Ventetidene er redusert og færre står i behandlingskø
Dokumentasjonen er klar – med Høyre i regjering kuttes ventetiden.
For mange pasienter handler ikke ventetid bare om tiden som går fra besøket hos fastlegen til man får første hjelp på sykehuset.
Mange pasienter har behov for jevnlig hjelp i sykehuset. Noen har oppfølging som varer livet ut.
Da er det utrolig viktig at sykehuset holder avtalene. Pasientene skal få en tid for undersøkelse eller behandling som de kan stole på.
Helsedirektoratet la onsdag frem sin «Utredning av registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten», som helse- og omsorgsminister Bent Høie bestilte i fjor.
Den grundige gjennomgangen av sykehusenes registrering viser at ventetiden er kuttet.
Direktoratet har basert seg på analyser av ordinære ventetidsmål, mål på pasientforløp og journalgjennomganger.
Regjeringens mål har vært å få den gjennomsnittlige ventetiden ved sykehusene under 65 dager.
I fjor visste de offisielle tallene at ventetiden var 60 dager. Resultatene kommer takket være en enorm innsats fra ansatte, men også en tydelig politisk prioritering og klare styringssignaler.
Måten vi måler ventetid på har vært brukt i flere år. Det er ikke grunn til å tro at det er større usikkerhet knyttet til måten vi måler på nå enn i 2012 eller tidligere år.
Likevel har Arbeiderpartiet prøvd å spre usikkerhet om ventetidstallene. De har snakket om såkalte «interne» ventelister og mistenkeliggjort tallene, nesten hver gang nye gode tall er blitt publisert.
Men Bent og regjeringen ville ikke ha noen tvil om dette, og derfor fikk Helsedirektoratet oppdraget om å undersøke registreringen nærmere.
Det har de altså nå gjort.
Konklusjonen deres er «at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned.»
Helsedirektoratets gjennomgang gir ikke grunnlag for påstander om at pasienter blir fjernet fra ventelisten uten at de får den hjelpen de har krav på.
Rapporten viser også at det er medisinskfaglig og teknologisk utvikling som fører at flere pasienter får frist til utredning i stedet for behandling.
Jeg tror vi alle kan være enige om at det ikke er noe stas å vente.
Hvis man er redd for å være alvorlig syk, skaper det utrygghet. Dersom man er sykmeldt og bare venter på en enkel operasjon, skaper det frustrasjon.
Nettopp derfor har Høyre i regjering satset på kortere ventetider fra dag én.
Jeg forstår at det er frustrerende for Arbeiderpartiet å bli minnet på hvor høye ventetidene var, og hvor mange som sto i kø, da Jonas Gahr Støre var helseminister.
Da Høyre kom inn i regjeringslokalene var den gjennomsnittlige ventetiden på 73 dager. 280 000 mennesker stod i helsekø.
Frustrerende er det nok og fordi Jonas Gahr Støre argumenterte som om antallet som står i helsekø var en god nyhet fordi den kom av at vi kunne behandle flere.
Dagens regjering klarer både å redusere køene og ventetiden, og å behandle flere!
Som jeg har vært inne på, er det først og fremst de ansatte i helsetjenesten vi kan takke for dette.
Men de gode resultatene skyldes også nye løsninger. Styrkede pasientrettigheter og en regjering som lar alle gode krefter bidra.
Pakkeforløp er et eksempel på hvordan vi organiserer helsetjenesten annerledes.
Vi har innført 28 pakkeforløp for kreft. Pakkeforløpene gir pasientene en slags billett gjennom heletjenesten. Det betyr at din reiserute er klar. Du vet hva du skal gjennom, når og hvor.
77 prosent av alle kreftpasientene var i et pakkeforløp i fjor. Det gir pasientene og pårørende en bedre hverdag, større trygghet og raskere hjelp.
Likevel er det fortsatt for mange pasienter som venter alt for lenge på behandling.
Det skaper utrygghet for pasienter og pårørende.
Derfor skal vi fortsette å arbeide for å få ned ventetidene.