En trygg fremtid for Norge!


I 2060 er tenåringene på Kuben videregående skole i Oslo nesten 70 år. Hva tenker de om fremtiden? Hvordan ser Norge ut når de blir voksne og hvilke muligheter og utfordringer vil de møte?

Finansministeren og jeg fikk en spennende prat med elevrådet på Kuben i går da vi la frem regjeringens perspektivmelding. Meldingen angår i aller høyeste grad dagens unge. Derfor var det fint å få muligheten til å snakke om fremtiden med ungdommene på Kuben.

Perspektivmeldingen er viktig fordi den gir oss muligheten til å løfte blikket og diskutere de lange linjene i utviklingen av Norge. Det gir oss bedre grunnlag for å ta riktige valg i dag. Slik trygger vi jobbene, bygger velferden og bevarer Norge som et godt land å leve i. Selv om bilde over viser noen av de utfordringene vi akkurat nå står overfor er Norge godt rustet til å møte fremtiden

Perspektivmeldingen har et grunnleggende optimistisk budskap. Den er tydelig på at Norge er godt rustet til å møte fremtiden. Mange er i arbeid, flere enn i de fleste andre land. Vi har store naturressurser og solide statsfinanser. Et godt utdanningssystem gjør at vi har flinke arbeidsfolk. Ressursene er jevnere fordelt enn i de fleste andre land.

Perspektivmeldingen gir også grunn til optimisme fordi den viser de mange mulighetene vi har til å gjøre landet vårt bedre. Et eksempel er ny teknologi, som gir oss mange muligheter til å lage bedre velferdstjenester og skape nye, spennende arbeidsplasser.

Ny teknologi kan være med på å reindustrialisere landet vårt

Industrimeldingen ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-skal-bli-gronnere-smartere-og-mer-nyskapende/id2547101/ )som regjeringen også la frem i gå, beskriver hvordan ny teknologi endrer norsk industri slik vi kjenner den. Hvis vi med utgangspunkt i høykompetente norske ansatte klarer å utnytte mulighetene dette gir kan vi i årene fremover stå foran en reindustrialisering av Norge.

Samtidig er det noen utfordringer vi må løse på veien. Ny teknologi kan også føre til at eksisterende arbeidsplasser forsvinner. Tenk for eksempel på hva selvkjørende biler kan gjøre med jobbene i drosjenæringen eller de som kjører lastebil.

Derfor er det så viktig at vi fortsetter å forbedre utdanningssystemet slik at det setter de som mister jobben i stand til å finne seg nytt arbeid. Vi kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen, men vi skal sørge for at norske arbeidsfolk er rustet til å møte endringene.

En annen utfordring er at vi kommer til å bli mange flere eldre. Det er grunnleggende positivt at vi lever lengre, men det kommer til å kreve mye av oss når vi skal gi mange flere en god og verdig eldreomsorg og betale for pensjonene deres.

Mine tre favoritt-tall

Det står mye mer i perspektivmeldingen om både mulighetene og utfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Du kan lese mer om det her ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/trygger-norge-for-fremtiden/id2547077/ )Meldingen er skrevet av finansdepartementet og de er veldig glad i tall, så den er også full av tall og analyser. På pressekonferansen trakk jeg frem tre av mine favoritter blant alle tallene:

Det første tallet er 6 millioner. 6 millioner tonn CO2. I 2014 sa Miljødirektoratet at utslippene av klimagasser i 2020 ville ligge 8 millioner tonn over målet Stortinget har satt. Nå er dette gapet redusert med 6 millioner tonn. Med de nye anslagene vil utslippene i 2020 være tilbake omtrent på 1990-nivå. Dette viser at regjeringens politikk for grønn omstilling av norsk økonomi gir resultater. Samtidig vil klimakravene skjerpes i årene som kommer. Derfor må vi fortsette arbeidet med å redusere utslippene.

Det andre tallet er 5 milliarder. 5 milliarder kroner. Det er beløpet finansdepartementet anslår at vi hvert år fra 2030 må øke inntektene eller redusere utgiftene med for å balansere statsbudsjettet. Finansdepartementet kaller dette for finansieringsgapet.

Årsaken til dette gapet er at utgiftene i staten om ti til femten år begynner å vokse mer enn inntektene. Pensjonsutgiftene vil vokse sterkt. Samtidig kan vi ikke basere oss så mye som før på oljepenger fra Statens pensjonsfond.

5 milliarder kroner er mye penger. Men perspektivmeldingen viser at det er fullt mulig å betale denne årlige «ekstraregningen». Og da er vi kommet til det siste tallet.

Det tredje tallet er 3 milliarder. 3 milliarder kroner. Det er det finansieringsgapet reduseres med hvis arbeidsinnsatsen blir ti prosent høyere enn prognosene tilsier nå. Da vil finansieringsgapet være «bare» 2 milliarder per år og ikke 5. Det er flere måter vi kan gjøre det på. En måte er å øke antall timer vi jobber, for eksempel ved at flere jobber heltid. En annen er at vi alle må være forberedt på å stå lengre i jobb. Uansett kommer vi ikke utenom at vi må få flere inn i arbeidslivet.

At flere jobber mer og lengre er ikke den eneste måten vi kan dekke den årlige «ekstraregningen» på. Vi kan for eksempel få mer igjen for innsatsen. At vi blir mer produktive. Det er viktig både i offentlig og privat sektor. For å dekke «ekstraregningen» er det spesielt viktig i offentlig sektor. Da må vi være åpne for nye ideer og bedre løsninger, som for eksempel når regjeringen gjennomfører en kommunereform.

Det må skapes flere jobber

Perspektivmeldingen viser at vi har gode muligheter til å utvikle Norge videre som et godt og trygt land å leve i. Men den slår tydelig fast at vi må lykkes godt særlig på tre hovedområder hvis vi skal få til dette:

1. Vi må videreutvikle et trygt arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting. Det må skapes flere jobber.

2. Velstandsveksten må nå frem til alle.

3. Vi må få mer igjen for innsatsen, både i private og offentlige virksomheter.

 

Skal vi klare dette kan vi ikke føre en politikk som tar Norge i revers. Alternativet til at vi endrer oss er ikke at ting blir uforandret. Hvis vi ikke endrer oss vil tjenestene bli dårligere og velferden svekkes.

Vi har alle muligheter til å lykkes, men det krever at vi fører en aktiv politikk som tar Norge fremover.

 

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

4 thoughts on “En trygg fremtid for Norge!”

  1. Skulle ikke ha tatt en ordentlig runde med korrupsjonen i landet? Da ville tallene sett annerledes ut. Du kunne f.eks. hentet 1,8 milliarder fra Stortingspresidenten for hans busjettoverskridelse, og noe av det samme dersom dere ikke hadde levert ut pengene til Hero før flykningene kom. Hva om vi kjørte den gode gamle trauste ærlighet og redelighet? Men da hadde kanksje ikke de søkkrike blitt enda rikere, og Stamhuset hadde antageligvis fremdeles vært litt slitt og slitent. Nu vel… Lykke til med perspektivene.

  2. Hei,
    Det er mye bra i denne Perspektiv meldingen. Og den viser klart og tydelig utfordringene. For dem som vil se. Ser at det tas til orde for høyere skatter av enkelte partier og interessegrupper. Er vel ikke løsningen det. Mye bedre og mer effektivt å se på alt som kan gjøres bedre. Noe som din regjering har gjort på mange områder. Men mye gjenstår,så dere trenger 4 år til – minst.
    1.Offentlige pensjoner. Der bør det settes ett tak. Ingen får mer enn f.eks 500.000 i pensjon fra stat,fylke
    eller kommuner. Og kun 50 prosent av lønna i pensjon. Trenger de mer får de skaffe seg privat
    tilleggspensjon.
    2.Sykefraværet – der sløses utrolig mye. Karensdager samt kun 85 prosent utbetaling når en er syk.
    3.Arbeidsledigheten. Særlig ungdomsledigheten er alt for høy. NAV greier ikke jobben sin,selv om de nå er
    rekordmange ansatte. Det burde engasjeres andre som får betalt en mindre sum pr person de får inn i
    arbeid. Å ha mange dyre statsansatte som også skal ha interne møter,kurs og konferanser,sykefravær og
    uendlige interne diskusjoner duger ikke. Tydeligvis.
    3.Fortsatt kutt innen det offentlige byråkratiet,reduser antall direktorater, flytt ut arbeidsplasser til
    distriktene. Nå sitter Oslo folk 19 arbeidsdager i kø bare til og fra jobb. Boligmangelen i Oslo er prekær.
    I distriktene er det nå ofte nedlegginger og stengte butikker,hoteller og kafeer hvor en enn snur seg.
    (Erfaringen var fra Hardanger nå sist helg. Rett og slett skremmende. Ser ut som om alle i den yngre
    generasjon rett og slett har bare forlatt armoda og reist til Oslo.)
    4.Teater,Opera,andre tilsvarende institusjoner. Kun 6 års kontrakter. Slik det er nå kveles kunst og kultur
    området med skyhøye lønns-og pensjonskostnader. Og bare ett fåtall av alle skuespillere får en slik gull-
    kantet ansettelse. Bedre å la flere slippe til – over 6 år – og så kan de ta lærdommen og erfaringen sin
    med seg i sin videre karriere.
    5.Sette større krav til kommunene om mer effektiv drift. Sammenslåing av kommuner er bra,men det går
    alt for sent. Alle vet nå hvem som bremser den. Skammelig.
    6.Stadig sterkere satsing på SMB bedrifter. La dem få beholde overskuddet i bedriften – skattlegges når
    pengene tas ut som utbytte. Da får en raskere vekst,mer solide SMB bedrifter som da vil ansette stadig
    flere. Og siden de er mer solide,får de lettere lån og leasing.

    Så det er ennå mye ugjort som dere kan gripe fatt i den neste 4 års perioden.
    Stå på!

    Mvh
    H

  3. Hva betyr «En trygg fremtid for Norge»?

    Kjære Statsminister. I din oppsummering fremhever du bl.a. miljø, økonomi og arbeidsinnsats. Disse faktorene er selvfølgelig viktig og lett å være enig i som grunnlag for en trygg fremtid.

    I tillegg til det du nevner er det flere områder som inngår i «en trygg fremtid».

    Et område er vår suverenitet og vår vilje og evne til å ha kontroll på grensen. Gjennom media er vi informert om at vi må spørre EU om anledning til å gjennomføre grensekontroll. For oss legfolk virker det underlig. Som en suveren nasjon må det vel være opp til deg, Regjeringen og Stortinget å overvåke og ha kontroll på våre grenser, eller? Media har også påpekt at det oppholder seg seg flere tusen mennesker ulovlig i Norge. Dette oppleves lite betryggende. Spørsmålet er om vi er herre i eget hus?

    Den etnisk norske befolkningen utgjør i underkant av fire millioner mennesker. Fødselsraten for denne gruppen er slik at den etnisk norske befolkningen er svakt fallende. Befolkningsveksten i Norge må derfor tilskrives innvandring – en kombinasjon av asylsøkere, arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Mengden innvandrere per år er en utfordring. Det er tidkrevende og kostbart å få mennesker med svært forskjellig kultur og språk til å fungere i det norske høyteknologiske samfunnet. Kulturforskjellene og innvandrernes evne og vilje til å la seg integrere gjør det ikke enkelt og det er urovekkende tendenser til mer segregering og et samfunn som beveger seg i retningen av «dem og oss». Arbeidsdeltakelsen er lav og for enkelte grupper katastrofalt lav. Er innvandringshastigheten tilpasset Norges evne til å integrere alle som kommer, eller beveger vi oss bort fra ett felles samfunn og mot et mer segregert samfunn, et «dem og oss»? Er det et politisk ønske om å oppnå en smeltedigeleffekt, eller er det et ønske at samfunnet skal utvikles til et flerkulturelt fragmentert Norge?

    Norge er et sekulært demokrati. Ureformert har religionen Islam elementer som svært vanskelig lar seg harmonisere med norske verdier og sedvane. I mange tilfeller utfordrer mennesker som tilber denne religionen vår kultur og normer. I den siste tiden har debatten om tildekking blusset opp. Mennesker bør vel ikke få anledning til å operere uidentifiserbar i det offentlige rom? Og er det et godt integreringsgrep at private og offentlige bedrifter og institusjoner tillater sine ansatte å benytte arbeidsplassen som reklameplass, prekestol og utstillingsvindu for eget livssyn, politisk ståsted eller religiøs overbevisning? I Norge har alle religionsfrihet. Denne friheten kan benyttes fullt ut i fritiden og i det private. Tildekking er vel ikke et integreringstiltak, men gir mer segregering, avstand utrygghet og mistillit. Religion er privat og bør fortsatt være det. Spørsmålet er om vi i fremtiden skal forbli et sekulært demokrati eller om vi tvinges i en patriarkalsk teokratisk retning?

    Med dette som bakgrunn opplever jeg mer og mer uro for mine barn og barnebarns fremtid. Hvor går Norge? I hvilken retning vil vi styre og bevege det norske samfunnet? Lytter politikerne, som er våre valgte stifinnere i samfunnsutviklingen, nok til den befolkning de er satt til å representere? Det kan virke som om nasjonsbyggingen fra 1814 har stoppet opp og at det nå foregår en dekomponering, bevisst eller ubevisst? Burde ikke spørsmålet om innvandring være et av hovedspørsmålene i den kommende valgkampen og slik at befolkningen involveres i dette viktige veivalget? Eller er spørsmålet for vanskelig og stort for befolkningen og må håndteres av den kulturelle og politiske elite?

    Steinar Sørensen (Medlem av Hadsel Høyre)

Kommentarer er stengt.