Et trygt Norge i en utrygg tid
Det er lett å forstå at mange føler uro. I en mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon, trenger vi fasthet, forutsigbarhet og et styrket forsvar.
Denne helgen deltar jeg på den sikkerhetspolitiske konferansen i München.
Konferansen i Bayern i Tyskland er en tidlig anledning til nyttige samtaler og diskusjoner med den nye politiske ledelsen i USA.
Det er også en anledning til å diskutere utfordringer og store saker dette året: forholdet til Russland, et NATO-toppmøte i løpet av våren og vår felles bekjempelse av ISIL.
Jeg møter ofte folk som gir uttrykk for uro og engstelse over verdens tilstand. De siste ukene har demonstrert at vårt sikkerhetspolitiske omland fortsatt er usikkert. Kampene i Øst-Ukraina har tatt seg opp. Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste har i sine nylig fremlagte årlige vurderinger særlig pekt på truslene vi står overfor i det digitale rom, fra aktører utenfor landets grenser som har som mål å påvirke det norske samfunnet.
Norge ønsker et godt naboforhold til Russland. Naboskapet er en konstant og viktig faktor i norsk utenrikspolitikk. Vi opprettholder kontakt – også på politisk nivå – i saker av felles interesse, som nordområdene. Derfor er det uheldig at to stortingsrepresentanter nylig ble nektet visum til Russland.
Den siste måneden har kamphandlingene i Øst-Ukraina tatt flere liv enn på lenge. Russlands militære tilstedeværelse og støtte til opprørerne i Øst-Ukraina fortsetter dessverre. For Norge er det viktig at Europa fortsetter å stå samlet bak reaksjonene på de russiske folkerettsbruddene overfor nabolandet Ukraina, så lenge Russland ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til Minsk-avtalene.
For Russlands naboland bidrar konflikten til stor uro. Norge vil delta i NATOs nye konsept for forsterket fremskutt nærvær, såkalt enhanced Forward Presence (eFP). Vi vil delta med 200 soldater i Litauen i seks måneder nå i 2017, i samarbeid med Nederland og Tyskland. Slik bidrar vi til alliansens evne til å avskrekke konflikt og forsvare allierte, samtidig som vi styrker et allerede tett militært samarbeid med viktige europeiske allierte. Samtidig skal Norge lede en av NATOs stående maritime styrker i hele 2017. Vi styrker vårt eget forsvar og alliansen gjennom tydelige budsjettøkninger og nødvendig reform.
Men det finnes også andre trusler enn de tradisjonelt militære. PST og E-tjenesten har nylig lagt frem sine vurderinger. Vår evne til å forsvare et åpent og demokratisk samfunn er avhengig av at flest mulig er bevisste på truslene vi står overfor. Begge organisasjonene peker i sine vurderinger på den økende faren for cyberangrep og utnyttelse av sårbarheter i det digitale rom. Det er nylig kommet frem flere eksempler på at norske institusjoner har vært utsatt for datainnbrudd. Regjeringen har styrket både etterretningstjenestens og PSTs muligheter til å motarbeide trusler i det digitale rom, og vil komme med en stortingsmelding om IKT-sikkerhet. Regjeringen har også til vurdering et forslag fra Lysne II-utvalget om å etablere et såkalt «digitalt grenseforsvar», som vil styrke etterretningstjenestens evne til å avdekke skadelig datatrafikk fra utenlandske aktører. Men fordekt påvirkningsvirksomhet, som ofte spres via tradisjonelle og sosiale medier, er vanskelig å avdekke og bekjempe. Først og fremst krever den kanskje et kritisk blikk på den informasjonen vi leser og ikke minst den vi deler.
På flere områder føles verden mer uforutsigbar enn før. Det skal være valg i land som står oss nært, og hvor krefter som tar til orde for mindre samarbeid og mer proteksjonisme har medvind. Den nye amerikanske administrasjonen har inntatt posisjoner vi ikke nødvendigvis er enige i. Samtidig er betydningen av det transatlantiske samarbeidet minst like viktig som før i et krevende sikkerhetspolitisk bilde.
For Norge er dette bekymringsfulle trender. Vi må legge til rette for omstilling og ta vare på dem som taper på globalisering. Men proteksjonisme er feil medisin. Folkeretten har sikret vår trygghet og vår velferd. Regjeringen arbeider målrettet for å bevare åpne markeder, sikre brede internasjonale løsninger og styrke multilaterale institusjoner.
I møte med denne nye virkeligheten skal vi stå fast på våre verdier og ivareta norske interesser. Vi skal styrke vår egen evne til å ivareta vår sikkerhet – alene og sammen med nære allierte. Slik gjør vi Norge tryggere, selv i en utrygg tid.