På veien mot det digitale Norge må vi skape mer, ikke skatte mer

fullsizerender-27
Inspirerende møte med medtech-gründere på Verify the Solution innovasjonslab i Horten nylig.

Som teknologioptimist mener jeg at ny teknologi representerer fantastiske muligheter. Muligheter til å løse oppgaver, kurere sykdommer og gjøre oppdagelser vi før bare har kunnet drømme om.

Samtidig skal vi ikke være naive. Endringene stiller oss også overfor noen vanskelige veivalg, og potensielt store utfordringer.

Tempoet er høyt, og de løsningene som fungerer i dag, kan være avleggs i morgen.

Tirsdag diskuterte Jonas Gahr Støre og jeg mulighetene og utfordringene knyttet til ny teknologi og den økende digitaliseringen av samfunnet, sammen med konsernsjef Sigve Brekke og Skandinavia-sjef Berit Svendsen i Telenor samt investor og «gründer-engel» Trond Riiber Knudsen.

Det er mye som skjer nå, og jeg tror bare vi så vidt har sett begynnelsen.

Vi står ikke overfor en omstilling fra én stabil situasjon til en annen. Rask teknologisk utvikling betyr en fremtid med vedvarende endring. For å lykkes må vi tenke nytt på mange områder.

Les mer: Enklere å lykkes som gründer

Fremover må vi som samfunn sikre folks trygghet – ikke gjennom å love stabilitet, men ved å bidra med det folk trenger for å tilpasse seg. For å henge med, og ikke falle utenfor.

Det er imidlertid ikke vår oppgave som politikere å komme med alle svar. Planøkonomi og statlig detaljstyring fungerer om mulig enda dårligere i det digitale samfunnet enn i det industrielle. Men vi må ta inn over oss de endringene som kommer, og sørge for at vi, både som samfunn og som enkeltmennesker, er best mulig rustet til å møte fremtiden.

For å lykkes må vi fokusere på hovedoppgavene.

  • Livslang læring: Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Kravet til kompetanse vil øke fremover, samtidig som høy endringstakt i arbeidslivet betyr at de fleste arbeidstakere vil få behov for oppdatering av kunnskap eller utdanning innenfor helt nye områder, også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Høy kvalitet og fokus på basisferdigheter i grunnopplæringen blir viktigere enn noen gang, både i seg selv, og som basis for den enkeltes mulighet til å stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom et langt arbeidsliv. Også evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere i en tid hvor produksjon og deling av informasjon i voksende grad foregår på sosiale medier.
  • Verdiskaping: Gode rammevilkår for gründere og bedrifter går aldri av moten. Digitaliseringen gjør det mulig for bedrifter å være langt mer mobile og etablere seg uavhengig av hvor markedene er. Da blir det enda viktigere at vi har gode rammevilkår som gjør det attraktivt å drive bedrift i Norge. I tillegg må staten bruke sin størrelse som innkjøper til å stimulere innovasjon, ikke til å kvele den. Ved å kjøpe tjenester og produkter i markedet fremfor å drive egenproduksjon, kan det offentlige bidra til utviklingen av nye norske eksportnæringer. Jeg tviler på at norsk offshoreteknologi ville vært i verdensklasse i dag hvis all oljeboring på norsk sokkel hadde blitt foretatt at av en statlig etat. Hvor kunne norske helsebedrifter vært i dag hvis vi i større grad hadde tillatt privat innovasjon og konkurranse innenfor offentlige helsebudsjetter de siste 50 årene? Arbeiderpartiet lukker gjerne døren for de private initiativene, også innenfor helse- og omsorgstjenesten. Heller ikke i dag ville Jonas gi noe klart svar på hvordan han vil ta med seg de private kreftene i arbeidet med å digitalisere Norge.
  • En moderne og relevant offentlig sektor: Innbyggerne må møte en offentlig sektor som klarer å ta i bruk nye verktøy, oppdaterer lover og regler i takt med utviklingen og tilby de tjenestene og løsningene som trengs i møte med nye utfrodringer. Å tviholde på gamle kommunegrenser, lensmannskontorer og arbeidstidbestemmelser er en dårlig start.

Høyre i regjering har allerede tatt viktige grep – for å modernisere Norge, for å løfte skolen – særlig realfagene og kompetansen hos lærerne, for å ruste skattesystemet til å møte omstillingen – og for å styrke virkemiddelapparatet og løfte innovasjon og nyskapning.

Les mer: Vi heier på de unge!

Nå i vinter har Høyres programkomité kommet med en rekke forslag for å øke antallet gründere fremover, for å bedre tilgangen til kompetent og risikovillig kapital samt skape flere lønnsomme jobber.

Som jeg poengterte i debatten tirsdag, er det ikke riktig medisin at det offentlige skal inndra overskudd som kunne vært brukt til å investere i eksempelvis oppstartsbedrifter. Det vil være konsekvensen vil være hvis Arbeiderpartiet får viljen sin og hever formuesskatten.

Også på veien mot det digitale Norge må vi skape mer, ikke skatte mer.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

6 thoughts on “På veien mot det digitale Norge må vi skape mer, ikke skatte mer”

  1. Fine ord. Gode rammevilkår for gründere. Det skal være attraktivt å drive bedrift i Norge.
    Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Problemet er at slik er det ikke. Det er alt for kostbart å starte en bedrift i Norge i dag. Med mindre du har en snill “onkel i Amerika” som er villig til å donere noen kroner. Du må nemlig være på den grønne gren for å ha noen som helst mulighet til å realisere din drøm.
    Selv er jeg en mann på 46 år, som jobber med mitt 4. år som arbeidsledig. Grunnet at mine dagpenger er basert på AAP som jeg hadde ett års tid, så rekker dette akkurat til huslånet. Det er jo fint.
    Nå tenker du kanskje at dette er en veldig sutrete og grinete kommentar, men det er realiteten. Jeg har flere ideer om bedrifter jeg kan starte, men grunnet ovennevnte så sier det seg selv at det er en umulighet. Jeg vil ut igjen i jobb, og en gründervirksomhet skulle jo gitt meg en mulighet til det. Sånn egentlig. Men jeg opplever dessverre at Regjering og Storting satser kun på de unge. Jeg er ikke i den kategorien lenger, og derfor faller jeg utenfor. I tillegg til det økonomiske aspektet.
    Det er tøffe tider, jeg er klar over det, men det hjelper ikke meg og min familie.
    Det økonomiske er også tøft å se på, spesielt når enkelte som ikke har gjort noenting for velferdsstaten får langt mer penger enn det jeg gjør. Jeg som har jobbet og skattet i mange år. Det er en annen debatt, men den berører allikevel svært mange. Og det koster staten overdrevent mye penger.
    Jeg håper du, Fru Statsminister, kan ta dette inn over deg, for vi er mange i denne situasjonen, og forhåpentligvis bringe det videre i Regjeringens politikk.
    Og som sagt: jeg har ideer, jeg har drevet undersøkelser, men det stopper dessverre der.

    1. Kunne du tenke deg å lage en side på Facebook hvor en tar opp dette temaet? Veldig mange som forsøker å starte noe møter akkurat de problemene du nevner her. Folk med erfaring må være med + dyktige folk med økonomisk bakgrunn som kan forklare.

  2. Denne bør en heller lage en film på hvor en forklarer alt i teksten. Det ville vært best om Monica Mæland sto og forklarer. Da vil filmen nå frem til 10.000-80.000 flere folk. Aktiviteten er på Facebook i fremtiden og en må innrette seg på de viktigste plassene hvor en når frem til flest mulig.

  3. Det er dessverre altfor komplisert å starte opp ny næringsverksemd. Potensialet for forenkling er enormt og eg hadde store forventningar til denne regjeringa.
    Det er dessverre få av desse som er innfridde.

    Geir Høydalsvik
    Dagleg leiar i Rekneskap Høydalsvik AS, Ørsta

  4. Hvorfor i alle dager må man skatte mer på digitale produkter, mangen steder er d jo egentlig ikke ett faktisk produkt engang, det vill si at staten bare tar penger rett ifra lomma på folk som allerede er skattet av som ikke koster den norske skatt 1øre i avgifter opp igjennom tidene.. nei denne regjeringen kan brenne i helvete for min del.. de får aldri en stemme igjen av meg.. Tusen takk for å stjele mangen 1000kroner fra de som allerede har minst uten grunn.. Griske idioter hele gjengen

  5. Hvorfor satses det ikke reelt mer på forskning og utvikling når du her sier at det er det Norge må gjøre. Industri-Norge er mer enn gründere og unge oppstartsbedrifter.
    Det er alt for liten tildeling av midler, bare fagre ord. Det er kun 25% av de som søkte for 2017 som får tildelt Bia midler fra innovasjon Norge. Selv jobber jeg i en bedrift som har søkt om midler, men fått avslag. Dette ville sikret relativt mange arbeidsplasser i Norge. Det ville sikret fremtiden for de arbeidsplassene, men kanskje ikke skapt så mange flere, fordi vi i Norge er nødt til å automatisere produksjonen. Men dette ville vært inovativt arbeid og fått frem produkter som man trenger i hele verden. Vi har nylig avsluttet et 3 år langt prosjekt, hvor vi videreutviklet ett produkt og fikk det opp i verdensklasse. Uten å fått midler til å gjøre dette arbeidet, ville mest sannsynlig bedriften forsvunnet i løpet av en 10 års periode, og slik er det sikkert for endel andre bedrifter også.
    Det ser ut som det i 2016 var oljebransjen som fikk tildelt midlene, selv om det sies at det skal satses for å finne markeder, det gjøres ikke ved å bruke opp potten på Olje

Comments are closed.