Noen og 80 år er strengt tatt ingen alder lenger: Slik vil vi sikre eldre bedre tjenester

IMG_2914

Det er for store forskjeller i kvaliteten på tjenestene til eldre. Derfor starter vi arbeidet med en reform. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet.

Mange av oss gruer oss til å bli gamle. Det er ulike grunner til det.

Noen er redde for at hukommelsen skal svikte.

Noen for at de ikke skal klare å løpe like fort som før.

At de ikke skal se maskene i strikketøyet eller notene til koret de synger i.

Men vi vet at mange også er redde for å bli pleietrengende. For at de ikke skal få den hjelpen de trenger.

Og for at hjelpen de får, ikke skal være av høy nok kvalitet. At den ikke skal være verdig.

Høyre, FrP, KrF og Venstre har de siste tre årene tatt store og viktige steg for å skape pasientens helsetjeneste. En jobb som aldri ville vært mulig uten de tusenvis av fantastiske ansatte i sektoren.

Fra fremleggelsen av reformen sammen med Siv og Bent.

Nå er det brukerens omsorg vi for alvor retter søkelyset mot.

Jeg besøker ofte sykehjem og andre institusjoner for eldre. Det er oppløftende å se hvor godt tilbud det gis mange steder.

Men slik er det ikke overalt.

Andre steder klager folk.

Det kan være på maten. Helsehjelpen. At det er for lite aktivitet og fellesskap. At sammenhengen i tjenestene mangler.

Det er for store forskjeller mellom kommuner. Og det er for store forskjeller innad i kommuner.

Mange har prøvd å løse det. Men ingen har lykkes helt. Derfor må vi tenke annerledes.

Vi må jobbe på nye måter, og vi må fortsette å åpne for nye ideer og bedre løsninger.

Vi begynner også å få bedre kunnskap om variasjoner i helse- og omsorgstjeneste­tilbudet.

Dette reiser spørsmålet om:

  • Hvordan vi kan utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommuner,
  • mellom ulike deler av tjenestene i den enkelte kommune –
  • og mellom ulike brukergrupper?

Det er lagt fram en rekke tiltak og virkemidler i de meldinger og planer som allerede er vedtatt.

Gjennom­føringen av disse må danne noe av hovedfundamentet for reformarbeidet.

Les mer her: Ny reform skal gi eldre bedre tjenester

Målet med reformen skal være:

  • flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, samtidig som de har trygghet for riktig hjelp til helse- og sosialbehov til rett tid.
  • pårørende som ikke sliter seg ut, og som kan ha en mer jevn innsats for sine nærmeste og kan oppleve også denne tiden som verdifull
  • reduksjon av unødvendig og uønsket variasjon i kvaliteten i tjenestene

Arbeidet skal ha fire hovedstolper:

  1. Fellesskap,
  2. aktivitet,
  3. mat og
  4. helsehjelp.

Hvis vi må øke bevilgninger, endre lovverk eller finansiering av helse- og omsorgstjenesten for å få bedre tjenester til eldre, vil vi selvsagt vurdere det.

Regjeringen tar sikte på å legge frem reformen i form av en stortingsmelding neste vår og innføre den fra 2019.

Mange av de gode løsningene finnes i eldreomsorgen allerede. Men det er et problem at mye av det gode arbeidet ikke er satt i system.

I adventen fikk jeg være med og spise middag på beboerne på Bjørkelia bokollektiv på Gjøvik.

Til bords på Bjørkelia på Gjøvik. Sykepleier Mohsen serverer.

Middag til middagstid. Sykepleier Mohsen Jamei  hadde ideen. Han la frem forslaget til sjefene sine. Han begrunnet det faglig.

De hadde troen på ham og initiativet ble en suksess.

Stadig flere kommuner gjør det samme. De lytter. Og de lærer.

Og det er ikke bare på Gjøvik de eldre går opp i vekt av å spise middag til vanlig tid. De sover også bedre, er mer aktive og trenger mindre medisiner.

For noen uker siden var jeg på besøk på Vea sykehjem på Karmøy – hvor jeg også var i 2013. Der bidrar en ordning med langturnus til ro og forutsigbarhet. Den gjør både beboerne og de ansatte mer fornøyde.

God stemning på Vea sykehjem på Karmøy.

Hjemme i Bergen besøkte jeg en eldre kvinne som på sine yngre dager hadde vært tannlege. Så ble hun syk.

En aktiv hverdag ble snudd til at hun ble liggende mest i sengen. Hun klarte ikke en gang å dusje.

Kvinnen fikk hjelp gjennom prosjektet hverdagsrehabilitering, initiert av det borgerlige byrådet. Et tverrfaglig team hjalp henne på bena.

Resultatet: Hun fikk tilbake følelsen av å mestre egen hverdag.

Noen og 80 år er jo strengt tatt ingen alder lenger.

Jeg har nevnt tre eksempler. Ett fra Gjøvik, ett fra Karmøy, ett fra Bergen.

Landet vårt er langt. Og det er rikt på ideer og initiativer. Jeg føler meg trygg på at det finnes flere slike løsninger i kommunene.

Vi må bare finne dem. Og vi må sørge for at de blir tatt i bruk i hele landet.

«Leve hele livet» har vi kalt reformen. Det skal ikke være slik at livet og gleden ved livet skal stoppe når vi blir gamle og kanskje trenger litt hjelp.

I mai inviterer vi til det første store innspillsmøtet. Jeg gleder meg til å høre mer fra dem som har skoene på.

Tidligere reformer har handlet om systemer. Denne handler om mennesker.

Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp.

Vi kan ikke leve med at det viktigste svikter når vi trenger det mest.

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

1 thought on “Noen og 80 år er strengt tatt ingen alder lenger: Slik vil vi sikre eldre bedre tjenester”

  1. Denne reformen tror jeg på, og de fire punktene i Erna’s blogg er
    så viktig at vi gjentar og følger opp.
    Vi har mange kommuner,mange sykehjem/aldershjem, og det er viktig at de gode ideene og planene blir fulgt opp.
    La oss ikke glemme pårørende kontakten, og ikke minst eldre
    aleneboende, og eldre som har få kontakter.
    Vi er på god vei, Bent Høie gjør en fantastisk jobb, så nu gjenstår at vi alle driver en god valgkamp.

Kommentarer er stengt.