Norsk skole på rett vei – elevene lærer mer og trives på skolen

leira-skole-foto-hans-kristian-thorbjornsen-7524Gode resultater i skolen kommer ikke av seg selv.

Denne uken ble resultatene fra den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS presentert. Undersøkelsen måler elever som har fulgt skolereformen Kunnskapsløftet gjennom hele opplæringen. Reformen ble vedtatt i 2004, forrige gang Høyre hadde kunnskapsministeren, og var den første skolereformen som først og fremst handlet om at elevene skulle lære mer. Det har de også gjort, skal vi tro TIMSS-undersøkelsen.

Kjernen i Kunnskapsløftet er tydelige mål for hva elevene skal lære på skolen, samtidig som lærerne gis frihet til å velge undervisningsmetoder. Kunnskapsløftet kom i forlengelsen av det såkalte PISA-sjokket. PISA-undersøkelsene i 2000 og 2003 viste at resultatene i norsk skole, sammenlignet med andre land, ikke var så gode som vi hadde forestilt oss. Debatten om norsk skole ble endret.

TIMSS bekrefter at det gjøres mye godt arbeid. Tusenvis av lærere, rektorer og andre nøkkelpersoner legger ned en imponerende innsats for at barna våre skal lære mer.

  • Norske elever på 5. trinn presterer svært bra i matematikk, og er blant de beste i Europa.
  •  I naturfag presterer norske 5. klassinger på nivå med land som Sverige og England, men lavere enn Finland og USA.
  • 9. klassingene presterer middels godt sammenlignet med andre europeiske land.

Undersøkelsen viser at Norge er blant de beste når det gjelder skolemiljø. Det er i seg selv godt nytt at både elever og lærere trives på skolen, men det er også viktig fordi vi vet at trygghet og trivsel er en forutsetning for læring. Undersøkelsen gir ingen støtte til påstander om at et sterkt fokus på kunnskap og læring går på bekostning av læringsmiljø og trivsel.

TIMSS-undersøkelsen viser også at vi fremdeles har et realfagsproblem i norsk skole, blant annet ved at antall elever som velger matematikk og fysikk på høyeste nivå i videregående skole faller. Det er alvorlig. Vi vet at Norge trenger realfag for å løse fremtidens utfordringer.

Regjeringen vil bygge videre på det vi ser virker i skolen. Det har lenge vært enighet om at det viktigste i skolen er å satse på læreren. TIMSS-undersøkelsen setter to streker under dette svaret. På 5. trinn har forskerne gått spesielt inn og sett at lærerens faglige fordypning har sammenheng med elevenes resultater. Forskerne finner også at lærernes utdanningsnivå og pedagogiske trygghet kan redusere betydningen av elevenes hjemmebakgrunn. Faglig dyktige lærere bidrar altså til sosial utjevning og mobilitet i samfunnet. Lærerløftet til regjeringen handler om nettopp dette.

  • Vi har satset tungt på etter- og videreutdanning for lærere. Over 5 000 lærere benytter seg bare i år av tilbudet.
  • Vi har innført krav om faglig fordypning for alle lærere som skal undervise i norsk, engelsk og matematikk.
  • Neste høst innfører vi også femårig mastergradsutdanning for alle som vil bli lærere.
  • Kravene for opptak til utdanningen er skjerpet.

Kunnskapsløftet har lykkes fordi fokus på læring og grunnleggende ferdigheter har ligget fast over tid. Man må være tro mot målene og tålmodig når det gjelder resultater. Lærerløftet må også få virke over tid. Skolepolitikken har historisk vært sårbar for politisk inspirerte pedagogiske moteretninger uten faglig grunnlag. Derfor bør vi merke oss forskernes oppsummering av TIMSS-rapporten:

«Kort sagt er gode lærere svært viktige for å kunne lykkes med å heve elevers læringsutbytte. Det har vært satset mye på å øke realfaglæreres kompetanse de siste årene. Ut fra våre funn er det all grunn til å fortsette denne satsningen.»

Kunnskap om skolen er viktig for å få kunnskap i skolen. En rekke internasjonale undersøkelser, eksamensresultater, skolemiljøundersøkelser og nasjonale prøver gir stadig bedre innsikt i hva som gir læring og ikke. Dette er verdifull kunnskap. Initiativ fra venstresiden om å kutte ut internasjonale undersøkelser og avvikle de nasjonale prøvene slik de fungerer i dag, er farlige. Det vil gå ut over elevenes lærling. En god skolepolitikk må basere seg på kunnskap om hva som virker.

Opposisjonen har utfordret dagens regjering på hva vi ville gjøre dersom evalueringen av den rødgrønne regjeringens prestisjeprosjekt viste positive resultater. Torsdag kom SSBs første delrapport. Den innledet slik:

«Høsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet. Satsingen førte til lavere gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, men vi finner så langt ingen tegn til at elevenes læringsutbytte økte.»

Det skal bli spennende å følge hvilke konklusjoner venstresiden trekker av evalueringene etter hvert som de kommer.

Høyre vil alltid føre en kunnskapsbasert skolepolitikk. Det gjelder også vår neste store satsning i skolen – tidlig innsats.

Det viktige er at elevene lærer. Virkemidlene er underordnet.

(En noe kortere utgave av denne teksten er publisert i Dagens Næringsliv 3. desember)

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

2 thoughts on “Norsk skole på rett vei – elevene lærer mer og trives på skolen”

  1. Ikke riktig fremstilt! Barn med funksjonsnedsettelse, hverken lærer eller er inkludert. De fritas automatisk undervisning og læringsmål, uten foreldres samtykke, så nasjonale prøver er ikke riktig fremstilt, fordi våre barn ikke får delta i det hele tatt.
    Hva mener Erna om det?

Comments are closed.