Dette har gitt bedre helse og økt trivsel på sykehjemmene

Middag til middagstid gir bedre helse og økt trivsel på sykehjemmene. Nå følger vi opp med handlingsplan.

Mange norske kommuner har tatt oppfordringen. De flytter middagen på sykehjemmene til det som er vanlig middagstid for folk flest. Det er jeg glad for.

Underernærte pasienter er fremdeles en stor utfordring for helsetjenesten.

Nå jobber regjeringen med en ny handlingsplan for å bedre kostholdet blant våre eldre, også for de, som bor på sykehjem.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil legge frem planen om under en måned. Litt lenger ned i bloggen kan du lese mer om hva vi tenker å gjøre.

Jeg har lenge vært opptatt av hva vi kan gjøre for at våre eldre skal kunne spise godt og riktig, og jeg har besøkt en rekke sykehjem både i inn- og utland for å lære.

fullsizerender-29
Middagstid på Bjørkelia bokellektiv på Gjøvik. Sykepleier Mohsen er en stolt utøver av sitt fag – og vet også å se sammenhengene mellom god og riktig mat, trivsel og helse.

Ett av de mest inspirerende besøkene var på Gjøvik, hvor jeg møtte sykepleier Mohsen Jamei på Bjørkelia bokollektiv før jul.

Jeg fikk bli med på kjøttkakemiddagen klokken 15.30, og det var så god stemming rundt bordet at jeg kom for sent til min neste avtale.

Jeg løftet frem den flinke sykepleieren frem i min nyttårstale:

Han så at de eldre spiste for lite. Flere var underernært. Før halv to var både frokost, lunsj og middag servert.

Mohsen Jamei flyttet middagen til halv fire. Og han sørget for bedre tid til hvert måltid. Resultatene er fantastiske.

De eldre har gått opp i vekt. Sover bedre om natten. Er mer aktive. Hans engasjement har gitt andre mennesker et bedre og mer verdig liv. Opptil 60 prosent av eldre i institusjon er underernært.

Nå arbeider regjeringen for at alle eldre skal få middag senere på dagen. Enkle grep i velferdstjenestene kan gi store forbedringer. For å løfte kvaliteten i vår eldreomsorg, må vi jobbe smartere. Da trenger vi flere slike ideer.

Mat i sykehjem handler om mer enn at bare kjøkttkakene og torsken kommer på bordet: Det dreier seg også om trivsel, livskvalitet, helse – ja, om hverdagen til mange tusen av våre eldre.

erna-solberg-i-askim-4197
Eldreomsorgen i Norge er generelt sett veldig god, men det er fortsatt et problem at kvaliteten varierer for mye. Vi skal strekke oss langt for å gi våre eldre en så god hverdag som mulig.

Hvor viktig det er at eldre spiser godt viser en rekke aktuelle forskningsrapporter. I januar kom en studie som viser at en av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere, ifølge rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring.

En fersk studie fra Hordaland viser i tillegg at et vekttap på bare tre kilo kan ha dødelig utgang for eldre mennesker. Det er doktorgradsstipendiat Teresa Risan Haugsgjerd og professor Grethe Seppola Tell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt sammenhengen mellom vektendring og død i aldersgruppen 71-74 år.

Det gjøres allerede mye godt arbeid. Dessverre hører vi likevel om ernæringsrelaterte utfordringer hos pasienter og brukere både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vi vet at uhensiktsmessige måltidsrytmer kan føre til at pasienter og brukere ikke får mat når de trenger det eller rekker å bygge opp en god appetitt når måltidet serveres.

erna-solberg-i-askim-4237
Varm lunsj og sen middag. Måltidsrutinene på Løkentunet i Askim legges nå om. I går stod deilige karbonadesmørbrød på menyen.

De som har flyttet middagen til middagstid har gode erfaringer med at beboerne spiser mer og går opp i vekt, blir roligere om kvelden og sover bedre. Enkelte kan også redusere legemiddelbruken.

Som jeg nevnte jobber regjeringen nå med en bredere gjennomgang av eldre og ernæring. Vi vil legge frem tiltak allerede i mars i en egen handlingsplan for bedre kosthold

Vi jobber med nye tiltak, men vil også videreutvikle tiltak vi allerede er i gang med, slik at kosthold også blir inkludert her:

  • Vi vil styrke “Kompetanseløft 2020” som skal bidra til å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenestene, slik at den også inkluderer kompetanse om ernæring.
  • Vi vil vurdere hvordan ernæring kan inngå i arbeidet som er satt i gang for å utvikle en trygghetsstandard for kvaliteten i  sykehjem.
  • Vi vil legge inn ernæring som nytt innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender».
  • Vi vil se på Helsedirektoratets arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer på ernæring i omsorgstjenesten, for å få økt kunnskap om ernæringssituasjonen blant personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester.

Etter nyttårstalen har en rekke kommuner som ennå ikke har flyttet middagen i sykehjemmene sine bestemt seg for å se på mulighetene for å gjøre det.

erna-solberg-i-askim-4261
God stemning på Løkentunet i Askim.

I går besøkte jeg Løkentunet i Askim. Askim Høyre fremmet forslag om å flytte måltidene allerede i februar i fjor, og fra og med mars i år vil hele sykehjemmet ha senere middag og varm lunsj.

Erfaringene er gode, og der var en glede å få bli med på lørdagsmiddagen!

I Moss flytter siste sykehjem middagstiden i disse dager, Lindesnes og Kvinnherad er i ferd med å gjøre det. Svelvik tok beslutningen i desember. I Fjell er et pilotprosjekt i gang. Drammen og Oppegård har tatt steget allerede. I Sola fremmes forslag neste uke. Skodje tok initiativ i fjor høst etter oppfordring fra Bent.

For å nevne noen eksempler.

Det skjer veldig mye godt arbeid ute i norske kommuner. Takk til alle helsearbeidere, øvrige fagfolk og politikere som vil være med på å løfte kvaliteten i omsorgen og hverdagen for våre eldre.

Det fortjener de!

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

19 thoughts on “Dette har gitt bedre helse og økt trivsel på sykehjemmene”

  1. Trist at det må lages handlingsplan over noe som skulle være en sefølge. Har vi mista omsorg og empati følsen på veien? Skamme oss burde vi.

  2. Helt enig. Det fremstår dessverre som rent ut sagt töv når det nå i valgåret skal utarbeides en handlingsplan fra en minister som i löpet av tre år ikke kan sies å ha löftet hverken sykehus, hvis bygninger flere steder när råtner på rot, dårlig og mangelfullt utstyr eller eldre på sykehjem landet ovet som när mishandles. Ja her er det nödvendig å utarbeide en plan.
    Drt skremmende er at ikke ett parti et bedre enn det andre. Min konklusjon, jeg närer en dyp mistro og forakt for dere.

    1. Det investeres mye i sykehusbygg og utstyr i alle helseforetakene, vi har bevilget mer til pasientbehandling og det behandles flere på sykehusene enn noen gang. Ventetidene er redusert, og kommunene bygger mer sykehjem. Og heldøgnspleier og omsorgs plasser fordi Regjeringen har økt støtten til hver plass. Jeg er stolt av de resultatene Bent får til både i sykehus og omsorg.

  3. I Oslo har kommunen under sosialistisk styre siden 2015 gått i gal retning når de nå vil hive ut private driftere og ideelle organisasjoner fra sykehjemmene. De privat drevne sykehjemmene har vært de som har gått i front med kvalitet og nyvinninger som restaurant og pub på sykehjemmene.

    Var for noen dager siden på et sykehjem i Oslo vest som er drevet av kommunen selv. Norske fanger ville protestert på et slikt opphold. Ingen av rommene hadde bad eller toalett og de var knøttsmå og hadde ikke vært oppusset siden hjemmet var nytt på 1960-tallet. Det luktet sterkt urin i alle ganger og rom og over alt var det nedslitt og stygt.

    Ingen duker på noen bord og ikke noe orden men kaos over alt. I spisesalen var bordene nedslitte og ingen duk på bordet under måltider. Ikke noe musikkanlegg og ikke noen blomster eller bilder på veggene. Her fikk man tydelig inntrykk av at lokalene sa: Vi håper dere dør snart. Det er trist at sånt noe tilbys gamle og dødssyke pasienter i Oslo.

    Hilsen Øyvind Michelsen som er Bydelspolitiker for Høyre i Bydel Gamle Oslo og har jobbet på et sykehjem i 6 år på 1980-tallet.

    1. Nå har vel Høyre hatt ansvar for å vedlikeholde sykehjemmene i kommunalt eie?

    2. Jeg jobber i et privat sykehjem. Det er ikke noe bedre enn et kommunalt. Vi skal spare penger på lik linje med de kommunale.
      Men sånn er det når de på toppen skal tjene penger på bestemor og bestefar.

  4. De eldre er vant til å spise middag mellom kl. 12 og 13 heilt fra ungdommen . Ka tid kan de få lov å kvile middag, ?noe de fleste gjør..det blir skikkelig hyggelig da ettermiddagsvaktene hjelper beboerne opp og har en hyggelig kaffeslaberas, hvor alle er samlet, med mimring, ordtak og sang. Ka ikke se for meg at det blir bedre med middag kl 16. Ka tid blir kveldsmaten då? Etter at kveldsvaktene e gått hjem.

    1. Min mor bodd på sykehjem i 10 år og var B-menneske som meg og når middagen ble servert klokken 1300 hadde hun vært våken et part tre timer og hadde sovet over frokosten klokken 0800. Kveldsmaten var klokken 1700 og da var hun våken i 7 timer til klokken ble 2400 og da var hund kjempesulten men da var kjøkken stengt og bare en på vakt som ikke hadde tilgang til mat.

    2. Hos oss har me innført middag kl 16. Kveldsen skulle serveres kl 19, men da ser de jo nyheter og vil uansett ha kvelds 1830, så me servere kvelds 1830. Någen får senkvelds i tillegg eller istedenfor avhengig av sult. For oss oppleves pålegget om middag kl 16 som en feilprioritering. Nå får de suppa eller annen lett kost kl 13 når de e middagssultne. Ein ernæringsterapeut fortalte sågar at de eldres evne til å oppta middagsmåltidet i kroppen var høyest mellom 11 og 14 på dagen, så det e heilt ubegripelig at dette skal nedtegnes i ein handlingsplan. De eldre etterspør middag allerede kl 13. De må venta t 16. Toskeskap.

      1. Det er ulempen med handlingsplaner. Før fikk alle middag om formidagen – nå skal alle ha middag om ettermiddagen. Hva med to bordsettinger f.eks? De som er vant med tidlig middag kan fortsette å få det – og de som er vant til å spise seinere kan få det.
        Ooops! Der foreslo jeg visst noe som kanskje krever mer bemanning – og det ligger sjølsagt ikke inne i handlingsplanen.

  5. Linkane dine angåande studien på vekttap hos eldre går berre til avisartikler. Sjølve studien er ikkje tilgjengeleg, så den får eg ikkje vurdert, men aldersgruppa i studien (71-74) er langt yngre enn gjennomsnittet for sjukeheimsbebuarar. Kanskje er det andre faktorar som gjer at vekttap er knytta til død hos desse unge eldre? Er vekttapet ei følge av sjukdom med dødeleg utfall? Du må oppgi ordentlige kilder.

    Når det gjelder å flytte middagen, så er det kjekt med slike symboltiltak som ikkje koster noe særlig på budsjettet. Måltidsrytmen på sjukeheimane kan bli bedre, spesielt med tanke på å korte ned nattefasten. Eldre lever i gjennomsnitt to år frå dei flyttar inn på sjukeheim, og sjølvsagt skal vi legge opp omsorgen slik at sjukeheimsbebuarane våre ikkje går svoltne. Eg saknar solid forskning som tilseier at akkurat middagen må vere klokka 16 eller seinare for å gi god ernæringsstatus. Anekdoter slik som den du presenterer frå Bjørkelia har liten verdi ut over å gi ein varm og god følelse. Det blir så tilfeldig når man tilskriver ei heil rekke positive endringar til ei enkelt endring i rutiner, heilt utan å kontrollere for andre faktorar.

    Underernæring hos eldre sjukeheimsbebuarar er dessverre ikkje så enkelt som du framstiller det her. Du seier ingenting om vekttap som følge av heilt normale alderdomsprosessar. Vi veit at eldre i livets siste fase veldig ofte har dårlig apetitt og spiser mindre, og går ned i vekt som følge av det. For dei fleste er dette noe som skjer over lang tid, og det er veldig vanskelig å gjere noe med det. Etikken i å fokusere på å få eit menneske heilt på slutten av livet opp igjen i normal vekt bør man også diskutere nærmare. For dei det gjelder er det som regel heilt andre ting som er viktige.

    I tillegg seier du fint lite om at dei som er underernærte, ganske ofte er underernærte FØR dei kjem på sjukeheim.

    Kor er den heilheitlege tankegangen? Dette blir for unyansert og lettvint.

    1. Øystein du har et godt poeng der. Er det noen som har «forsket» på hvor mange timer det er fra kveldsmat til frokost for de eldre i sykehjem. De skal spise frokost kl 0800, men med lite bemanning så er de siste oppe og klar til frokost kl 0930-1000 og muligens senere. Hvis vi sir at kveldsmaten serveres kl 1900 blir det mange timer uten mat og drikke. Det er 14 timer ++ Det vil si at man dytter 4 måltider mat i eldre på 8-10 timer og resten av døgnet er glemt. Å det er personer som ikke har store matlysten i utgangspunktet. For å få 4 måltider i døgnet kunne de heller fått varm suppe før leggetid som er litt senere enn kveldsmåltidet.

      1. Jada, det er jo nattefasten, tida mellom kveldsmat og frokost, som er saken her.
        Man bruker lang nattefaste som en indikator for fare for underernæring hos eldre. Det er forsåvidt greit, men eg har inntrykk av at man ser seg blind på denne eine faktoren og trur at dersom man berre legger opp til en god måltidsrytme, så blir alt på magisk vis flott og ingen eldre blir underernærte igjen.

        I flokken av elefantar i rommet vil eg trekke fram to. Den eine er heimesjukepleien, som må få et digert løft både i kompetanse og tidsressursar, i alle fall hvis man skal halde på linja om at alle skal bu heime så lenge som mogleg. Underernæringa starter medan man bur heime. Det er slett ikkje uvanleg med vektauke den første tida på sjukeheim, sidan man då får måltider servert til faste tider, med mennesker rundt seg som tilrettelegger måltida etter behov og tilser at man faktisk spiser.
        Den andre er tildelingsprosessen for sjukeheimsplassar. I Oslo er det bydelane, med sin ekstremt stramme økonomi, som både skal tildele og betale for plassane. Eg anbefaler å lese denne:
        http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/fare-for-svekket-eldreomsorg-1.922239

  6. Hei, synes dette er ett flott tiltak. De har nettop endret til normal middagstid på det sykehjemmet min mor er på i Hammerfest. Men. Jeg har ett sterkt ønske om at det samme innføres i sykehusene. På mitt sykehus er det mange eldre pasienter. Noen bor hos oss i opp til en måned da det er for litenplasser i kommunene. De får middag kl 1200. Det skulle vært endra på for ett år siden, men det er fortsatt middag kl 12 og kveldsmat kl 1730.

    1. Har de økt bemanningen da .?det er jo mindre bemanning på kveld

  7. Når man flytter middagen er ikke det problem for kjøkkenet de jobber jo dagtid? Når middagen serveres 15 30 er jo dagvaktene gått hjem ,da må de jo øke bemanningen på kveld ,mange pasienter må jo mates ? … Når jeg jobbet på sykehjem innførte vi isteden et extra måjtid på kveld, suppe m brød ,enkelt og greit . Fungerte kjempebra .

Kommentarer er stengt.