nettopp fagarbeiderne være sentrale i omstillingen norsk økonomi befinner seg i.

Et tilstrekkelig antall kompetente fagarbeidere er blant forutsetningene for å sikre norske arbeidsplasser i fremtiden.

I år startet over 35 000 elever på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Fagarbeidere representerer en kompetanse samfunnet trenger. En styrking av yrkesfagene er derfor et prioritert område for regjeringen.

fullsizerender-11
På Kleven-verftet tok jeg i sommer en kopp kaffe med Anders, som akkurat hadde sikret seg fagbrev som industrirørlegger.

Norge har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land, fordi nesten halvparten av dem som starter i videregående opplæring velger yrkesfag. Det gjør at vi har mange som i utgangspunktet ønsker å bli fagarbeidere. Vår utfordring er at for få av disse fullfører utdannelsen sin.

Vi må gjøre mer for å hindre frafall – og den innsatsen vil være bred og starte tidlig i skoleløpet.

Les mer: Elever som sliter skal fanges opp tidligere

En annen viktig årsak er imidlertid at altfor mange elever ikke får den læreplassen de både ønsker seg og trenger. Hvert år står det mellom 6 000 og 9 000 søkere som ikke får læreplass.

Dette er arbeidskraft Norge trenger, og som vi ikke har råd til å gå glipp av.

Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever mister motivasjonen og ikke fullfører videregående opplæring. Derfor har denne regjeringen, sammen med samarbeidspartiene KrF og Venstre, sørget for en historisk satsing på lærlingtilskudd. Siden vi tiltrådte, har tilskuddet økt med 17 500 kroner per kontrakt. Til sammenlikning sto lærlingtilskuddet på stedet hvil under de rødgrønne.

Ved å gi de bedriftene som tar inn lærlinger mer økonomisk støtte i form av lærlingtilskudd, håper vi også at flere skal ta det samfunnsansvaret det er å ha en lærling.

Regjeringen vil også bruke det offentliges innkjøpsmakt for å øke antallet læreplasser. Med innføringen av ny lov og ny forskrift, som nå er på høring, vil vi sikre at når for eksempel nye skoler, veier eller togstrekninger bygges for offentlige penger, så skal jobben gjøres av bedrifter som har lærlinger. Kravet gjelder for bransjer der det er behov for læreplasser, og kravet skal stilles både til norske og utenlandske bedrifter.

Når vi stiller strengere krav til private virksomheter, må også staten og det offentlige følge etter. For lenge har det offentlige vært en sinke når det gjelder å ha lærlinger. Det må vi gjøre noe med.

Derfor har regjeringen laget en strategi som skal øke antall lærlinger i statlige virksomheter, og departementene har gått foran. Mens fem departementer hadde åtte lærlinger til sammen i 2013, er i dag 19 lærlinger fordelt på 14 departementer.

img_5727
Hyggelig med besøk av lærlingen Amina på mitt kontor.

I vår hadde jeg besøk av én av dem på mitt kontor. Amina Shahzad, lærling i kontor- og administrasjonsfaget, fikk kontrakt med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hun var topp motivert, hadde null fravær og gledet seg til å gå videre i yrkeslivet. Et inspirerende møte med en ung og ambisiøs kvinne.

Nå skal også alle departement stille krav til sine underliggende etater om at de tar inn minst én lærling hver. Det vil gi både det offentlige tilgang på dyktige fagarbeidere og flere elever læreplass. Regjeringens strategi har ført til at det offentlige har nådd målet i samfunnskontrakten ved utgangen av 2015, med en 22 prosents økning i antall læreplasser.

Problemet ligger likevel ikke bare i lærlingplasser. Norske bedrifter melder også om at det ikke alltid er samsvar mellom den kompetansen næringslivet trenger, og den kompetansen de ferdig utdannede fagarbeiderne har.

Derfor må vi gjøre noe med tilbudsstrukturen på yrkesfagene. Sist uke la Utdanningsdirektoratet frem en bred rapport hvor det yrkesfaglige utdanningstilbudet blir gjennomgått. Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet har blitt svart på i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Målet med gjennomgangen er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse. Direktoratet kommer med flere anbefalinger.

Sør-lærling
Kristina er lærling på Nikkelverftet i Kristiansand.

Samtidig er det ingen tvil om at faglig oppdaterte lærere er viktig for kvaliteten i skolen – også på yrkesfag. Derfor har regjeringen satset på etter- og videreutdanning også for yrkesfaglærere.

I 2017-budsjettet tar vi et ytterlige løft fordi vi mener at i en tid med omstilling, er det viktigere enn noen gang at yrkesfaglærerne er oppdatert på sine fagfelt, og kan lede an i utviklingen – og sikre morgendagens arbeidsplasser.

Vi vil fortsette å løfte yrkesfagene, slik at Norge sikres flere av de fagarbeiderne vi trenger i fremtiden.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

5 thoughts on “Norge trenger flere dyktige fagarbeidere”

  1. Hei
    Det som er problemet i dag er at de med fagutdanning blir forbigått av de med høyskoleutdanning. Før krisen så var det flere jobber å få, nå er det flere som er overkvallifisert i jobbene som før var jobber fagutdanning var godt nok. Dette ser en særlig inne faget IKT. Jeg skjønner at bedrifter tar inn arbeidsledige med master og bachelor innen IKT, men når jobbene i nordsjøen ol tar seg opp, ja jeg er optimist😊 så er de bortevekk og søker jobber som betaler etter utdannelsen de har. Fagutdanning har alt for lav status, og det har vært snakk å gjøre noe med det i flere år men ingen ting skjer. Så i disse tider er det meget viktig å se på dette. Jeg føler med disse ungdommene som opplever hele tiden at de ikke er gode nok med bare en Fagutdanning, ikke alle er teoretikere.

  2. Et mulig løft for yrkesfagene

    For å løfte yrkesfagene og sørge for at færre strykes til eksamen må man tilpasse pensumet i den yrkesfaglige matematikken til fagenes behov. Ikke slik det gjøres nå: til behovet for matematikk-kunnskaper i tredje påbyggingsår.

    Ca. 55 000 elever gjennomfører hvert år 10. klasse på skolen. Når rundt 30 % av disse har matematikk-kunnskaper som tilsvarer karakterene 1 eller 2, vil det på 20 år være over 300 000 av dem.
    Langt de fleste av disse er underyterne. Og hvilket liv lever de i dag? Hva lever de av? Hvor mange av de kanskje 15 000 guttene og jentene i året har endt opp på NAV? Eller hvor mange gjør som folk flest; finner seg arbeid og er beskjeftiget som snekkere, rørleggere, elektrikere, omsorgsarbeidere, renholdere, båtbyggere, IKT-teknikere, kokker og servitører, you name it. Det kan til og med hende at noen er ingeniører, andre er lærere, sykepleiere, leger, førskolelærere, journalister osv. Vi kan møte folk med matematikk-karakterene 1 og 2 overalt i samfunnet; på fabrikken, i butikken, på skolen, hos legen, på sykehuset, i fiskebåtene og på boreplattformene. Det skulle ikke forundre meg om mange med strykkarakterer i matematikk nå i disse dager er blitt innvalgt for å gjøre en borgertjeneste i kommunestyret. Kanskje det endog er noen som eier en medlemsbedrift i NHO.
    Uansett hvor vi befinner oss i lende, møter vi mennesker som aldri noensinne i sitt arbeidsliv har følt behovet for å kunne «gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar.»
    Og hvor mange er det som i sin arbeidsinstruks blir bedt om å «behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane»?
    I de samme 20 årene som mange av landets viktigste arbeidsoppgaver, er utført av folk med skremmende dårlige matematikk-karakterer, har Norge gjennomgått en lønnsvekst og en velferdsutvikling som aldri før.
    Så konsekvensene av at en del elever ikke finner matematikken særlig interessant og ikke presterer slik samfunnet ønsker, er neppe så store som ministeren hevder. Kanskje matte ikke er så sentralt i yrkeslivet. Det er grunn til å tro at de fleste yter sitt på andre områder.
    Kanskje det ikke er elevene det er noe galt med, kanskje det er noe som er feil med matematikken, med pedagogikken, med pensumet, med lærerne, med skolen eller med samfunnet.
    Det er her satsingen må gjøres, ikke flere timer med følelse av ikke å mestre.

    mvh

    Helge Sten Thorbjørnsen
    Pensjonert lektor

  3. Utrolig trist at en flott ungdom med flotte karakterer fra IKT linja ikke har fått lærlingplass.
    Hele utdannelsen stopper opp.
    Det er ingen hjelp og få i kommunen heller.
    Vanskelig og få seg jobb også i dagens samfunn.
    Dette er jo nok til og ta motet fra en ungdom som vil noe.

  4. Hvorfor kommer det ikke et nasjonalt krav fra myndighetene som bestemmer spesifikt hva lokførere må kunne for å kjøre tog på norske spor. Hvorfor skal det ikke være fagskoleutdanning for å bli lokfører i Norge? Få ut fingeren og få slutt på streiken . Alle som bruker toget vil at føreren skal ha skikkelig kompetanse. Ikke kurs i noen uker. …

Kommentarer er stengt.