Mer norsk mat og rekordhøy landbruksproduksjon – et løft for distriktene

Erna hilser på de lokale kuene

Norsk jordbruk har fått en opptur med denne regjeringen. Det har aldri vært større produksjon i landbruket i Norge – og i tillegg er omsetningen på lokalmat økt med nesten ti prosent det siste året.

Den siste dagen i august i 2013, like før valget, var det en bekymret Trygve Slagsvold Vedum som gikk ut i VG med en advarsel.

Skulle jeg vinne valget og de rødgrønne tape, ville det «være dramatisk for hele landbruksnæringen», spådde den daværende landbruksministeren.

«Uten tilskudd og tollvern vil fårikålsesongen bare være et minne. Det blir ingen norsk fårikål med Erna» la han til.

Slik har det ikke gått. Nordmenn nyter fortsatt sin fårikål.

Og ikke nok med det. Landbruket går attpåtil så det suser.

  • ØKT INNTEKT: Under denne regjeringen har bøndenes inntektsvekst vært vesentlig høyere enn for andre grupper. For perioden 2014 til 2017 prognoserer jordbruksavtalen med en vekst på nesten 20 prosent.
  • MER NORSK: Selvforsyningsgraden, som falt med forrige regjering fra 53 til 47 prosent, har med denne regjeringen gått opp 3 prosent, fra 47 til 50 prosent. Det kan også nevnes at andelen norske råvarer i kraftfôret har økt med 9 prosent fra 2014 til 2015.
  • LAVERE IMPORTBEHOV: Det har vært en økning i det grovfôrbaserte husdyrholdet, som for eksempel lammekjøtt, som for første gang på tiår ikke lenger har importbehov for å dekke markedet. Det kraftfôrbaserte husdyrholdet har også hatt en økning.
  • ØKT TOTAL PRODUKSJON: Jordbruksproduksjonen i Norge er mangfoldig, og plante- og husdyrproduksjonene hadde en verdi på 31,7 milliarder kroner i 2015. Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt med 2,8 prosent.
  • MER REINKJØTT: Reindriften er også en del av jordbruket, og det ble i høst slaktet langt flere rein enn tidligere år. Samtidig er gjennomsnittsvektene gått opp både på voksne dyr og kalver. Økt slakting og økte vekter har bidratt til at tilgangen på norsk reinsdyrkjøtt er større enn på lenge.
  • FÆRRE NEDLEGGELSER: Regjeringen har gitt bøndene handlingsrom til å utvikle gårdene sine og styrket grunnlaget for økt produksjon. Reduksjonen i tallet på bruk flater ut. Under forrige regjering ble det lagt ned cirka 1000 bruk per år, med denne regjeringen er tallet cirka 800. Investeringsnivået er høyt og ifølge NIBIOs driftsgranskinger for 2015 var nettoinvesteringene høyest på Vestlandet. Tallet på konkurser har alltid vært lavt i jordbruket – nå er det rekordlavt.

Det er mye optimisme blant bøndene. En undersøkelse fra Trøndelag Forskning og Utvikling viser at melkebøndene var mer fornøyde i 2016 enn i 2011, og at færre angrer på yrkesvalget.

Over 40 prosent ønsker dessuten å øke melkeproduksjonen på bruket sitt i løpet av det nærmeste tiåret.

«Den største utfordringen i 2011 var økonomi. I dag oppgir melkebøndene derimot at det er tilgang på melkekvoter og leiejord som hindrer økt produksjon», sier Gunnar Nossum, seniorrådgiver ved Trøndelag Forskning og Utvikling, til eget nettsted.

Det tyder på optimisme – og det er jeg glad for!

Les mer: Høyre løfter Distrikts-Norge – levende lokalsamfunn over hele landet

Den unike norske naturen og høy kvalitet i arbeidet i jordbruket gir oss store muligheter også fremover. I tillegg er norske bønder langt framme med å ta i bruk ny teknologi.

Mer enn en tredel av kyrne blir melket med robot, noe som gjør oss verdensledende. Innovasjonsviljen til norske bønder gir mer presisjonsjordbruk, god plantehelse og friske produksjonsdyr.

Norge er i tillegg ett av landene i verden som bruker minst antibiotika i produksjonen av mat. Forbrukere i Norge kan være sikre på at maten som blir produsert i Norge er sunn og trygg mat.

En skikkelig dyrevenn: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: LMD
En skikkelig dyrevenn: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: LMD

Jordbruksmeldingen Jon Georg Dale la frem før jul viderefører alle de sentrale virkemidlene for at den positive trenden skal kunne fortsette.

Tittelen er “Auka produksjon, betra effektivitet og styrka konkurransekraft” og målet er en effektiv næring som leverer det forbrukerne etterspør, og som kan hevde seg i den økende konkurransen – også internasjonalt.

Regjeringen har også lagt frem reiselivsstrategien “Opplevingar for einkvar smak, strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar”. Her målretter vi politikken for reiselivet basert på ressursene i landbruket og reindriften.

Les mer: Slik skal mat og genuine opplevelser gjøre Norge til en reiselivsvinner

Velferdsstaten Norge er bygd opp på de rike naturressursene vi har – ressurser som løfter lokalsamfunnene våre. Det er viktig å legge til rette for verdiskapning, private initiativ og gründervirksomhet i Distrikts-Norge for at vi skal kunne opprettholde bosettingen.

Med vår ja-politikk er det klare målet å ta hele landet i bruk.

13 Replies to “Mer norsk mat og rekordhøy landbruksproduksjon – et løft for distriktene”

    1. Tullprat, grunnen til at matprisene i Norge er høyere enn i andre land, er mye pga at det generelle kostnadsnivået i Norge er høyere enn i andre land. Hvis du sammenligner matpris i forhold til lønningene her i landet med andre land vil du se at sannheten er at maten i Norge ikke er dyr!

    2. Prisen på norsk mat står vel i stil med lønningene våre her i Norge tror jeg. Men det viktigste , ren mat uten masse antibiotika og sprøytemidler bør vel være det aller viktigste for helsa vår 😊 God appetitt med norsk mat på bordet 😊

  1. Som bonde (og H-mann) må jeg si det er merkelig at 25 % av den “dyre” maten går rett i søpla. Som matkornprodusent får jeg i overkant av 3 kr pr kilo for mathvete. Det går med ca 0,5 kg hvete til melet for ett brød. Altså får bonden ca 1,50 kr når forbruker kjøper et brød. Resten skal bakeren, grossisten og butikken ha. De to siste er nå ett, da kjedene har hånd om det meste av grossistleddet også. Om kornet til ett brød hadde kostet 0,50 kr eller vært gratis så hadde brødet kostet akkurat like mye. Formuen til kjedeeierne og antall matbutikker sier meg at det er der pengene ligger. Vi har matbutikker nok i dette landet til å forsyne 15 millioner mennesker. Landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 6 % i året hvert år i 20 år, men det har ikke landbruket fått like stor del i som resten av verdikjeden. Landbruket får via ulike støtteordninger ca 13 milliarder i støtte, men verdiskapningen er på 200 milliarder.

  2. Vedum har rett i dette med at uten tilskudd og tollvern er det slutt for norsk landbruk. Hvis tilskudd skal kuttes ut, må tollvernet bli sterkere. Personlig ville jeg hatt en ordentlig pris for produktene mine i stedet for tilskudd. Og det må sies at det er egentlig forbrukeren som er subsidiert. Alle I-land støtter sitt eget landbruk med både subsidier og tollvern. Norske bønder har en stadig mindre del av inntekten sin fra budsjettstøtte, og mindre enn bønder i EU.
    Norsk landbruk har ingen sjanse til å konkurrere på pris med utlandet. Kun på kvalitet og trygghet, men det er ikke nok når maten skal være gratis. Hvem vil vel jobbe gratis? Hvis en bonde før 1 000 mennesker, er det urimelig at de
    1 000 før bonden?

  3. Jeg er så glad for at vi har en statsminister som endelig tar ansvar for været! Når hun tar æren for gode kornavlinger pga godt vær, så tar jeg det som en selvfølge at Statsministeren da vil ta ansvaret for dårlige avlinger hvis de nå til sommeren skulle regne bort! Takk! ❤

  4. De største brukene over hele landet gjør det bra,med betydelig prisstigning og nedleggelse av småbruk vil nok jordbruket i Norge overleve. Men er detslikvi ha det?

  5. Det har gått ganske bra i norsk landbruk dei 2 siste åra , men det er på grunn av godt ver og gode avlinger , du kan vel ikkje ta på deg skryten av det Erna ?.
    Forskejellen mellom store og små og mellomstore har blitt merkbart større i denne regjeringsperioden , det merkar med på vestlandet, så her må noe gjøres ,å vi ser den trenden forsetter med den nye landbruksmeldinga .

  6. Siden landbruket går så godt og det satses på lokalmat og grundervirksomhet – hvorfor da videreføre pelsdyrnæringen som har gått ut på dato ?

  7. Vil vel heller si på tross av blå\blå landbrukspolitikk enn på grunn av den. Det vil i allefall gå ut over distriktene hvis denne politikken får fortsette!

  8. Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet. Og rett skal være rett; det er noen positive trekk i norsk landbruk for tiden, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at en norsk småskalaprodusent av ost (Tingvollost/Kraftkar) gikk hen og ble verdensmester med tidenes høyeste poengsum i denne prestisjetunge konkurransen.
    Men det er et viktig utviklingstrekk som bekymrer meg, og det bør også bekymre deg, Erna. Siden første gang du kom inn i regjering i 2001 har det gått bare nedover med arealet som brukes aktivt til å drive landbruk i Norge.
    I 2001 var det i følge SSB 8.861.809 dekar fulldyrket jord i Norge. I 2016 hadde dette sunket til 8.071.995 dekar, altså en reduksjon på nesten 10%. I samme periode steg folketallet fra ca 4,5 mill til mer enn 5,2 mill. Det betyr at vi har hatt en reduksjon i fulldyrket areal pr innbygger på godt over 20% på bare 15 år.
    Denne utviklingen MÅ våre ansvarlige politikere ta på det høyeste alvor, og dersom du Erna dyrt og hellig lover å sette inn et skikkelig krafttak for å stoppe nedgangen i arealbruk til jordbruk og få det til å begynne å øke igjen lover jeg til gjengjeld at jeg ikke skal plukke ditt selvskryt over at du har vært ganske heldig med været de siste 3 somrene fra hverandre.
    Det siste er det nemlig ikke spesielt vanskelig å gjøre for meg som har fulgt nøye med på utviklingen i norsk landbruk gjennom ganske mange år.
    Til din trøst kan jeg opplyse om at de rødgrønne som regjerte fra 2005-2013 faktisk er et par hakk verre når det gjelder å få jord ut av drift enn de regjeringene du har vært en del av siden 2001.

  9. Hvis selvforsyningsgraden skal økes. Må først Vidar Helgesen be om unskyldning. Rydde sitt kontor å få effektuert rovviltforliket. Bare løgn at det ikke er hjemmel I eksisterende lover og forskrifter. Men WWF s juridiske avdeling er vel innblandet. Skal vi øke selvforsyningsgraden. Må utmarka tas mere I bruk. Men da må ulven vekk , og rovviltforliket må etterleves. SNO opp I helikopter å gjøre det Stortingsflertallet har bestemt.

Comments are closed.