Et statsbudsjett for et Norge med muligheter for alle
Mulighetene i samfunnet vi lever i er store. Vi bor i et godt land – i et fredelig hjørne av verden.
Men når så mange har det så bra, er det enda viktigere at vi husker at det finnes mennesker i vårt samfunn som har det vanskelig.
Vår jobb er også å være der for dem.
De som ikke roper høyest skal også få ta del i mulighetene vårt samfunn kan by på. Få oppleve følelsen av å mestre egne liv.
Sist uke la regjeringen frem vårt forslag til statsbudsjett for neste år. Det er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Det er et budsjett hvor vi løfter svake grupper.
I en artikkel i VG i går, publisert omtrent samtidig som SV stilte meg spørsmål i Stortingets muntlige spørretime, tegnes det et ganske annet bilde.
Et bilde av en regjering som ikke tar hensyn til dem som kanskje trenger det mest, men snarere «fortsetter skattekuttene til de rikeste». Fremstillingen er både mangelfull, upresis og feilaktig.
- Påstand: Fjerner rettshjelpskontoret i Indre Finnmark: 400 000 kroner.
- Svar: VG glemmer å nevne at ordningen ble vedtatt avviklet allerede fra 30. juni 2015, fordi kontoret ikke oppfylte kriteriene for å motta tilskudd. Regjeringen har derfor vektlagt at befolkningen kan få hjelp gjennom andre rettshjelpsordninger.
- Påstand: Kutt i administrasjon ved Kontoret for voldsoffererstatning: 9 millioner kroner.
- Svar: Regjeringen styrker offeromsorgen. VG glemmer at regjeringen foreslår å ta de 9 millionene som brukes i dag og ytterligere styrke offeromsorgen med 19 millioner på toppen.
- Varig tilrettelagt arbeid for blant annet funksjonshemmede: Regjeringen reduserer antallet plasser med 250, men viderefører bevilgningen på dagens nivå.
- Svar: Det er ingen kutt, tiltaksnivået videreføres. VG glemmer at regjeringen ber om fullmakt til å kunne omdisponere inntil 11 millioner kroner fra den store tiltakspotten til å gjennomføre forsøk med plasser for varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi. Rammen er dermed i realiteten økt for 2017 sammenlignet med 2016.
- Kutter barnetillegget for uføre: 5 millioner kroner.
- Svar: VG glemmer å nevne at bakgrunnen er at Stortinget har vedtatt at samlet uføretrygd skal være på 95 prosent av tidligere inntekt. I 2017 er taket på 105 prosent, altså høyere enn det langsiktige målet Stortinget har vedtatt.
- Innfører egenandel på fysioterapi for enkelte med kroniske sykdommer: – 175 millioner kroner.
- Svar: VG glemmer å nevne at man innfører lik egenandelsordning for alle voksne brukere av fysioterapi, mens det har vært urettferdig forskjellsbehandling i dag. Refusjon endres slik at egenandel reduseres med 680 kroner til 1990 kroner (egenandelstak 2). Samtidig får flere barn helt fritak for egenandel ved at grensen økes fra 12 til 16 år. Det betyr at om lag 9000 barn som i dag betaler egenandel, slipper dette.
- Påstand: Kutt i fri rettshjelp: 22 millioner kroner.
- Svar: Dette er et forsøk på å få flere mindre konfliktsaker løst utenfor rettssalen, fordi mange saker er av en karakter hvor man burde funnet andre arenaer for konfliktløsning enn domstolen. Fri rettshjelp gjør terskelen lavere for at slike saker likevel ender i rettsapparatet. Hensikten er altså ikke, som VG antyder, å hindre hjelp til de som er i alvorlig rettstvister.
Jeg kan nevne mange eksempler på hvordan regjeringen løfter de svakerestilte i samfunnet. Samtidig gjør vi en rekke viktige prioriteringer i en krevende situasjon for norsk næringsliv, med turbulens i oljenæringen og en arbeidsledighet som skal reduseres. Vi bevilger store summer både til den langsiktige omstillingen, samtidig som vi kommer med en ny tiltakspakke.
La meg si litt om noen av velferdssatsningene.
- En kunnskapsskole er det viktigste sosiale prosjektet som finnes. Vår største nye skolesatsing fremover vil være tidlig innsats for å gi barna våre en så god start som mulig og hindre frafall. Vi fortsetter i tillegg vår store satsing på videreutdanning av lærere. For meg handler det om å investere i hvert enkelt barn for å sørge for at vi kan realisere visjonen om like muligheter for alle. Fra og med neste skoleår, setter vi av 360 millioner kroner.
- Vi vil fortsette å skape pasientenes helsetjeneste. Vi kutter ventetidene og sørger for at flere får behandling. Samtidig holder vi fast ved våre løfter om å holde et ekstra våkent øye med psykisk helsevern og rusomsorgen. «Statuslidelsene» prioriteres nemlig av seg selv. Det krever politisk lederskap å sikre at mennesker med psykiske lidelser, rus, muskel- og utmattelsestilstander får den hjelpen de har behov for i vår helsetjeneste.
- Regjeringen har, sammen med samarbeidspartiene, satset på målrettede tiltak mot barnefattigdom. Vi har innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år. Regjeringen har også tatt initiativ til at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. I vårt budsjettforslag er Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom nå på et historisk høyt nivå.
Regjeringen har også i dette budsjettforslaget lagt vekt på at store deler av befolkningen skal få del i skattelettelsene. 97 prosent av skattyterne får netto skattelettelser eller om lag uendret skatt.
Med dette forslaget vil en vanlig familie med to inntekter og gjeld på egen bolig betale over 8 000 kroner mindre i skatt enn da vi tok over.
Denne bloggposten handler om budsjett, så det blir mye tall.
Men politikk må ikke reduseres til bare å dreie seg om mer regulering eller mer penger. For det er mennesker det handler om.
Å skape muligheter for alle står helt sentralt i Høyre og regjeringens arbeid. Det vil vi fortsette med.
Den beste velferdspolitikken vi kan ha er å jobbe for et inkluderende samfunn, hvor vi også gir mennesker som har falt utenfor en ny sjanse.
Hvor vi lar folk få muligheten til å mestre sine liv.